jada sånn går nu dagan Skrevet 20. februar 2009 #1 Skrevet 20. februar 2009 har en samboer som er narkoman, han er inne på avrusning nu. jeg trenger noen å prate med som er igjennom det samme, eller som har vært det.. er så deprimert og tom for tia.
Monajenten Skrevet 20. februar 2009 #2 Skrevet 20. februar 2009 Jeg har ikke gått igjennom det samme, men jeg vil gi deg en god klem. Hvis du likevel er interessert i å prate, så er jeg tilgjengelig. Skjønner at du er deprimert og tom, det må være en forferdelig vanskelig situasjon å være i. Du er tøff som holder ut, og sikkert en kjempegod samboer og kjæreste!
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 20. februar 2009 #3 Skrevet 20. februar 2009 Sender deg en klem. Har "dessverre" ingen erfaring omkring dette - men bare si ifra om du vil prate for det Lykke til!
mamman_til _♥♥♥♥♥ Skrevet 20. februar 2009 #4 Skrevet 20. februar 2009 huff, du kan ikke ha det enkelt!! har en narkoman bf til mine to eldste barn.. men måtte kutte kontakten for 7 år siden da han ikke klarte å slutte.. håper din samboer har mere vett i hodet!
jada sånn går nu dagan Skrevet 20. februar 2009 Forfatter #5 Skrevet 20. februar 2009 e så tom... har liksom bare setta mitt på vent nu i flere år. har to unga. har da nu funne ut at jeg er medavhengig og at det faktisk e like mye en sykdom... ganske tøft å innse det. at det faktisk har gjort meg syk. har bare skyvd alle mine følelsa til side i flere år....
Monajenten Skrevet 20. februar 2009 #6 Skrevet 20. februar 2009 Huff, det må være en fæl følelse du sitter med inni deg. Men prøv å tenke på at han endelig får hjelp, og at det venter bedre tider for dere.
Gjest Skrevet 20. februar 2009 #7 Skrevet 20. februar 2009 Høres trist ut. Klem til deg! Har du sjekket om det fins noe slags tilbud i kommunen din? Psykolog eller telefonlinje eller noe..? Lykke til!
jada sånn går nu dagan Skrevet 20. februar 2009 Forfatter #8 Skrevet 20. februar 2009 bor i en liten kommune så e ingenting her. e ikke nok at han får hjelp... jeg trenger å hjelp. har innsett det først i de siste dagan. ganske tøft å faktisk innse at man ikke e så sterk. å blir litt fortvilt når jeg får høre at jeg er tøff som holder ut. men syns faktisk at jeg skulle gått for lenge sia. trur forholde til slutt blir sykelig...
mamman_til _♥♥♥♥♥ Skrevet 20. februar 2009 #9 Skrevet 20. februar 2009 ring lege i morgen du å forklar situasjonen du, h*n kan henvise deg til psykolog:) ikke vær redd for å søke hjelp nei..! masse lykke til!)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå