Utro!! Hva nå? Jeg er helt knust...

[JENTE06 / GUTT09]

Jeg fikk bekreftet i går min største frykt.. Samboeren min har vært utro.. Jeg har hatt mistanke en stund etter at han fikk en ny (gammel) kollega som jeg skjønner han har mer kontakt med enn han gir uttrykk for. Har to ganger sett ett chattevindu på pcen hans med en måte å ordlegge seg på som man ikke gjør når man er i fast forhold. Valgte derfor å logge meg på mailen hans og søke etter flere tegn. Og jammen, har ikke de hatt et forhold tidligere! Etter at vi fikk vår første virker det sånn.. Men ikke bare det.. Han fortalte også henne at han hadde hatt et forhold etter henne også.. Hva skal jeg gjøre?? Jeg vet noe jeg ikke burde ha visst. Og jeg er ikke av typen som snoker. Jeg har stor tillit til alle rundt meg, og det er på akkurat på det punktet at jeg føler meg som en IDIOT!! Klarte ikke å se han inn i øynene i går, måtte svelge unna gråten til jeg hadde lagt datteren vår, gikk rundt i stuen og gråt i hele natt, og er hjemme fra jobb i dag. Er bokstavelig talt knust. Klarer ikke å spise, får ikke sove... Og jeg merker at kynnerene komme hele tiden...

Jeg trenger råd!

Hvordan skal jeg ta det opp? Hva skal jeg si? Vil jo ikke røpe at jeg har vært inn og lest i mailen hans.. Men vil allikevel at han skal fortelle meg alt. Jeg klarer ikke å stokke tankene mine..

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Akkurat i DIN situasjon hadde jeg ikke nølt med å lagt alle kortene på bordet. Du har jo tross alt lest noe som ga deg grunn til å sjekke mailen hans. Jeg er i utgangspunktet imot å gå inn i andres saker, men ikke når man har andre grunner enn sin egen magefølelse.

 

Flere forhold over tid også..pakk en bag og sett den på trappen med en lapp.

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Ingen skam å snoke der det tydeligvis er behov for det. Du har all rett til å snoke litt, når mannen din går til sengs med andre. Hadde ikke engang prøvd å legge skjul på det jeg.

 

Jeg hadde nok printet ut alle mailene som bevis. Gjør som allerede foreslått - pakk en bag med tingene hans, og legg ved mailene. Han skjønner nok straks hva det hele gjelder.

 

Så får du litt luft rundt deg til å tenke deg om hva du vil. Er forholdet mulig å redde?? Er det verdt å redde? Hvordan vil din nye situasjon bli? Det er ganske tøft å ta stilling til slikt når man er gravid - da er man ekstra sårbar. Men ta stilling til deg selv og barna først!

 

Så ville jeg være veldig obs på å skille mellom en som angrer på det han har gjort og en som angrer på å bli tatt... DET er to forskjellige ting.

 

 

[aomeg]

...Off.. dette var hjerteskjærende å lese..Hva med å få ordnet barnevakt i kveld så setter du deg ned og spør om han har noe å fortelle deg?At du har undersøkt litt er ikke det samme som å snoke når du har veldig god grunn til mistanke.Det skjønner jo enhver i samme situasjon som deg. Han hadde nok sikkert gjort det samme.-Det er viktig at dere får pratet godt ut sammen.Finn ut hvordan ting egentlig er -forsøk å ikke spekuler så voldsomt i dette før han har fått sjansen til å selv uttale seg.Kanskje er ting ikke helt sånn som du tror?

Ønsker deg lykke til, dette er noe av det vondeste en kan gå gjennom!Ta vare på deg selv.

[Dane]

ok - du har snust i han saker. Men han har vært utro! Syns det er hakke verre. Han har egentlig ingenting han skulle sagt... Dette her kan du ikke går rundt med alene! Dere er nødt til å snakke sammen!

 

Lykke til!

[puttelutten <3M&M<3]

Oida.. Dette var litt av en situasjon å ende i som gravid - men desto viktigere å ta oppgjøret nå. Hvis ikke vil du gå å gnage deg ihjel med tankene og det gagner hverken deg, den lille i magen eller barnet ditt!

 

Gjør som foreslått over her. Skriv ut mailene hans, legg dem oppå en ferdig pakket bag og skaff barnevakt for småen (dersom du har mulighet) Stålsett deg på forhånd og be ham forklare seg nøye, uten løgner - du vet mer enn han tror!!

 

Skjønner at du kanskje ikke vil vite, vil prøve å glemme. Men det kommer aldri til å skje. Dette er et stort svik fra hans side, og det bør han måtte stå til rette for.

 

Dersom det viser seg å stemme, ta litt tid fra ham for å føle på sviket. Kan det tilgies, angrer han virkelig? Men for guds skyld ikke la ham slippe for billig uansett hva du bestemmer deg for. Et slikt svik må SVI for ham, bare på den måten kan man hindre at det skjer igjen.

 

Har 2 venninner som nettopp har vært gjennom lignenede saker. En valgte å tilgi, en annen kastet mannen på dør. Uansett så er det viktigste å velge hva som er best for DEG.

 

Masse lykke til, og hold oss gjerne underetter!

 

 

[Kari Trestakk]

Stakkars deg! Dette er vel ikke akkurat det du trenger nå som du er gravid. Men jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å ha sjekket mailen hans. Hva kan han si? Det han har gjort er mye verre enn å det du har gjort, og hvis du tilfeldigvis hadde fått en mistanke på forhånd så var du i din rett. Det er i hvert fall min mening. Han er tydeligvis ikke verdt din tillit.

 

Hvis du ønsker å redde forholdet så er det nok like greit at du er ærlig og innrømmmer at du har sjekket mailen hans. Hvis ikke kan du riskikere at han kommer med den ene løgnen etter den andre, i stedet for å legge kortene på bordet. Du trenger ikke flere løgner nå. Hvis forholdet skal reddes trenger du en mann som kommer med en uforbeholden innrømmelse og unnskyldning.

 

Husk at det er han som har gjort noe galt, og det er han som må prøve å vinne tilbake den tilliten han har mistet. Hvis du ønsker å redde forholdet må du ikke gi han mulighet til å grave sin egen grav noe dypere enn den allerede er. Still han til veggs og konfronter han med mailene.

 

Om du velger å hive han på dør eller ikke er helt opp til deg. Det ER mulig å tilgi utroskap, men det koster mye.

 

[Vil]

Huff a meg, hvordan går det med deg? Håper du har familie eller slikt i nærheten, og at du kan få støtte og samvær med andre enn ham. Det er klart han må ut. Dette er for mye å svelge. Kanskje du kan reise til en søster eller noe? Ønsker deg alt godt!

[EnLitenPrins]

Hadde spurt han om han hadde noe han ville fortalt meg..Og hadde han ikke sagt noe hadde jeg lagt alle kortene på bordet..

 

Vil bare gi deg en stor og god klem !

[aomeg]

Hvordan går det med deg?

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Huff, tenker voldsomt på hvordan dette har gått.. Håper han ikke har fått tvinnet deg rundt lillefingeren pg din sårbare situasjon. Tror som så mange sier at det er mulig til en viss grad å kunne finne ut av ting selv om det er utroskap inne i bildet, mne VÆR OBS på om han virkelig er interessert i å være monogam.

[JENTE06 / GUTT09]

Først må jeg takke alle for støtten. Det har vært de verste to dagene i mitt liv, og jeg har grått som jeg ikke trodde jeg kunne.. Det var ikke lett å få ut av ham hva han hadde gjort, og jeg ville så veldig at han skulle fortelle det selv. Derfor ble det ikke før i dag tidlig at jeg virkelig fikk tatt meg sammen. Det endte med at jeg måtte fortelle at jeg hadde lest disse chatsamtalene på pcen hans. Fikk høre at det var en spøkete tone, og at det bare var en bagatell. Ingen ting å henge seg opp i.. Neivel, så måtte jeg fortsette. "Hva med da hun skrev at du kunne be svigers om å sitte barnevakt, så dere kunne stå i bakken?" (Jeg var på hyttetur..) Og da han svarte" Spørre svigers om barnevakt så han kunne henge med sin tidligere elskerinne?" Det beste var at han da hang seg opp i "at de aldri hadde stått i bakken.." Hva med "elskerinne"? spurte jeg. "En spøk", svarte han.. "Hva med da hun spurte om du hadde fortalt meg om henne og det som skjedde?" spurte jeg. "Og dere ble enige om at det beste er å holde sånt hemmelig". "Holde hva hemmelig?", svarte han. Til slutt innrømmet han at han hadde gått over streken en gang. Over streken ble til tafsing, hvor jeg måtte fortelle han at man blir ikke elskerinne av å bli tafset på. Ok, de hadde hatt sex. Hjemme hos henne. Etter en jobbfest. Mens jeg var gravid med førstemann = 3 år siden.

Vi snakket lenge, jeg gråt, han gråt. Han tok det ikke forgitt at jeg ville tilgi han, og det hjalp meg veldig der og da. Jeg har sagt at jeg vil gjøre et forsøk. Vi skal jobbe for dette, for vår lille familie på snart fire, og han er veldig lei seg for å ha utsatt meg for dette. Det blir tross alt meg som får det verst nå fremover.. Må ta med at hans forrige forhold ble slutt pga eksen som var utro, så han vet akkurat hvordan jeg har det.

Jeg er så glad for at vi klarte å snakke om det. Og merker hvor glad jeg er i han. Og hvor glad han er i meg. Han nektet for at det har skjedd flere ganger, og jeg må bare stole på han. Selv om det er vanskelig.. Det jeg leste om i chatsamtalen med kollegaen hvor han fortalte at det hadde vært en etter henne også, var bare skryt, som han selv kalte det. Det hadde aldri skjedd. Litt stakkarslig, spør du meg.

Vi går inn i en tid hvor vi må jobbe mye med oss selv og forholdet. Kjedelig å være gravid samtidig, men da har vi i hvert fall en gulrot i enden av tunnelen.

Jeg må igjen takke dere for at dere gav meg svar på innlegget mitt. Det betydde utrolig mye da jeg hadde det som verst. Har ikke fortalt det til noen andre enda. Kun en kollega som måtte dekke opp for meg på jobb, siden jeg har vært hjemme i to dager nå.

Dette ble litt langt, sorry!

Nå skal jeg ut og spise lunsj med kjæresten min, og snakke mer. Jeg kan gi dere en tilbakemelding i kveld :-)

[tre små luringer]

Huff får helt vondt i magen av å lese innleggene dine. skikkelig mareritt, aner ikke selv hvordan jeg hadde reagert i din situasjon, imponert over at du klarer å snakke med mannen din. Håper han virkelig vet å sette pris på at du er villig til å snakke med han og løse dette... Det er jo han som må jobbe for å få tilbake din tillit... masse lykke til!

[ninsoer]

huff. du fær d ikke lett framover. men godt at dere klarer å løse dette da.

er vanskeligt å kunne stole på noen etter noe slikt da.. men håper for barnas skyld at d løser seg. Men om tonen mellom dere ikke fungerer så husk at d som er til d beste for dere er d beste for barnet oxo. ikke hold i hop bare for de. få de merker at ting ikke er slik de skal.

Litt vanskeligt å å forstå at de skulle legge så mye i d og prate så mye om d om d kun var et engangs tilfelle etter en fest. men som sakt var ikke jeg til stede og kjenner ikke din mann.

 

MASSE GODE klemmer fra meg til deg..

 

vet at du kommer til å trenge de.

[Thessa og Bebbis]

Får nesten klump i halsen jeg.

Har selv opplevd å være den som finner ut at typen har hatt forhold med andre. Riktignok aldri mens jeg var gravid. Heldigvis. Men opplevde at min ex hadde et forhold til ei annen i over 1 mnd. De hadde sex i vår seng i vår leilighet. Og det er et enormt svik! Den perioden var den væreste perioden i mitt liv. Ennå dette er lenge siden og jeg har byttet han ut for lengst!

Jeg håper virkelig dere kommer til en løsning som ikke minst fungerer for deg! Hvis dere skal prøve å få ting til å fungere er det super viktig fremover at du er ærlig og sier hver minste ting som bekymrer deg eller som du tenker på. For det værste er å gå å være lei seg og redd for at noe skal skje igjen. Og tillitten kommer ikke med engang.

Men dette ordner seg for deg, det er jeg sikker på!

 

Håper du får en fin helg til tross for alt <3

 

Masse gode klemmer!

[lego]

Hei.

 

Jeg synes det er veldig bra at dere klarer og prate sammen om dette.

 

Jeg har en venninne som nettopp går igjennom det samme som deg, bortsett fra at hun ikke er gravid, og jeg ser hvordan det påvirker livet henne. Hun har valgt å bli hos mannen sin, men de trenger tid til å fikse forholdet, og nå nesten 2 mnd etter at hun fant ut om utroskapen har hun begynt å kjefte og være sint på mannen sin.

 

Det jeg prøver å si er at følelsene din ang dette kommer til å forandre seg i tiden fremover, særlig når det værste sjokket er over og dere fortsetter livet som før. (jeg fikk ihvertfall inntrykk at du vil bli hos mannen din.) Du har rett til å bli sint, til å gråte alt mulig er lov, og han må bare ta i mot og la deg få reagere på dette på alle plan. Det er tross alt han som har dummet seg ut!

 

Kanskje det kan være lurt å ta kontakt med familieværnkontoret eller noe sant, få litt hjelp til å få forholdet på beina igjen? Få noen utenfor til å hjelpe dere...

 

Uansett så ønsker jeg deg lykke til! Det ordner seg for snille jenter, alltid!

 

 

 

[Gravid, ja;)]

Fortell han at du har snoket. Bedre enn å gå å vente på at han skal tilstå og kanskje velge henne fremfor deg....

Skjedde med meg, bortsett fra at jeg ikke hadde noen anelse om ei annen dame da... Men fikk beskje via sms da jeg var 4 mnd på vei.... Godt vi ikke bodde sammen.....

 

Men dere må i vertfall snakke sammen... Klem

[JENTE06 / GUTT09]

Hei, igjen.

Det er akkurat dette med at reaksjonen min kan endre seg over tid at jeg er litt redd for. Han viser nå ekstremt mye kjærlighet. Og sier at han vil gjør alt for at jeg skal ha det bra. Han sier at han respekterer meg, vil bli gammel med meg, vil bo og leve som familie... Det renner ut strofer jeg ikke har hørt han si før. Men jeg må passe på at jeg ikke blir blind av dette. Oppi alt glemmer jeg nesten hva som får han til å si det han sier... Men jeg tror også at det at det skjedde for 3 år siden, og at vi har utviklet oss mye på den tiden begge to, kanskje gjør det bedre å takle? Nei, søren! Kanskje jeg bare har satt reaksjonen min på hold.. At den virkelige skuffelsen, det jeg følte FØR vi snakket om det, vil komme tilbake.. Eller er det så enkelt at det hjelper med en gang man har fått det ut?

 

En ting er å bli sveket på den måten. En annen ting er å gi han muligheten til å fortelle det, en mulighet han ikke velger å ta. Så når jeg nesten har sagt det for han, velger han fortsatt å holde tilbake.. Helt til han ikke har noe valg, fordi han merker at jeg virkelig vet det. Det ligger mye svik i dette. Vil det si at neste gang jeg oppdager noe, kan jeg glemme å få sannheten frem til jeg har funnet ut av den selv?? Det ligger ikke noe tillit i det. Og tillit er ekstremt viktig for meg.

 

Det er så mange tanker nå. Tanker om han, om oss, om fremtiden, om situasjoner vi vil komme opp i... Jeg elsker han. Jeg vil dele alt med han. Men innerst, innerst inne sitter jeg med en redsel for at om det skjer en gang til vil det da være med en han velger fremfor meg til slutt. Akkurat som hans eks en gang gjorde. Så sitter jeg der med skjegget i postkassen med viten om at jeg visste at dette kunne skje. Og da kommer skyldfølelsen. Vil jeg utsette meg for denne evigvarende redselen og usikkerheten?

 

Nei, jeg skal ikke tømme alle tankene mine her inne. Innleggene mine blir jo så lange.. Beklager.

Takk igjen for alle tilbakemeldinger :-) Det føles så uvirkelig at det er jeg som har opplevd dette. At dere gir meg støtte. Ikke omvendt. Nå hadde ett par glass vin gjort godt.. Håper det behovet er borte når jeg kan drikke igjen. At jeg ser annerledes på det da.

[lego]

Det er viktig at du får ut alle tankene dine, og at du ikke sitter inne med de. Om det er her på nett eller med en god venninne spiller ingen rolle.

Jeg har (heldigvis) ingen personlig erfaring med utroskap, men jeg har som sagt en god venninne som er midt oppe i det samme og jeg kjenner igjen mange av de tankene du kommer med.

Som jeg sier til henne, det kan hende du klarer og tilgi og kommer over det nå, men det er fortsatt ingen garanti for at forhold kommer til å vare. Men den garantien har ingen av oss.

Jeg tror det er viktig å legge dette bak seg og la fortid være fortid dersom du velger å fortsatt være sammen med mannen din, men det er klart at du må ta tiden til hjelp. Få ting ut av systemet, og det tar tid. Gjennoppbygge tillit tar også veldig lang tid etter ett sant svik.

 

Kanskje nettopp derfor familiværnkontoret kan være til hjelp? Noen som ser saken fra ett profesjonelt ståsted, og som sikkert har hjelpt andre gjennom noe lignende tidligere.

 

[maeve er tobarnsmamma<3]

Off, fikk skikkelig vondt av å lese dette jeg! Vært gjennom utroskap selv, heldigvis aldri mens jeg har vært gravid..Dette var 3 år siden, og vi er fremdeles sammen. Fremdeles kan jeg bli overmannet av denne følelsen jeg følte da jeg fant det ut og det gikk opp for meg hva han hadde gjort, det er en helt forferdelig følelse!! Men følelsen går heldigvis fortere og fortere over jo lenger tid de går.

Det beste rådet jeg kan gi til par som opplever utroskap og velger å holde sammen er å snakke masse sammen, la ALT komme på bordet og bruk den tiden det tar på å komme videre. Og så er du bare nødt til å stille spørsmålet: Klarer jeg å tilgi? Jeg måtte gå mange runder med meg selv før jeg kom frem til svaret på dette, for har du først valgt enten den ene eller andre veien er det vanskelig å ombestemme seg...

Tilgir du så tilgir du 100% !