Jeg gråter for ingenting,og har null tålmodighet

[Hormoner i fri flyt :-)))]

Føler meg helt merkelig,har ingen tålmodighet med verdens skjønneste treåring-han er såååå snill og grei og jeg er likevel sur når det blir litt rotete rundt han.... Er jeg ikke sur,så gråter jeg strie strømmer-uten noen som helst grunn!!

 

Utrolig slitsomt,er 34+3 idag. Har vært syk m influensa siden forrige tirsdag, er kvitt feberen,men sover så snart jeg har sjansen-og nå er jeg helt ustabil i psyken.

 

Var på ekstra sjekk hos jordmor på helsestasjonen i går pga jeg synes magen min er mindre-og hun målte mindre mage,men mente det ikke var grunn til bekymring og at det var fordi jordmødrene måler forskjellig... Uansett om hun var raus m målebåndet så ble det en cm mindre mage-så nå er jeg bekymret likevel!

 

Huff for et roteinnlegg-griner for det også...God helg!

[*Trollmor* fikk en gutt <3]

Bare ta det helt rolig.. Det er ikke unormalt å være litt hormonell av og til (eller hele tiden) Jeg begynte å grine i går fordi samboeren sa slutt til meg.. Jeg plaget han vist litt siden jeg lå og rugget på sofaen så hele sofaen gynget.. hehe.. Hva er det å grine for da? Skjønte liksom ikke noe selv, Hadde jeg vær oppegående hadde jeg gitt han en lusing og sakt slutt selv.. hehe .. men det tenkte jeg ikke på en gang..

 

Eller så giner jeg fordi ungene ikke hører etter første gang jeg sier noe til de.. (hvilke unger gjør det da liksom?) men det er nok bare fordi vi er så slitne i tilleg til at kroppen ikke takler alt mulig på en gang..

 

Nå for tiden gleder jeg meg bare til ungene skal legge seg.. Høres jo forferdelig stykt ut, men.. Gleder meg til den dagen jeg har overskudd til de igjen.. De er jo så utolig søte å gode.. Huff dette er ikke lett altså..

 

Men det kommer seg nok igjen skal du se..

 

Jeg er 34+5 i dag så vi er jo nesten like langt på vei vi da. Og du skal bare se at din lille har det helt fint selv om magen virket mindre..

 

God helg til deg også..

[Gjest]

tror det her er helt normalt er selv 34+6 idag og nå dro barna til sambo hjem fra samvær med oss, og jeg forguder ungene, men gud så godt å få litt ro rundt seg også.. kjenner jeg har mer enn nok med mi som bor her fast om dagen. så jeg gleder meg vanvittig til jeg har masse overskudd til alle disse fire igjen på vårparten de fortjener virkelig litt mer fra meg, men kan ikke gi noe jeg ikek har å gi. heldigvis så er sambo blitt flink til å skjønne hvordan jeg har det, så han trår til ekstra nå som jeg bare er grinete og lei meg..

 

skal ikke være lett å ha barn og være gravid, mye som skal ordnes og en kropp som hindrer meg da går det til slutt på psyken ..

 

MEN jenter vi har ikke lenge igjen, snart får vi se de nydelige energitapperene våre, og da skal du se at denne stunden er mer eller mindre "glemt"

 

lykke til de siste ukene, håper dere alle får en strålende fødsel