Jeg greier ikke elske mannen min:(

[Anonym bruker]

Jeg er så fortvila, har ikke greid å føle noe for min mann på svært lenge. Vi har vært gift i 6 år og vi har alltid slitt med det fysiske....jeg greier ikke ha sex med han eller være intim på andre områder. Nå er det sikkert 3 måneder siden sist vi hadde sex:( Vi har ikke barn sammen ennå, men har ønska oss det helt siden vi ble gift...desverre uten resultat. Har vært gjennom 3 prøverørsforsøk og nå vet jeg ikke om jeg greier mer. Vet rett og slett ikke om vi kan fortsette å prøve lenger heller pga av at vi ikke lever som kjærester lenger. Vi er ufattelig gode venner da, og samarbeider veldig godt sammen. Vi har det koselig sammen også, men gnisten er borte....og det har den vel egentlig vært i flere år.

 

Jeg er så redd for å miste han, han er min beste venn.....men jeg savner noe mer...savner en kjæreste...en jeg vil ligge tett inntil. Mannen min er verdens snilleste og jeg føler meg råtten for at jeg ikke greier å gjengjelde hans følelser for meg........vi har prøvd ekteskapsrådgivning, vi har dratt på fereier sammen....ingenting hjelper:( Jeg greier ikke at han tar på meg, synes ikke han er noe tiltrekkende....synes bare han er snill og en god venn. Han sier at han ikke kan leve i et sånnt ekteskap, men at han elsker meg.......og vil ikke miste meg.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke leve sånn, og jeg vil ikke miste han. Jeg går å krangler med meg selv konstant og greier aldri å ta en beslutning:(....Blir jeg hos han må jeg leve med savnet etter en kjæreste, men sette pris på hans vennskap og håpe at det kan utvikle seg til å bli et kjæresteforhold etterhvert, går vi hver til vårt før vi eventuelt får barn har vi frihet til å starte på nytt...men jeg er så redd for det- tenk viss jeg ikke finner noen, tenk viss jeg angrer:(.......Jeg er så lei meg!!!

Noen gode råd?

[Anonym bruker]

Kunne skrevet dette selv bortsett fra at jeg på sett og vis elsker mannen min men er ikke tiltrekt av han. Hadde vi ikke hatt de 2 barna vi har så hadde jeg nok dratt men jeg velger og bli for de for vi har et godt forhold men fungerer mest som venner. Ta en pause fra hverandre på noen mnd og se om du savner nærheten eller vennskapet.

[hanne_mor]

hei... det høres ut som om du kanskje kunne trenge å få litt avstand fra forholdet deres, jeg er lei for å si det.

jeg kommer fra et forhold hvor jeg har prøvd og prøvd å få mannen min til å godta meg, og å bare elske meg for den jeg er uten å måtte kjempe for det hver dag...jeg føler jeg må gjøre meg fortjent til hans kjærlighet ved å tjenestegjøre i vårt forhold.

vi har hatt så mye problemer rundt dette at jeg har mistet meg selv på veien, og står nå helt på kanten til å gå fra ham.

 

vi har et felles barn, og han har en sønn jeg er blitt veldig glad i. derfor er det enda værre å innse at dette forholdet aldri kan bli noe mer...

men det er viktig at du tør å tillate deg å kjenne på din egen lykke....er du ulykkelig og ikke elsker mannen din, skylder du deg selv å prøve deg på egenhånd! du kan fremdeles ha et fint vennskapelig forhold til mannen din etterhvert! dere har jo prøvd masse for å tenne gnisten, men det har ikke hjulpet...dere har vært gode mot hverandre, og du sier han er din beste venn, jeg syns du skal tenke litt på hva du gjør mot ham også...

han blir med deg i håp om at det kan komme en dag hvor du finner ut at du kan gjengjelde det han føler, men det virker som om du allerede vet at det ikke vil skje..ville du ikke unnet ham å hatt det godt å bli elsket i et forhold?

jeg syns du skal ta tyren ved hornene, og bryte forholdet.

vær ærlig mot deg selv og mannen du er glad i..men gjør det nå, før det plutselig har gått seks år til...

jeg har levd av og på i dette forholdet i snart tre av fem år....og tro meg, det blir ikke bedre av å gi deg selv sjans på sjans til å føle noe du ikke gjør..desverre fungerer ikke kjærlighet slik.

kanskje du prøver å overbevise deg selv om at du ikke trenger mer?

men dere to må tørre å se videre fra hverandre, du må slippe taket i det trygge med bestevennen din, og lete etter mannen som får hjetret ditt til å galloppere, og magen til å knyte seg.

lykke til