Å skille søsken

[Anonym bruker]

Min mann har to barn fra før (jenter). De bor hos mor fast nå. Den eldste på 8 år vil gjerne bo hos oss. Hun har mange venner i nabolaget her og trives godt. Kan ofte være vanskelig å få henne hjem til mor etter endt samværshelg. Den yngste på 6 (snart 7) er mest knyttet til mor. Har ingen invendinger mot å være hos oss på samvær og koser seg når hun er her, men det er nok hos mor hun føler seg mest hjemme. Er det da galt av oss å skille disse søsknene så den ene bor hos mor og den andre hos far. Har langhelger fra torsdag tilmandag sammen, annenhver gang hos mor og far. Dvs at det er tirsdager og onsdager de ikke får vært sammen. Jeg vet at barna er for små til å ta sånne valg og at de ikke vet konsekvensen av det. Men kan det være så galt å prøve det for en stund når eldste ytrer et ønske om det? Vil gjerne høre mange synspunkt på dette.

[Anonym bruker]

huff at dere i det heletatt vurderer det synes jeg er trist!

 

søsken er det viktigste man har!!

 

skiller dere barna selv om det bare er snakk om dager, mister de den nærheten de nå har!

 

ta begge i såfall,eller la det vær er mitt råd!

 

 

[Anonym bruker]

Helt enig med anonym 22:41, kunne faktisk ikke blitt mer enig!

 

Jeg mener og at man skiller ikke søsken. Venner kommer ikke framfor søsken og det er et alt for stort tap for framtiden til barna om de ikke får vokse opp sammen.

Å husk; et barn kan ikke ta en slik avgjørelse. Det er ikke snilt gjort å la henne få viljen sin..

[Anonym bruker]

Takk for innspillet. Har fått råd fra helsesøster om å prøve skille de litt i helgene og sånn allerede. Fordi de hemmer hverandre litt og velger og sosialisere seg med kun søsteren sin og ikke med andre. Dette har vært et problem da det har gått utover sosial kontakt med andre en stund.Er et vanskelig valgsom må tas.Men den eldste har et veldig ønske om å få bo her.

[Anonym bruker]

Jeg ville prøvd i en periode for å se. Gjøre det klart for ungene at vi prøver 1-2 mnd med a hun eldste bor hos dere. Så gjør dere alle sammen opp en formening og blir enige om hvordan dette skal fortsette. Hun er jo såpass stor at hun har endel meninger selv, og de bør bli tatt med i vurderingen, hun bør føle at hun blir hørt av dere.

 

Jenta på 11 her i huseter mer hos oss enn hos mor, nettopav den grunn at vennene hennes er her. Merker om hun har vært en uke hos mor, så er hun helt utsultet på vennene sine. Hun er også en pappa jente.

Hun minste på 7 år er mer hos sin mor enn her, for hun er skikkelig mamma jente. Om det passer for alle så er hun på overnatting hos mor osv.

Ungene er hos oss annen hver uke i teorien, men i praksis er det anderledes. Virker som hun eldste blir boende fult her om ikke så lenge. Hun savner å ha vennene sine rundt seg, og ha ett sted hun vil bo. Men hva som skjer får vi nesten se på. Nå får ungene lov til å være der de vil om det passer for den andre foreldren (nattevakter, kveldsvakter osv )

[Anonym bruker]

Helsesøster ditt og helsesøster datt. Man skiller ikke søsken. Søsken er det viktigste man har. Hvis de klarer å lage et godt forhold som barn har de hverandre til døden skiller dem av (ulikt ekteskap). Sosialisering med andre vil komme naturlig etter hvert.

[Anonym bruker]

Jeg har selv en åtteåring. De er ikke i stand til å se konsekvensene av sine ønsker og valg. Her må dere være kloke og tenke langsiktig. Hva er viktigst, de vennene hun har nå eller søsteren sin som hun skal ha et (forhåpntligvis) nært forhold til resten av livet. Jeg er 100% negativ til å skille søsken.

[Anonym bruker]

jeg syns ikke man skal skille søsken!!! min mor og far gjorde det med oss, og den søsteren som vi ikke bodde sammen med fra jeg var 10 år har jeg svært lite kontakt med. selv om det bare er ett år mellom oss vi bor i samme fylke og vi har barn på samme alder. yngste min på 2 år har hun fortsatt ikke sett. Jeg ser ikke på henne som min søster men en litt fjern slektning

 

Kan jo hende at vi hadde mistet kontakten uansett, men jeg velger å tro at det hadde med oppveksten vår å gjøre. mine halvsøsken har jeg meget god kontakt med... og slik skal det ikke være!

 

konsekvensene på langsikt bør dere tenke på.... og ikke veie venner høyere enn søsken...

 

Hva sier mor til barna om dette forslaget da?? håper dere lar være å dele søskenparet!

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det ikke er bra å skille søsken sånn i bunn og grunn.men jeg kan heller ikke forstå at 2 dager uten søskenet kan ha så mye og si. De får jo 5 dager sammen uansett. Hvis vi merker at det går utover dem så blir det selvfølgelig ikke noe av. Vi veier ikke venner høyere enn søsken.Men eldstejenta har ikke klart å få seg en vennekrets hjemme hos mor og vi merker at hun syns det er vondt. Ofte spør hun om å fåkomme til oss når hun egentlig skal være hos mor.Da kommer hun som regel alene og er et par netter hvis det passer seg sånn. Hun koser seg veldig, er blid og fornøyd. Og en ting er søsken.hvorfor kan ikke hun få bo hos den forelderen hun føler seg mest knyttet til? Er ikke det egentlig også ganske viktig? At du føler deg hjemme der du bor? Hun har aldri slått seg helt til ro på det stedet moren har valgt å flytte til ogdet gjør det jo bare enda vanskeligere for jenta. jeg forstår at søsken er viktig.men er det viktigere enn barnets trivsel da?

[Anonym bruker]

jeg er enig med deg, anonym 0820.

Og et annet spørsmål siden søsken er så UTROLIG viktig... vår datter og min manns sønn ser hverandre ca 33% av tiden, hvordan skal det gå med dem? Kanskje min manns sønn burde bo mest hos oss, sånn at de blir nærmere knyttet sammen?

Finnes mange måter å løse ting på

[Gjest]

Jeg tror ivertfall ikke noe på at søskenkjærligheten blir sterkere av at man ikke tar individuelle hensyn. De er ikke siamesiske tvillinger som er avhengig av hverandre 24 timer i døgnet. Hvis dere prøver den ordningen du skisserer tar dere hensyn til hvert enkelt barn. Tar signalene på alvor og gjør et forsøk. I motsatte vei så får ikke eldste ønsket sitt oppfylt kun fordi hun har en lillesøster. Ja det blir det sikkert mye gode følelser ut av.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Er det d ikke greit å fortsette med å ha jenta ekstra de dagene hun spørr? Irriterer meg at man alltid skal få det til å høres ut som barnets beste.. Det er vel like mye far og stemor som ønsker dette? Er lett å fyre opp slike følelser på et lite barn og gjøre dem til riktige..

 

Ikke skill dem, selvfølgelig overlever de, men en av dem vil alltid føle seg utenfor. Hvorfor henne og ikke meg? Man vil alltid gjøre noe annet de dagene man har en og ikke to, da vil den andre føle seg utenfor.. Hadde det vært to "halvsøsken" ville de vært vant til det fra fødselen, men siden de har vokst opp sammen til nå, vil de merke det. Rart hva barn kan tenk når de blir eldre..

 

Mine fire barn er veldig sammensveiset. Når de to eldste reiser bort annen hver helg, blir det såre følelser. Særlig hos nr tre som savner nest eldste bror. Og når de kommer hjem, er de veldig opptatt av hva vi har gjort uten dem.. Til og med spist middag hos min manns foreldre kan gjøre dem lei seg fordi de ikke var med.

Jammen ikke lett. Og de er vant til dette fra de var ett og fire år. Men de har hverandre og det er viktig.

 

Du synes sikkert ikke dette gjelder dere, er ikke likt. Kanskje får dere barn sammen, skal da den ene være mer sammen med disse enn den andre?

Hadde det vært en mulighet å dele 50/50 med begge? Da blir det likt i all fall. Dere har også en plikt ovenfor jenta å "mote" henne opp når hun skal hjem til mamma. Være posititve og ikke omfavne denne tristheten hun føler. Da vil den forsterkes. Jeg moter alltid mine gutter opp når de skal dra, selv om de overhodet ikke vil, føler de seg ok når han henter dem, som oftes..

 

 

 

[Anonym bruker]

Altså det går vel begge veier? Uansett så får ikke ungene vært med på alt begge steder? Og det er jo overhode ikke sånn at vi oppmuntrer jentas negative følelser om å reise til mor. Men som sagt så er hun veldig ensom der og savner vennene sine. Dette er som sagt ikke den eneste grunnen. Hun er veldig pappajente og det har hun vel alltid vært. Vi har også fått et veldig godt forhold og vi respekterer hverandre. Folk sier hun blomstrer oppnår hun er her. Dette er IKKE fordi hun har det vondt hos mor. Men jeg tror kanskje hun følerseg mer hjemme her. Jeg så også at noen mente at vi burde gå for begge barna. Hvorfor skal vi det? Minstejenta har jo funnet seg veldig til rette i sitt nye hjem. Hun trives der.Skal vi da ta fra henne det? Hun har det heller ikke vondt hos oss, men er vel mer ei mammajente. Er det virkelig sånn at man ikke kan ta hensyn til det enkelte barn når det er snakk om søsken?

 

Hi.

[januarsurprise]

Jeg er i utgangspunktet negativ til å skille søsken. Men nå er det engang slik at vi mennesker er forskjellige, og det er ikke sånn at man kan behandle alle likt uten å ta individuelle hensyn. I Barnelova §31 står det at barn skal bli hørt i denne sammenghengen. Den loven er jo ment for å sikre barns rettigheter. Det er allikevel de voksne som skal ta beslutningen, men det er viktig at barnet selv blir hørt. Det er jo heller ikke irreversibelt og prøve ut noe slikt, så det går jo an å prøve for så å gå tilbake til det opprinnelige dersom det skulle vise seg å ikke fungere. Det virker jo som dere gjør dette pga hensyn til barnet, og det er jo den beste intensjonen man kan ha. Lykke til!

 

PS: Jeg synes det er svært kritikkverdig i de tilfellene hvor mor og far blir enige om å "få" et barn hver for sin egen del.

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

uansett hva dere pakker det inn i, å skille søsken er ikke bra!!

så lenge det ikke foregår misshandling elller omsorgssvikt..

 

men HI det virker som dere har bestemt dere så hvorfor gidde å dra i gang en debatt??

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke ok å skille søsken. Derimot burde ikke det ene søskenet sitt ønske "ødelegge" oppveksten til det andre. Fra barna er 7 år har de rett til å si sin mening- det betyr derimot ikke at de har krav på å få det som de vil.

Om ikke moren vil gi fra seg omsorgen til dere må dere til retten. Selv med en uttalelse fra barnet tror jeg nok ikke dere vin gå seirende ut. Barn skifter fort mening og har ikke grunnlag for å se hva det hele utfallet vil bli. Mange barn gråter både når de skal til samvær og når de drar, det betyr derimot ikke at de har det fælt. Selv om barnet sier det vil bo hos dere kan det hende hun sier noe annet til moren.

Jeg kan ikke se noe problem med å opprettholde dagens ordning å la barnet komme ekstra om hun ønsker det.