Ville dere fortsette å være sammen med denne mannen?

[Anonym bruker]

Vært sammen i 5år og har en datter på 4år sammen.

 

vi har kranglet fra vi ble sammen, mye fra og til.

Han ville jeg skulle ta abort men godtok at jeg ikke gjorde det tilslutt, men han kan finne på å si at jeg skulle tatt abort når han er sinna.

 

Han slenger mye dritt til meg når vi krangler, han mener han bare blir så sinna på meg.Han bruker alt som han vet er sårende for meg og han bruker ting mot meg når jeg forteller ting som plager meg.

Jeg var på sykehuset med datteren min fordi de hadde hørt bilyd på hjertet og ville ta en helsjekk av henne, han ringte ikke engang og hørte hvordan det gikk, spurte så vidt når han kom hjem også.

Hunden vår har vært syk og da har han ringt opp til flere ganger for å høre hvordan det går, føler han bryr seg mer om hunden en oss.

 

Han sier selv at vi er viktigere en hunden men sånn føles det ikke ut, han dro fra oss på julaften også.

 

Vi har snakket sammen nå og vi begge er veldig glad i hverandre men vi kan ikke si at vi elsker hverandre som det er nå, han håper at han kan si det etterhvert.Jeg sa til han at jeg ikke orker å bli slengt mer dritt til og da sa han at han skulle skjerpe seg men at jeg måtte slutte å starte kranglene.Han kunne ikke si at han klarte å la være å slenge dritt.

 

Han har ikke god kontakt med familien min heller og skal ikke være med oss til syden i sommer da vi skal feire mormors 70års dag.

 

Jenta mi har sagt flere ganger i det siste at "mamma er stygg" noe han har hørt at pappan har sagt til meg.

 

Han er blitt mye flinkere med jenta vår nå men jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, får heller ikke penger av han om jeg er helt blakk og det plager meg for han kjøper klær osv..

 

Hva skal jeg gjøre?er jo glad i han.

[Anonym bruker]

Hvordan kan du være glad i en slik mann?

Aldri i livet om jeg ville kastet bort mitt å mitt barns dyrbare liv på en slik idiot!

[Anonym bruker]

Mitt råd er at du går fra han. Du kan umulig være lykkelig med en slik mann. Det vil bli veldig tøft i en periode, men etterhvert vil du finne ut at dette var det beste.

For min del tok det ett år før jeg klarte å glede meg over ting etter bruddet. Jeg savnet han, (de gode dagene, de gode stundene) Men jeg har vist hele tiden at jeg gjorde det riktige.

I dag er jeg lykkelig alenemor

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

 

Det er vanskelig å være så usikker selv om jeg vet innerst inne at jeg bør gå, vi eier hus sammen så det er ikke så lett men har snakket om at jeg kan finne en leilighet i mens evt.

 

Jeg dro til mormor for en uke siden for å lette tankene litt og da savnet jeg han og ville raskt tilbake tenker da at det må være en grunn til det?

 

Han har også sagt at jeg er syk i hodet og hvor fæl jeg er foran folk i butikker som coop obs, følte meg så utrolig flau etterpå.

 

Jeg er ikke den letteste å være sammen med heller men føler ikke jeg fortjener dette, jeg er deprimert til tider og sliter med mye spenningshodepine og migrene, han mener jeg til tider er hypokonder og jeg føler ikke han forstår.

 

Når jeg drar og ikke er sammen med han så tenker jeg alltid at jeg burde gjort sånn og sånn og at vi får det bedre hvis vi skjerper oss, men det går alltid tilbake til krangling.

 

huff det er så vanskelig å være så usikker hele tiden og ikke vite hva jeg skal gjøre.

[Anonym bruker]

Du minner meg om meg selv for noen år siden,,,

 

Det virker jo som om du egentlig ser at det er ikke helt som det skal være,,,MEN du klandrer deg selv og- tar på deg endel av skylden...og som du sier du savner han og lengter tilbake...MEN det kan like mye være en vane..at du savner hjemmet og alt det du er vant til.

 

 

Jeg burde selv ha gått fra han jeg var sammen med, men gjorde det ikke...men til slutt var han utro..og da ble det brudd..når jeg fikk det hele på avstand så såg jeg at jeg burde ABSOLUTT ha gått før.....

 

Desse episodene du nevner med å kalle deg ting forann andre og at barnet hører og hærmer...det er veldig trist å lese...man skal ikke trenge å oppleve slike ting...

 

At han fortsatt kan bruke det mot deg at du skulle tatt abort bør virkelig få opp øynene dine...man sier da virkelig ikke sånt når man tross alt har fått et barn sammen...

 

Nei kjære deg...livet er for kort til å kaste det bort på mennesker som ikke fortjener en.....håper du kommer igang med et nytt liv uten denne mannen- det fortjener du.