Jeg irriterer meg grenseløst over de med friske barn!!!

[Linn og gullet]

De som har hatt barnevakt masse, sover natta igjennom og klager når barna blir tette i nesa!

 

Gutten min har medfødt hjertefeil, myke bronkier og alvorlig astma. Han er snart ett år, og på dette året har vi vært masse innlagt på sykehus, og vi foreldre har ikke sovet en hel natt..utenom de tre nettene han lå på overvåkning etter hjerteoperasjonen, for da kunne vi ikke være hos han.. Det er kun en bestemor som kan passe han, men hun tør ikke, fordi hun er redd han skal bli syk av noe slag når han er hos henne.. Han er ganske så tynn, og vipper hele tiden frem og tilbake i vekta, så vidt han holder seg unna sondemat..

 

Så når foreldrene drar på weekendturer når babyen er et halvt år, eller fester, og sover ut dagen etterpå kjenner jeg at jeg blir irritert! Eller de som klager over at folk kommenterer at barna er litt runde, så gnager det veldig!

 

Huff, er vist utrolig irritert nå, drittlei sykdom! Nå har jeg og pappan blitt syke, han med kyssesyke og jeg har 40 i feber...bare det som skulle mangle eller???

 

[Gjest Siklerotte]

Folk klager alltid - sånn er det med den saken. Folk flest tenker ikke på at det kanskje fins en annen som er i en verre situasjon enn dem. Ganske så naturlig. Skulle du tenkt slik - skulle du heller ikke skrevet dette klageinnlegget. Du har det jo definitivt mye bedre enn veldig mange andre.

[Libido-]

Det finnes alltid folk som har det værre. Alt er relativt.

Selvfølgelig skal man sette pris på tingene man har og være glad for at man er friske.

Men synes ikke du har noen rett til å bli irritert på folk som tar seg en ferie eller weekend.

[Reveenka]

Ikke rart du føler stor frustrasjon, og ikke rart den kanaliseres mot foreldre som klager over snørr i snuta for å si det sånn..........

 

Dere lever med daglig angst for livet hans, slikt tar på - man blir sårbar og irritabel - og redd.

 

Går ut fra at de to kranglerne som har svart deg ikke har den minste anelse om hva du og din familie gjennomgår.

[KaMa]

Du syns ikke noen har rett til å bli irritert på folk som tar seg en ferie eller weekend? Det var en utrolig rar holdning.

Irritasjon er en følelse og ganske ofte irrasjonell, og er det noen som virkelig er berettiget irrasjonelle følelser så er det folk som ikke får nok søvn og tilstrekkelig med hvile.

 

Ellers, HI, syns jeg overskriften din var uspiselig.

At dere er i en vanskelig situasjon bør du ikke ta ut på andre, som har friske barn. Selv om man har friske barn kan man ha andre utfordringer i livet, som også kan være tunge.

[miapia]

Det er helt greit at du får ut litt frustrasjon. Setter ting litt i perspektiv for oss andre.

 

God bedring. Godt med ei bestemor som kommer på besøk og ordner litt for en syk familie... får dere hjelp sånn?

[Linn og gullet]

gikk nok litt over stokk og stein når jeg skrev dette innlegget, fortjener så absolutt all kritikk! Er nok mest misunnelig.

[dete]

Jo, men med god grunn! Hva med å la bestemor passe han av og til og dere legge dere inn på et hotell i nærheten? Da er det jo bare å ringe dere hvis han bli syk... Virker som dere kunne trengt litt alenetid, ALLE trenger det, friske unger eller ei!

[Gjest]

Vi som har friske barn bør vel være takknemlig over det, og de fleste av oss er det, men vi må faktisk få lov til å ha en og annen dårlig dag vi også.

 

Føler med deg, og har forståelse for frustrasjonen din....du må gjerne irritere deg for min del...og jeg irriterer meg også sikkert over helt banale ting.

 

 

[Gjest]

Ikke ta innover deg de syrlige tilbakemeldingene, jeg forstår at det du skrev kom ut av frustrasjon, er mye rart som kan komme ut da. Det er lov å synes at ting er urettferdig.

 

[TrustNoOne (but Me)]

Jeg har overhodet ingen planer om å unnskylde meg for at barnet mitt er friskt. Om det er irriterende - vel, det er revnende likegyldig for meg hva andre folk finner på å henge seg opp i. Bruk heller energien på andre ting.

[M@mm@ til mine barn]

Dere er nå to. Det er flere alenemødre her inne som har funksjonshemmede barn og må ta dem helt alene. Uten barnevakt.

[M@mm@ til mine barn]

Trykte litt for fort.

 

Men det er ikke lett uansett. Blir en syk så er det ikke noe å gjøre noe med. Men det å ikke ha avlastning er det som er verst. Ingen vil passe på ungen din og en får aldri fri. Og ber en om hjelp fra det kommunale så har de ikke ressurser til det. Fint lite hjelp å få i dette landet.

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Skjønner veldig godt at du blir frustrert......og jeg er nok ei av de du hadde blitt irritert på da jeg har verdens friskeste og enkleste jente (bank i bordet) .

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

KaMa, det er beundringsverdig hvordan ikke klarer å sette deg inn i andres situasjon.......det må være befriende å være så usympatisk ;-)

[Lektor Doppler med tillegg]

Selv synes jeg gravide som syter på slutten av svangerskapet er uspiselige. Skulle gladelig gått, tung diger og fæl frem til termin i stedet for å få en prematur baby 12 uker før termin. Og den saken kommer jeg visst aldri over. Misunnelig er jeg også, på de som fikk fullført svangerskapet.

[nicknavn]

Skjønner at du er sliten og ikke helt liker de som klager over småting.

Mangel på søvn, engstelig for hva som blir det neste, osv, osv, kan gjøre enhver tullete og da kan mange tanker komme, som man ikke vil tenkt om alt var iorden. Klart livet blir satt i perpektiv når barna våre blir syke og at tanken på om dette vil gå bra er slitsom.

Men jeg syns det er litt dumt at du skal la irritasjon din gå utover de som har friske barn og som kan leve et normalt liv, med normale aktiviteter. De kan ikke la vær å leve fordi andre har syke barn.

Din irritasjon vil ikke blir bedre om du tenker på det støtt, kansje du kunne latt den energien gå til noe annet.

 

Hilsen en med sykt barn selv og som har 3 års erfaring med nattevåk, tilsyn og medisinering på natten.

 

[☆Lady Ma Ma☆m/påfyll:)]

Ta den energien som du bruker på og irritere deg og misunne andre og bruk den på deg selv og dine.

Gagner dere bedre det.

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Først når jeg leste dette innlegget ble jeg nokså frustrert over det du skriver.. men etter å ha lest det om igjen, og PRØVD å sette meg inn i din situasjon, så forsto jeg mye bedre innlegget ditt.....

 

Jeg kan selvfølgelig bare prøve å tenke meg hvordan du har det... Og utifra det du skriver, så lever du med en hard og vanskelig hverdag.. med mye slit, engstelse og null pause. Jeg personlig tror ikke jeg hadde taklet en slik hverdag. Så all ære til deg!

 

Blir fremdeles litt lei meg når jeg leser at du irriterer deg grenseløst over oss som har friske barn. Vi kan da ikke for at vi har vært så "heldige", for å bruke et rart ord.. ikke misforstå!

Du er heldig som har en liten gutt som sikker er verdens nydligste lille skatt.. dere har bare vært så veldig uheldig med at han skal være såpass syk:(

Vi som har friske barn, må jo leve som at vi vil... og om vi skulle brukt all vår tid på å tenke på alle som har det verre, så hadde vi virkelig slitt med å nyte livet vårt, og våre barn...

Jeg føler ufattelig med deg, og synes verden er urettferdig!!

 

Men ikke bruk tiden og energien din på å irritere deg, være sint på og "hate" oss som har friske barn... For oss kan en hverdag der barnet er syk (forkjølt,influensa osv) føles slitsom og tung, nettopp fordi vi ikke er vant til det.. Du vet nok hvordan jeg mener.....

 

Det som gjør at jeg forstår en del hvordan du har det, er at jeg har opplevd å hatt et "sykt" barn. Langt i fra like alvorlig som deg, og heller ingen kronisk sykdom. Men for MEG føltes det som verdens undergang, pga. at jeg var førstegangsmor og uvitende, ikke fikk noen som helst informasjon og hjelp..osv.. Dette var den dagen de fant ut at jenta mi hadde hoftedysplasi, 2 dager gml. JA EN BAGATELL.. men de 5 mndr så misunna jeg alle som hadde friske barn..

Alle som kunne kose med babyen HELT inntil seg, (gråt mange tårer for dette) uten en svær pute som låg i veien.. Alle som slapp å stresse livet av sg med å finne klær som kunne passe, ikke enkelt med et putebarn. Alle som slapp hylinga hver gang et bleiestell var over, og puta nok engang måtte på igjen.. alle blikkene fra andre som lurte på hva slags "fæl" greie jeg hadde tredd på barnet mitt... Alle nettene med luft i magen, og overgulping pga. en pute på jenta mi som presset sånn på magen hennes...Og ikke minst.. alle bekymringene mine for om at hun ikke ble frisk av puta, og deretter da måtte gipses osv =(

 

Uff ja .. kunne holdt på lenge..=/

Dette innlegget skulle ikke handle om meg... ville bare forklare litt at jeg vet på en liiiiten måte hvordan du har det...

 

Hang in there!!! Nyt hver slitsomme dag... så mye som du klarer! Prøv å let rundt deg etter en måte du kan få litt avlastning på....

Gutten din er heldig som har en mor som deg!!! =)

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

( endel skrivefeil her.. litt ivrig:P )

[Daisy-doo]

En dag når ting har roet seg hos dere, når gutten deres viser fremgang...ja, så vil du plutselig oppdage pur glede og lykke over livet. En mamma som kjemper for sitt barns liv vet så inderlig hvor sårbar man er. Du vil sette ekstra pris på de små, men likevel store ting. Prøv å legge bitterheten vekk, selv om det er forståelig at du har den, den opptar unødvendig mye energi...men det vet du nok. Lykke til til hele familien ----(--¤

[Gjest]

Jeg har selv et barn som er handikappet og er totalt avhengig av rullestol. Skjønner hva du mener "Linn og gullet" men alle har hver sin hverdag. Du har det faktisk mye bedre enn mangen andre så det blir litt feil at du skal klage også....

[Brava]

Slitsomt for deg og dere. Håper gutten din klarer seg bedre etterhvert og at hjerteoperasjonen var vellykket. Dakkar liten, tøff start på livet..

 

Ta vare på hverandre og lykke til videre. Deres egen sykdom går nok fort over. Sånt som skjer. Ikke mist motet, stå på.

[FerdigFødaForAlltid]

Alle er seg selv nærmest. Sånn er det bare. Jeg skjønner at du sliter, for vi har slitt mye selv med syke barn, men jeg hadde aldri funnet på å irritere meg over de som har friske barn og klager over tett nese og lite søvn. Jeg unner ingen å ha syke barn til enhver tid, og syns folk som stort sett har friske barn (og dermed kanskje ikke har allverdens erfaring med det å ha syke barn, og kanskje krisemaksimerer litt hvis det først er noe) må få lov til å klage litt de også, uten at jeg føler for å ta det personlig. Og jeg er forøvrig enig med en over her at overskriften din er usmakelig, selv om jeg skjønner hva du mener.

[aanonym]

Jg er helt enig med KaMa. Selv om man har friske barn så kan det godt hende man har andre bekymringer i livet som er vel så ille. Jeg antar du klarer å forestille deg hva det kan være.