skal man sette alle sine behov til side bare fordi man har fått barn?

[Anonym bruker]

hva har dere "gitt opp"?

[Anonym bruker]

 

Jeg ga vel ikke opp noe. Eneste jeg ga opp var å ha hest da jeg fikk barn nr to. Det ble litt mye jobb i tillegg til vanlig jobb og to barn.

 

Hadde en mann som stilte opp som fedre skal, og jeg hadde derfor bra med tid til meg selv

[Anonym bruker]

Jeg ga opp veldig mye etter at barna kom.

Ikke alt, men mye.

 

Og det er ikke noe offer, men naturlig for meg. Mitt liv er ikke bare mitt liv lengre.

 

[Anonym bruker]

Jeg har gitt opp alt, ikke for barna, men for mannen. Gjør alt jeg kan for å få det tilbake nå som det er slutt, men jeg har vendt meg til et liv som ikke inkluderer meg.

[Anonym bruker]

Jeg tror barna har godt av å ikke bli dulla med og bortskjemt og føle at de blir konger og dronninger i livene sine. Du vil bli en bedre mor for dem når du får møtt dine behov, barna merker om du har det godt eller ikke, og det preger dem myyye mer enn hva vi tror tror jeg. Men jeg tror ikke man skal slite seg ut på jobb og sånne ting som gjør at familien kommer bak i rekken. det er jeg sterkt imot.

[Anonym bruker]

Kan ikke si jeg har satt alle mine behov til side, men mine behov har rett og slett forandret seg...

Jeg har større behov for å samle familien rundt meg og ha det hyggelig en lørdags kveld enn å gå på byen/fest.

Jeg har større behov for å ta en tur i skogen med familien, grille pølser på bål og kose oss sammen enn å gå på cafe men venninner.

Jeg vil heller være hjemme og leke med barna en onsdags ettermiddag enn å trene.

Sånn kan jeg fortsette i det uendelige...

 

Det jeg har "gitt opp" er mye av alenetiden jeg hadde før, men jeg ser ikke på det som noe offer, bare en helt naturlig utvikling ettersom barna har kommet.

Jeg går fremdeles til frisøren, jogger en tur i skogen etter barnas sengetid, møter venninner for å spise middag/gå på cafe med jevne mellomrom osv.

 

Livet går i faser, akkurat nå er det barna og familien som står i fokus.

[Gjest -<<-]

Selvsagt skal man ikke det.

 

Jeg er en anelse mindre impulsiv og sover mindre.

[Anonym bruker]

Ikke alle behov, men mange av dem kan man godt sette til side synes jeg.

[Miss Foster]

Man skal ikke sette sine behov til side selv om man får barn, men jeg tror nok at når man velger å få barn så vet man samtidig at livet blir forandret. Så man gir avkall på en del som man før kanskje tok for mer gitt, og man får andre nye ting i tillegg i livet sitt som gjør at det blir like rikt som før.

 

I hvertfall ser jeg det sånn. Er ikke like enkelt å stikke ned på puben på en lørdagskveld nå, eller på kino for den saks skyld, MEN savner heller ikke muligheten til å være så impulsiv nå som før. Nå er det kanskje Kaptein Sabeltann på film på teven og en 3 åring som kommer opp i senga mi på lørdagskvelden fordi han har hatt en lei drøm, og ettersom jeg har valgt å bli MOR så synes jeg faktisk at det er mye bedre )

[Anonym bruker]

Hvis man føler at man gir avkall på noe ved å bruke mindre tid på venner, mindre penger på seg selv, mindre tid på festing,- vel, da har man kanskje valgt å få barn litt for tidlig..Dette er ting som nødvendigvis må prioriteres bort NOEN GANG;- sier ikke man skal slutte med alt, men litt mindre av det må det bli,- hvs ikke, hvilke annen tid skal man bruke på barnet?? Døgnet får ikke fler timer etter at barna har kommet, og skal man tilbring noen timer pr dag sammen med barna så må det nødvendigvis gå med tid man før brukte på annet..Ikke alt man gjorde før er særlig lurt å ta med barna på heller.....

 

Jeg prioritere annerledes, men bortsett fra søvn så får jeg da dekt alle mine behov..Visst har jeg noen gang LYST itl å gjøre ting annerledes, men ikke alltid det passer seg på grunn av barna., og da bare er det slik. Like blid....Jeg bare lurer på, de som lever akkurat som før, gjør de samme ting som før de fikk barn,- NÅR er de sammen med barnet da? Enten så tar de med barnet på alt de gjør av shopping, kafebesøk, vennindebesøk osv (noe som kan bli veldig passivt og kjedelig for barnet etterhvert) eller de har jevnt og trutt barnevakt (eller faren har de halve tiden) eller de har sluttet og jobbe og bruker "jobbtiden" på barna og det som før var fritid, er fortsatt fritid, det vil si fri fra barn????

 

Det er jo mange her inne som sier at "de lever som før, forde de vil ikke slutte å leve og være seg selv fordi de har fått barn"......Og da bare lurer jeg,- NÅR har de tid med barna hvis de ellers gjør som før???