Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #1 Skrevet 19. februar 2009 Vært sammen i 5år og har en datter på 4år sammen. vi har kranglet fra vi ble sammen, mye fra og til. Han ville jeg skulle ta abort men godtok at jeg ikke gjorde det tilslutt, men han kan finne på å si at jeg skulle tatt abort når han er sinna. Han slenger mye dritt til meg når vi krangler, han mener han bare blir så sinna på meg.Han bruker alt som han vet er sårende for meg og han bruker ting mot meg når jeg forteller ting som plager meg. Jeg var på sykehuset med datteren min fordi de hadde hørt bilyd på hjertet og ville ta en helsjekk av henne, han ringte ikke engang og hørte hvordan det gikk, spurte så vidt når han kom hjem også. Hunden vår har vært syk og da har han ringt opp til flere ganger for å høre hvordan det går, føler han bryr seg mer om hunden en oss. Han sier selv at vi er viktigere en hunden men sånn føles det ikke ut, han dro fra oss på julaften også. Vi har snakket sammen nå og vi begge er veldig glad i hverandre men vi kan ikke si at vi elsker hverandre som det er nå, han håper at han kan si det etterhvert.Jeg sa til han at jeg ikke orker å bli slengt mer dritt til og da sa han at han skulle skjerpe seg men at jeg måtte slutte å starte kranglene.Han kunne ikke si at han klarte å la være å slenge dritt. Han har ikke god kontakt med familien min heller og skal ikke være med oss til syden i sommer da vi skal feire mormors 70års dag. Jenta mi har sagt flere ganger i det siste at "mamma er stygg" noe han har hørt at pappan har sagt til meg. Han er blitt mye flinkere med jenta vår nå men jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, får heller ikke penger av han om jeg er helt blakk og det plager meg for han kjøper klær osv. Hva skal jeg gjøre?
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #2 Skrevet 19. februar 2009 ut fra det du skriver vil du nok aldri bli lykkelig med han.. jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men følg hjertet ditt! lykke til:))
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #3 Skrevet 19. februar 2009 Siden du spør; nei, jeg ville ikke fortsatt å være sammen med en slik mann. Dere elsker hverandre ikke og han er en drittsekk. men, så er han jo barnet ditt sin far- det kompliserer alt. Så- oppsøk familievernkontoret er mitt råd. Du bør ikke la deg tråkke slik på. skjønner det er vondt for deg. Håper alt løser seg til det beste for dere alle tre
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #4 Skrevet 19. februar 2009 Tusen takk for svar, føler at jeg ikke blir lykkelig med han vi vil forskjellige ting her i livet.Jeg vil gifte meg få flere barn osv ,men han er ikke sånn og vil ikke ha barn på lenge.
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #5 Skrevet 19. februar 2009 Jeg hadde ikke godtatt noe av dette jeg, men det er jo meg. For meg er det helt grunnleggende at man bryr seg om hverandre og viser omsorg og kjærlighet. Å si at du skulle tatt abort er det samme som å si at han ikke vil ha sitt eget barn, det er jo helt hårreisende. Jeg har vært i et destruktivt forhold i et par år, vi har et barn sammen. Det er vanskelig å bryte, fordi man hver dag "tåler litt mer", det blir normalt for deg, på en måte, selv om det er veldig galt sett utenfra, så godtar man det fordi man er så vant til det, og så kan han strekke seg litt lengre, gjøre noe som er ennå verre, og du tøyer dine egne grenser litt lengre samtidig... Hvis du ønsker å bli hos denne mannen så må du sette opp helt konkrete regler, han kan ikke snakke respektløst eller nedsettende til deg, verken når dere er alene eller ennå verre, sammen med datteren deres. Dere må finne et alternativ til å krangle. Stopp krangelen umiddelbart, gå til hvert sitt rom for å roe dere ned og diskuter problemet saklig og rolig. Vis at dere er glad i hverandre hver dag, mange ganger om dagen, med ord og kjærtegn, det hjelper faktisk følelsene.... Ønsker deg lykke til, uansett hva du velger:)
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #6 Skrevet 19. februar 2009 ut i fra det du skriver her så virker det som om det vil bli vanskelig for deg å bli lykkelig med han. kanskje det er bedre for dere å bare være venner eller at dere bor litt fra hverandrem men er fortsatt sammen så kanskje får han tid til å føle hva du egentlig betyr for han. han burde ha bryd seg mer om datteren sin når det viste seg at det kanskje var no sikkelig ille med henne, men takk gud det var det heldigvis ikke! Hvorfor vil han ikke være med på 70årslag, det blir jo nesten en ferie på dere begge.han kan jo være med for din skyld for det hadde jo vært koslig for deg å ha med typen din. Ja du skal ikke akseptere at han slenger dritt om deg eller til deg. det er jo ikke no koslig for deg å høre at datteren deres hører di stygge tingene han sier om moren hennes.men det er lettere for deg å snakke til henne enn det er å snakke til han tydligvis hvordan er det når han er blakk gir du han penger da? å hvis du gjør det så kanskje du skal slutte med det siden han ikke vil gi deg no når du er blakk. hvorfor er han så vanskelig mot deg har han no han skjuler??
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #7 Skrevet 19. februar 2009 Jeg ville aldri blitt sammen med en slik man. Hvorfor i all verden er folk så lite kritiske i valg av partner?
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #8 Skrevet 19. februar 2009 Tusen takk for svar det hjelper:) Jeg vet at han ikke klarer å slutte å slenge dritt til meg fordi han blir så sinna og har kort lunte til meg.Han får dårlig samvittighet etterpå og sier unskyld men det sitter fortsatt i meg for det, han blir så sinna at han ikke vet alt han sier.Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.Ja det blir som en ferie for oss og mormor bet for meg og jenta vår så en billig ferie blir det, men han sier han ikke føler seg vel med familien min. Det er nok som hun ene sier her at man tåler mer for hver gang, det har gått så langt at vi til og med har sloss og jeg sliter med depresjon og med dårlig selvtillitt så det blir ikke bedre av at han er sånn mot meg.Jeg kan slenge dritt og bli fort sur men sier ikke i nærheten av det han sier.
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #9 Skrevet 19. februar 2009 Vi har bodd fra hverandre i et halvt år, det er nå 1 år siden og da savnet vi hverandre veldig.Flyttet sammen igjen og da gikk det ikke lang tid før all kranglingen startet igjen.
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #10 Skrevet 19. februar 2009 uff a meg det skal ikke bare bare være(";) har han adhd? typen min oxo kan si mye han ikke mener når vi krangler, men jeg sier ikke like my dritt som han kan si jeg holder meg sånn at ingen skal bli såra for å krangle må vi vel i ny å ne, men det er vel en grense for hva man sier til hverandre
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #11 Skrevet 19. februar 2009 Jeg begriper ikke hvorfor noen kvinner blir tiltrukket av eller vil være sammen med og beholde slike menn. Hvordan kan man sette seg selv så lavt? Hvor er selvrespekten? Integriteten?
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #12 Skrevet 19. februar 2009 Alt jeg trengte å lese for å kunne svare deg var: "Vært sammen i 5år og har en datter på 4år sammen. vi har kranglet fra vi ble sammen, mye fra og til. Han ville jeg skulle ta abort men godtok at jeg ikke gjorde det tilslutt, men han kan finne på å si at jeg skulle tatt abort når han er sinna." Det høres ut som en mann uten empati, og jeg ville kommet meg vekk jo før jo bedre. Og jeg er ikke en av dem som alltid sier dette til folk her inne, men han der høres ikke god ut. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #13 Skrevet 19. februar 2009 Du skal gjøre som hun andre sier. Følg hjertet ditt. Les ditt eget innlegg og lat som om du aldri har sett det før. Hvordan svar vil du gi "henne"? Din intuisjon om "hennes" situasjon vil nok være den rette!
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #14 Skrevet 19. februar 2009 Etter at han han sagt mye dritt så har han dårlig samvittighet og når han dro på julaften gråt han og var lei seg mente at han ikke kom til å noen gang tilgi seg selv, så han har vel litt empati men ikke alltid.Han mener jeg er hypokonder også til tider fordi jeg klager en del pga hodepine,migrene mm..er så sliten av dette forholdet men det er ikke bare å flytte heller for vi eier hus sammen.
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2009 #15 Skrevet 19. februar 2009 Når jeg leser innlegget så ville jeg rådet til og forlate han, innerst inne føler jeg at jeg bør gjøre det ikke minst for datteren min men det er ikke lett.Han har sagt at han vil få det til å fungere men nå har vi prøvd i 5år så da tenker jeg kan det bli bra noen gang.
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2009 #16 Skrevet 20. februar 2009 Det er helt forferdelig å være så usikker på hva jeg skal gjøre, jeg dro til en i familien for en uke siden for at jeg ikke orket mer dritslenging, måtte ha en pause men da savnet jeg kan og dro tilbake igjen, kan ikke det være et tegn på at vi bør være sammen? Det plager meg så mye at han sier så mye vondt til meg også når jenta vår er tilstede, han klarte og si hvor syk jeg var i hodet og hvor fæl jeg var foran alle på en coop obs butikk og det har han gjort offentlig opp til flere ganger, føler meg krenket og veldig flau.Det er ikke mange ganger det har skjedd men han blir så forbanna på meg sier han. Vi kan ha det koslig sammen også men det er så mye jeg savner. HI
Shamandalie Skrevet 20. februar 2009 #17 Skrevet 20. februar 2009 Du spør,jeg svarer... NEI! Jeg dro fra "denne" mannen for 4 år siden, har ikke angret en dag. Okey,kanskje noen ganger i nær ettertid av bruddet, da jeg var lengst nede å virkelig trodde på all dritten han hadde pakka full hue mitt med. Jeg var stygg å fæl,ingen andre enn han ville ha meg, jeg burde være glad som var så heldig å ha han. Det verste var vel kanskje at mora hans titt å ofte sa seg enig med han... Det med den offentlige nedverdingen handler om at han TROR han får kontroll over deg,men det folk tenker er: stakkars dame,håper hun kommer seg unna i tide... MEN den store forskjellen er jo at vi ikke hadde barn sammen da. Så jeg skjønner jo at det er mange ganger verre for deg å bare dra enn det var for meg. Men bare husk at ingen barn har det bra hvis de vokser opp med ullykkelig foreldre. Alle blir sinte og frustrerte på samboern sin, men man kaller ikke hverandre slike ting allikevel.
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2009 #18 Skrevet 20. februar 2009 Han slenger dritt, gidder ikke bry seg med å høre hvordan det går med deres datter på sykehus, reiser fra dere på julaften, gir deg ikke penger, osv. Nå har vi hørt bare din versjon av saken, men slik du forteller den er det sjokkerende å høre. Hvilken oppvekst er det for en jente å høre at moren blir behandlet slik av pappaen? Du skal ikke la deg fornedre på en slik måte! Har du familie, venner, hva synes de? Kan de hjelpe deg til å komme ut av dette?
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2009 #19 Skrevet 20. februar 2009 hei dere virker som et par som ikke har forstått hverandres "kultur" som er med dere fra barndommen av. du virker som en hel person, mens han har noen skader. det kan virke som om at han kanskje ikke har fått så mye kjærlighet i sin barndom, eller kommer fra et hjem som har skadet ham og ikke lært ham hvordan man skal elske sin livsledesager. dette er bare en følelse jeg får når jeg leser innlegget ditt. det er selvfølgelig ikke riktig at han skal oppføre seg slik mot deg og deres barn. så om du skal være i dette forholdet må han innse at han har problemer han må ta tak i. hvis det er slik at følelsene hans sitter fast i ham så må han mest sannsynelig få hjelp til å innse at det ligger noe tilbake i tid som han trenger hjelp med å få rettet opp i, og dette kan kanskje en familieterapaut belyse for ham, slik at han kan få hjelp fra en spesialist på området. dette er ingen enkel sak.. det kan være at du og din samboer bør være i fra hverandre i denne prosessen, slik at dere ikke skader hverandre mer slik at dere ikke klarer å reparere forholdet pga ord som aldri kan tas tilbake. det som du og han bør tenke på er jo at deres datter kan få samme problemet som han har fordi hun ser ut til å vokse opp i et hjem slik hennes far har gjort..... datteren deres kan få problemer med å forholde seg til menn, og hun vil mest sannsynelig søke seg en mann i voksen alder som er lik sin far og tro at man skal finne seg i å ha det slik. men jeg anbefaler deg ikke å bryte forholdet med ham, men gi deg selv et pusterom i den tiden han får hjelp med sin barndom og til at han får hjelp til å forstå hvordan relasjoner i en familie skal være. nå vet ikke jeg om det er slik at det er hans barndom som har ødelagt ham slik, men det antar jeg du vet. folk blir ikke slik som han er uten at det er en grunn for det i alle fall....... men det er aldri din feil! lykke til
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2009 #21 Skrevet 20. februar 2009 Hvorfor godtar du å bli trakasert av han? Dere elsker ikke hverandre og dere krangler hele tiden, han liker bikkja mer enn han liker deg! Tror forholdet er dödfödt jeg! Kaka er at han slenger ut av seg at du skulle tatt abort! Er han helt koko eller bare meget umoden? Synes virkelig ikke du skal väre lei deg for at han ikke blir med på 70 års turen! Det hadde nok ödelagt hele opplevelsen for både deg og resten av familien! Og siden du spör, jeg hadde IKKE fortsatt i den relasjonen!
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2009 #22 Skrevet 20. februar 2009 Har du tenkt på at grunnen til at han er sånn, er fordi du ikke tok abort når han ville det? Det er tydelig at han husker det meget godt.... Han kommer alltid til å være slik, så jeg syns du burde gå fra han.......
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2009 #23 Skrevet 20. februar 2009 Etter det jeg har lest.NEI NEI NEI NEI OSV. Hadde aldri villet mitt barn så vondt som å bo sammen med en slik dritt.Gå fra han finn igjen selv respekten !!!
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2009 #24 Skrevet 20. februar 2009 Kan vel være fordi jeg har vært kontrollerende og sjalu i i starten av forholdet vårt.Føler jeg har gjort at han blir så sinna.Han er stort sett blid så det er jeg som er mest sur i forholdet, vi krangler jo ikke hver dag men han slenger sånn dritt 1 gang i mnd men da er det oftest jeg som starter krangelen og det kan være for småting.Kanskje vi bare ikke passer sammen?han sier jo at han ikke vet om han klarer å slutte å slenge dritt hvis jeg starter å krangle og orker ikke mer drittslenging etter 5 år.
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2009 #25 Skrevet 20. februar 2009 Når du blir fortalt lenge nok at det er din feil at han behandler deg sånn så begynner du etterhvert å gjenta det for deg sjøl. Det er tydelig i innlegget ditt over. At du var sånn eller sånn i begynnelsen av forholdet er bare noe han skylder på for å slippe å ta ansvar. Du burde virkelig komme deg bort, om du ikke klarer det for din egen del så må du gjøre det for dattera di. Ellers vil hun lete opp en sånn mann til seg selv når hun blir eldre. Det er fakta. Ikke vær svak som han vil, men kom deg vekk og la noen andre slite med ham.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå