Gjest Skrevet 19. februar 2009 #1 Skrevet 19. februar 2009 Bare et generelt spørsmål.... Men klarer dere dere fint alene? Åssen er hverdagen liksom? Økonomi osv? Kanskje teit å spør om men.....
Alenemamma :) Skrevet 19. februar 2009 #2 Skrevet 19. februar 2009 Her går det veldig fint egentlig:) Marcus går i bhg og storkoser seg, jeg holder på med lappen, når den er i boks blir det jobb:)De dagene han har fri koser vi oss hjemme:) Da kommer nok økonomien til å bli litt bedre:) Vi er en lykkelig liten familie:) Med masse hjelp fra bestemor:)
winneboo Skrevet 19. februar 2009 #3 Skrevet 19. februar 2009 Jada det går helt fint økonomien er trang, blir max en liten shoppingrunde på sommeren, ikke ellers i året(til meg selv altså) Men nå går jeg på skole da. Når jeg jobbet hadde jeg mye bedre råd. Hverdagen er ganske rutinestyrt og slik må jeg ha det for å ikke slite meg ut. Nå har jeg kjæreste som er her hver helg, så sånn sett har jeg et lite lyspunkt i enden av uka. Når jeg var singel var det mange triste kvelder alene, greit at man bør like seg i sitt eget selskap, men man blir jo lei av det å. Jeg er hvertfall ikke glad i å bo alene, og gleder meg til den dagen vi blir samboere. Har bodd nok alene i mitt liv føler jeg..hehe
Gjest Skrevet 19. februar 2009 #4 Skrevet 19. februar 2009 Oki, det høres jo kjempe greit ut det da!! Godt du får masse hjelp fra bestemor da... Godt å ha de rundt seg! Trives du alene?
Alenemamma :) Skrevet 19. februar 2009 #5 Skrevet 19. februar 2009 Ja det er veldig mye hjelp i besteforeldre:) jeg trives egentlig ganske godt, er av og til det blir ganske slitsomt med en trass i hus, men utenom det går det bra:) Blir ensomt i bland, men nå vet jeg ikke bedre, da jeg og bf ikke var sammen.. Er du alene eller på vei til å bli?
Gjest Skrevet 19. februar 2009 #6 Skrevet 19. februar 2009 Charlie23; Hmm bor du i Oslo? Kjedelig at det er trangt med økonomien da. Men det blir jo bedre når du jobber.. Var du alene føre ungen din ble 1 år? Hvor gammel er han/hun nå? Godt at du har noe å se frem til i helgene da. Vil nok tro det er veldig ensomt på kveldene noen ganger som du sier. Jeg aner jo ikke åssen det er, jeg ble bare litt nysgjerrig på åssen dere alene mammane klarte dere osv. Nå bor jeg i Oslo, og vil tro det ikke er så lett å være alene mamma her!!!
Gjest Skrevet 19. februar 2009 #7 Skrevet 19. februar 2009 trullemulle;) : Ja hvis han er trass vil jeg tro det kan bli slitsomt inni mellom!! Så dere har ikke vært sammen siden han ble født? Det må ha vært slitsomt noen ganger.... Får man feks bostøtte når man er alene? Jeg er ikke alene, heldigvis, men man vet jo ikke hva som skjer! Er i den situasjonen at jeg ønsker meg et barn til når den tiden er inne for det, ikke akkurat nå, men en gang senere. MEN det vil ikke min kjære, så jeg er veldig fortvilet... Nå er jeg 26 og han 40, han sier det holder med 1;)
winneboo Skrevet 19. februar 2009 #8 Skrevet 19. februar 2009 Jepp bor i Oslo, har meget høy husleie. Men så flyttet jeg inn her sammen med en tidligere kjæreste, så da var det jo bare halvparten på hver. Da det ble slutt ville jeg ikke flytte, for da hadde jeg trossalt flyttet fra hjembyen min, ville ikke utsette datteren min for enda en flytting. Så da har vi blitt boende, selv om det er veldig dyrt. Men det går rundt da, jeg har bare ikke råd til å unne meg noe ekstra. Vært alene siden 3 uker etter fødsel jeg. Nå er datteren min 3,5 år. Jeg syns det er mye lettere å være alenemamma her i Oslo, enn hjembyen min. Kanskje fordi i hjembyen min møtte jeg mange fordommer fordi jeg var "tenåringsgravid" og så alenemor blæ jaja her i Oslo driter alle i hva andre har gjort og hvorfor, de godtar hverandre for den man er. Hvertfall det inntrykket jeg har fått fra de menneskene jeg har møtt i hovedstaden Dessuten kan jeg være anonym her, i hjembyen min visste alle alt om alle og det gikk alltid rykter(som sjeldent stemte) Like it, love it her
Alenemamma :) Skrevet 19. februar 2009 #9 Skrevet 19. februar 2009 åå, kanskje du bare skal gi han litt tid, kan jo være han forandrer mening:/ Nei man vet jo aldri hva fremtiden bringer:/ Hvor gammel er sønnen din? Ja man får bostøtte jeg får 2400, hjelper masse:) lest om noen som får opp i 4000.. spørst hvilke kommune man bor i.. Vi var aldri sammen, vært gode venner i 6-7 år, Så ble jeg gravid og han pottasur.. Slitsomt er det, men jeg overlever:)ble mye bedre når han begynte i bhg ,han er 19 mnder så han kjedet seg veldig hjemme med mamma:) hehe
Tøysetipp Skrevet 19. februar 2009 #10 Skrevet 19. februar 2009 Jeg klarer meg fint alene. Er student og får stønader ol. samtidig som jeg jobber. Hverdagen kan være hektisk, men stort sett så går det greit. Vi har det faktisk veldig fint, vi to. Det som har vært den største omveltningen å omstille meg fra og leve et familieliv til å klare alt på egenhånd. Jeg savner tilhørligheten og samholdet. På en annen side har det og blitt alenemor gitt meg større pågangsmot til å klare de målene jeg har setter meg for å skape et best mulig hjem for datteren min og meg. Det meste går seg til, og det blir en hverdag det også. Vær flink til å be om hjelp når du er sliten, fokuser på at du skal gjøre det beste ut av situasjonen. Det var forresten ikke teit å spørre om. :-)
Gjest Skrevet 19. februar 2009 #11 Skrevet 19. februar 2009 trullemulle;) Han har sagt han ikke vil ha fler, uansett!!! Hmmm Gutten min er 7 mnd... hmmm så dere var aldri sammen? Han ville ikke ha barnet? Tar han ansvar nå da? Ja vil tro det ble bedre når han begynte i BHG, de trives jo veldig godt med andre barn da!!
Gjest Skrevet 19. februar 2009 #12 Skrevet 19. februar 2009 Charlie23: Jeg skjønner du ikke ville flytte noe mer da... Det hadde ikke jeg gjort heller!!! Men hvor mye er det du betaler i husleie egentlig da? Får jeg spør åssen hjemby du kommer fra? Kjenner til problemet om hjemby... Jeg ville heller aldri flyttet tilbake dit. Her i Oslo kan man leve godt uten at noen egentlig bryr seg om hvordan du lever!!! Så jeg er enig med deg der....
Gjest Skrevet 19. februar 2009 #13 Skrevet 19. februar 2009 Tøysetipp: Godt å høre at dere har det fint og det vil jeg tro dere har og!! Ja jeg ser for meg at en sånn forandring kan være veldig tung, fra å gå fra familie til å bli alene om ting. Det må jo være en stor utfordring? Tanken på at man skal få alt til å gå rundt.... Nå er jeg jo ikke alene da!!! Men man vet jo aldri... Jeg er egentlig veldig redd for å bli alene! det skremmer meg litt...
AneB Skrevet 19. februar 2009 #14 Skrevet 19. februar 2009 Wow, tøysetipp! hvordan får du tid til å jobbe og studere og være aleinemamma? Jeg er alene med datteren min på 2 og et halvt. Har vært alene hele tiden, syns det var tragisk i begynnelsen, men nå stortrives jeg. Har ikke mye familie rundt meg, da jeg flyttet 50 mil (til pappaens hjemsted) for at han og barnet skulle ha mulighet til tett kontakt. Jeg stortrives som aleinemamma, det er langt mellom de ensomme stusselige kveldene, men jeg trives godt i eget selskap Jeg skulle gjerne hatt en jobb ved siden av, økonomien blir litt trang. Men de helgene barnet er hos pappaen sin, trenger jeg til å hente meg inn igjen på studiene og å rett og slett koble av.
<3Lykkelig<3 Skrevet 19. februar 2009 #15 Skrevet 19. februar 2009 Ja jeg er 100% alenemor, hverdagen er tøff iblandt, men sånn er det jo bare.. Joda klarer meg mer enn bra nok økonomisk, skal ikke klage jeg
winneboo Skrevet 19. februar 2009 #16 Skrevet 19. februar 2009 Jeg betaler 13 000 i husleie. Jeg kommer fra Sandefjord, men flyttet til Oslo for snart 2 år siden. Og har store planer om å bli her en god stund til
Gjest Skrevet 19. februar 2009 #17 Skrevet 19. februar 2009 Charlie23 Å herregud, 13000 er mye i husleie her!! Det må jo være stor leilighet da? Da er det jo godt du får støtte ved siden av da..... Ja jeg kommer til å bli her og en stund! Eller for alltid kanskje, flytter nok ikke tilbake til der jeg kommer fra nei!!!
<3Lykkelig<3 Skrevet 19. februar 2009 #18 Skrevet 19. februar 2009 Jeg har vært alene siden jeg var 4 uker på vei... Exen ville ikke jeg skulle beholde, så jeg valgte å gjøre det slutt og heller bli alene. Nå er snuppa mi allerede rukket og blitt 14 mnd, tiden går så altfor fort.
Jeg har nå 2 sjefer i huset. Skrevet 19. februar 2009 #19 Skrevet 19. februar 2009 Har akkurat blitt alene med 2 barn. En på 4 og en på 1 år. Har ikke fått noe støtte enda. Akkurat søkt. har mye hjelp fra bf og familie. Så jeg lider ingen nød. Gjør alt det jeg pleier. Bf er mye sammen med barna.
Tøysetipp Skrevet 19. februar 2009 #20 Skrevet 19. februar 2009 Det har gått veldig fint altså. Jeg har jo en barnefar som er meget tilstedeværende i hennes liv. Men, det er helt klart en omveltning til livet, men det har vært positive sider ved dette også. Jeg vet jeg klarer meg på egenhånd, og jeg klarer meg gjennom mye. Hadde en dødende mor i samme momang. Det fikk kanskje fokuset litt bort fra det å være alene. I etterkant har jeg selvsagt følt på det å stå på egne bein, både uten min ektemann og mor. Man blir sterk, og man blir mer selvsikker. Det er klart det skremmer vel alle å bli alene, også er noe med at når det ikke finnes en annen utvei, så leter man etter løsninger. Det blir redningen å tenke fremover og bare la tiden være god. Is i magen og tålmodighet. Etter hvert får man nye rutiner på ting og man ser at det slett ikke er så verst. Jeg gikk inn med en innstilling om at selv om det er så greit per nå, så gjorde jeg dette for å få det bedre. Det skjer ikke mirakler eller over natten, men sakte men sikkert så ser ting lysere ut. Får håpe du ikke havner i den situasjonen og at dere finner en løsning dere begge kan etterleve. Og om du skulle bli alene så skal du se det går bra også. AneB: Jeg har to studiedager i uken + mye selvstudie.
winneboo Skrevet 19. februar 2009 #21 Skrevet 19. februar 2009 Tja får ikke så mye billigere her i området, med mindre jeg vil gå ned på antall kvm og standard. Men jeg har strøm og parkeringplass i husleia, så syns ikke det er altfor galt. Bor på 90 kvm. Får kun vanlig OS og så har jeg måtte ta opp studielån for å greie meg.
Gjest Skrevet 19. februar 2009 #22 Skrevet 19. februar 2009 Charlie23: Hmm nei det er jo dyrt her i oslo!!! Oki, du studerte? Ja da er det jo greit å ha studielån også.. Nå er det jo sånn at jeg jobbet føre jeg ble gravid og har en jobb å gå tilbake til da... Men det er jo en viss tid man kan jobbe når man har barn hvis man er alene da!!!
Gjest Skrevet 19. februar 2009 #23 Skrevet 19. februar 2009 Tøysetipp: Godt at BF hjelper til!! Det har veldig mye å si.... Vet om så mange som ikke gjør det, og det er trist.... Får jeg lov å spør hva som var årsaken til at du ble alene? Du må ikke svare asså... Siden du skrev at du gjorde det for å få det bedre... Når man er i en vanskelig situajson, er det ikke lett å finne ut av hva man skal!! Selv føler jeg meg i en veldig kjip situasjon. Jeg håper selv jeg finner fort ut av dette og at ting løser seg... Men akkurat nå er jeg rimelig fortvilet kan du si... Alt virker så skremmende og jeg er redd for å bli den store stygge ulven i alt... Jeg elsker sønnen min over alt og ønsker han skal ha det fint. Han har det så fint med pappan sin, men jeg og bf går det opp og ned.
Gjest Skrevet 19. februar 2009 #24 Skrevet 19. februar 2009 AneB: Wow du flyttet 50 mil for at barnet og BF skulle få være mer sammen? Det er tøft gjort..... Men han hjelper deg og sånn eller? Huff, å være alene er både skremmende og deilig av og til, om du skjønner hva jeg mener! Jeg er som sagt ikke alene med barn, men tanken.....
Gjest Skrevet 19. februar 2009 #25 Skrevet 19. februar 2009 Jeanette&Gulljenta07 Jeg hadde faktisk gjort det samme som deg, hadde min samboer sagt at han ikke ville ha når jeg først hadde blitt gravid, hadde jeg beholdt og heller vært alene!! Men godt du klarer deg fint alene. Og ja tiden flyr veldig fort... syntes ikke det er lenge siden min gutt kom og han kom i juli!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå