Herreguuud for en trass!

[ღhælgelainnღ]

Yngstemann i huset, ei jente på nesten 3 år, har et utrooolig temperament. Hun er sta som et esel og har et fryktelig trass. Hun skal gjøre ALT selv, det er en ting. Men alt hun skal gjøre, skal være en kampsak. Vi bruker såå mye tid og energi på å få henne til å gjøre ting og til å si i fra om ting hun IKKE kan gjøre og få. Hun hylskriker i flere minutter, kan sitte rett opp og ned på gulvet og bare ule. Spesielt på morgenen når ting må gå litt raskt unna, er hun helt håpløs. Vet ikke hva det skyldes, men hun må alltid lage en scene ut av alt. Hun skal erte storebroren sin, krangle med han og ta fra han ting som han driver med. Bare for å lage bråk virker det som. Noen ganger får jeg mest lyst til å stenge henne inne på et lydtett rom, for hun går oss virkelig på nervene med sitt sinne og trass.

 

Er det flere der ute som har barn med tilsvarende trass og hvordan takler dere hverdagen med deres barn? Jeg føler meg helt utslitt etter ei helg hjemme med barna. Vi prøver virkelig å aktivisere dem, sette dem i gang med lek eller å finne på ting sammen med dem. Men så lenge de to er i samme hus, blir det som regel bråk og krangling. Kan ikke huske sist vi hadde en hel dag sammen som bare var fredelig og koselig. Som regel lengter jeg etter at mandagen skal komme, så jeg får dratt på jobb og få litt voksen tid uten barn som slåss og skriker. Hjelp, hva skal vi gjøre?

[Gjest]

Minsta på snart 2 år har et vanvittig trass og gir seg skjeldent uten en skikkelig kamp.

 

feks. når vi skal skifte bæsjebleie, da må hun protestere, vri seg og vræle litt, når vi skal i bilen må hun stp litt i bro, hyle og vræle litt, når vi skal kle på i barnehagen for å dra hjem må hun lage ei scene...på b utikker lager hun også gjerne litt leven. De andre to har da had sitt trass de også, men ikke slik som dette her.

De er nok født med sin egen personlighet, så får vi håpe de bruker staheta og trasset til noe positivt etterhvert.

 

Det som funker her er å oversee det og forholde seg helt rolig og nøytral, da gir hun seg til slutt, "duller" vi eller blir fortvilt så er det som bensin på bålet.

 

[ღhælgelainnღ]

Det er sant det du sier, det hjelper hvis vi ignorerer henne og går fra henne. Men noen ganger fortsetter hun å skrike og vræle selv om vi går bort. Spesielt når vi har litt dårlig tid, så vet hun å utnytte dette og lager noen voldsomme scener ut av små filleting. Hun hyler bare hun får "feil" skje til yoghurten, eller feil kopp til melka. Ikke alltid jeg har tålmodighet til å være helt rolig da nei.. Hun kan virkelig provosere en gråstein.. Men håper at dette vil snu seg og at hun kan bruke sin egenvilje til noe positivt senere i livet.

[Gjest]

hahaha...må le her, hun er akkurat som minsta, jeg går å håper hun ska vokse det av seg snart. Tida vil vise, de gjør som regel det.

 

Minsta har noe dårlig språk enda, har mange ord, men hyler når hun blir fustrert og nekter å si hva som er galt. Hvordan er språket på jenta deres?

[nybebis]

Hehe, ser ut som minsten vår er på vei dit også. Han lå her på gulvet å sparket med armer og bein i 40 min (!) fordi han ikke fikk det han ville.

Når han var ferdig, og forstod at han ikke kom noen vei med trassen, var han blid som en sol og tøyset og tullet som om ingen ting var skjedd...

[*Athena* Lucas,englepia+Dani!]

Eldste min er også utroooolig sta, hærregud.

Vi innførte "slemmestolen" i helga som var. En liten krakk i gangen der vi setter han om han er slem/hyler/trasser o.l. Han blir 3 år så det betyr 3 min der (sett på nanny ja..) Det funket etter 1 gans bruk det:) Hylte i 1/2 min, så sa han "æ e ferdig.." Og hele denne uka har vi ikke brukt slemmestolen. Men slår han seg vrang får han en advarsel og om han ikke hører etter blir det på stolen. Kjedelig å sitte der vet du.

[ღhælgelainnღ]

Hun har ganske bra språk og skjønner stort sett alt vi sier til henne. Hun uttrykker seg også veldig godt og svarer tilbake ganske skarpt. Hvis jeg f.eks. sier hysj til henne når hun skriker, så svarer hun tilbake "ikke hysj på meg", eller ikke snakk til meg, eller ikke se på meg. Så dette er ei frøken som vet hva hun vil. Men det med slemmestolen skal jeg teste på henne. Vi har brukt trappa på eldstemann når han gjør noe galt. Da må han sitte i trappa i gangen i 5 minutter, eller til han har roet seg ned. Det funker på han hver gang, selv om det heldigvis er sjelden han er umulig.

[Gjest]

Huff, høres ut som gutten min som blir 3 år i april. Fy, for en stahet. Han er nå inne i en "rolig" periode, men når han er i sin "dårlige" periode så er det nummeret før jeg legger han ut på finn.no.

Nå er de jo så store at de skjønner litt mer. Jeg merker veldig stor forskjell fra bare 3 mnd tilbake og til nå. Nå forklarer jeg han f.eks at det ikke bare er han som får lov til å åpne døra. Selvfølgelig blir han illsint, men jeg sier at sånn er det bare og overser han, da gidder han ikke å hyle så lenge.

 

Han har også begynt å snakke tilbake. F.eks hvis jeg sier "det er mamma som bestemmer det", da sier han f.eks "NEI, det er ...... (navnet sitt) som bestemmer".

Synes han svarer akkurat som jeg gjorde da jeg var 14 år. Jeg vet at han lærer en del av en gutt på samme alder i bhg. Har hørt at han gutten har snakket sånn og plutselig en dag begynte sønnen min å snakke sånn også.

 

Han snakker veldig bra og han forstår veldig mye, så jeg vet at han skjønner hva jeg mener.

 

Har deres unger ritualer ? Hvis jeg f.eks skrur av et lys, et lys som han som regel pleier å skru av, så blir han sinna, går inn på rommet, skrur på lyset igjen også skrur han det av igjen.

[ღhælgelainnღ]

Her er det ritualer så det holder. Hvis jeg f.eks er så uheldig å slå på lysbryteren på badet og egentlig hun skal gjøre det, så slår hun av lyset for deretter å slå det på igjen. Vi har også noen ritualer med å slå på lyset i gangen når vi kommer hjem fra barnehagen. Noen ganger vil storebror erte litt, så da skrur han på lyset før hun får muligheten og da blir hun helt gaaal. Hylskriker og skal slå av og på et par ganger, bare for å demonstrere

[Gemini77]

Unnskyld at jeg sier det, men det er SÅ GODT å lese at andre sliter med det samme.. Plutselig begynte vår sønn som blir 3 år neste uke å trasse og bli fly forbannet for alt mulig. Startet for 3 uker siden, og nå er alt bare kaos hjemme. Prøvde å innføre "time out" hvor han må sitte på trappe trinnet i 3 min, men han bare sparker og slår og løper av gårde. Jeg må holde han nesten i bakken for å holde han på plass, og det kan jeg ikke gjøre. Har prøvd å bare sette han tilbake i det uendelige så han skjønner at det ikke er en vei utenom, men vi har holdt på i over 1 time uten at han jenker seg.. Så jeg har begynt å sette han på soverommet våres, og at han får lov å komme ned igjen til oss hvis han roer seg og sier unnskyld. Men han blir så forbannet, og river neste rommet fra hverandre og slår meg i ansiktet og nekter å være på rommet uansett... Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. En ting er å ignorere trass, men når det gjelder at han slår og prøver å ødelegge ting så må man jo sette grenser.. hva gjør man??? Blir gal og gruer meg nesten til å komme hjem fra jobb om dagen nå...