Hvorfor må husarbeid alltid være et evig krangle tema??

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

I morges presterte vi nok en gang å krangle om husarbeid og hvem som gjør mest.... Det er jo så tåpelig!!

 

Fordi at dette har vært et stort tema også før, så gikk vi til anskaffelse av en vaskehjelp. Hun vasker huset hver 14. dag. Så da er det stort sett snakk om å rydde og sveipe over gulvene innimellom.

 

Fordi jeg har vært mer eller mindre sengeliggende de første 3-4 månedene av dette svangerskapet, har mye av det totale ansvaret fallt på min mann. Jeg forstår at han blir lei - og at han føler det er mye. Nå har jeg begynt å stable meg på beina, og tar i et tak der jeg kan. Vasker og bretter klær, rydder, tar inn og ut av oppvasken, og henter en av barna i barnehagen (de går i forskjellige barnehager). Ofte er jeg så dårlig at jeg holder på å svime av i barnehagen, eller at jeg må legge meg nedpå etter at jeg har tatt oppvasken, fordi jeg fremdeles ikke er helt i form. Blir da veldig skuffet og lei meg når min mann ikke forstår at han av og til bare må brette opp armene i en periode, og heller være glad til der jeg klarer å hjelpe til. I stedet får jeg klager når middagen ikke står på bordet, eller at jeg har prioritert å lage middag fremfor å ta oppvasken - når han mener jeg skulle ha gjort begge deler.

 

Det skal sies at til vanlig så er jeg ikke ei som ligger å later meg, heller motsatt, en som har for mye jern i ilden. Jeg har alltid påtatt meg større del av husarbeid/barn ved siden av fulltids jobb. Dette er noe også min mann er klar over. Så hva er da noen måneders med ekstra arbeid i forhold til de 10 andre årene hvor det har vært motsatt?? Min mann er heller ikke en handy mann, så når det kommer til oppussing, snekring osv så gjør jammen jeg min brorepart og vel så det der også.

 

Stort sett - på det jevne - så fungerer det greit. Men når jeg blir satt ut av spill - sånn som nå - så oppstår det fort problemer. Har menn generelt et problem med å innse at alle må av og til brette opp ermene i perioder for å få hjulene til å gå rundt - uten at de da skal opphøye seg selv til helter????

[*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan*]

Åj da! Huff så dum situasjon! Hadde min mann oppført seg sånn hadde jeg "kringlevridd" han. Her i huset er det nesten motsatt, jeg får ikke lov å løfte en finger uten at det er høyst nødvendig. Gjør jeg det likevel, står han der å spør meg hele tiden om jeg vil ha hjelp. På en måte vil man jo klare litt saker selv, man ligger jo ikke for døden akkurat. Jeg har også hatt ett slitsomt svangerskap og føler meg helt pumpa til tider. Jeg har ikke noen gode råd til deg akkurat, ville bare gi deg medfølelse og si at du må ikke ta deg nær av mannen din. Har du forklart han uten å krangle hvorfor det er tungt?

 

Min mann sa noe fint til meg, "jeg kan støvsuge å fikse her hjemme.Du gjør uansett den viktigste jobben her i huset, nemlig bærer fram vårt barn":)

 

Håper du kan få han til å forstå at litt hybelkaniner er ingen krise og at dere må kunne kose dere sammen også!! Lykke til!

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Temaet har vært oppe til vanlig diskusjon, og til litt mer høylytt diskusjon. Ingenting går helt frem. Prøver å skryte av ham når han gjør en god innsats, sånn at han skal vite at jeg setter pris på det han gjør. Men så fort han ser muligheten for å redusere arbeidsmengden gjør han det.

 

Problemet er helst at han til enhver tid sammenligner meg med seg selv, men glemmer at han er 100 oppe og går, mens jeg absolutt ikke er det. Dette er tredje svangerskapet mitt, og jeg har aldri vært så dårlig som det jeg har vært nå. Gynekologen mente at det kunne være en slags trøtthetssyndrom som enkelte kvinner får av svangerskapshormonene. Er i hvertfall forferdelig sliten, svimmel, ofte kvalm og har mye vondt i hodet. Han glemmer at jeg faktisk gjør en jobb hele tiden, bærer jo frem babyen, og at det denne gangen blir mer arbeid på ham. Hadde jeg til vanlig vært lat av meg, så kunne jeg forstått det - men det er som regel motsatt. Det er jeg som er pådriveren, og bretter opp ermen ellers. Når sant skal sies, så har han gjort en kjempe innsats de månedene jeg har vært sengeliggende - i forhold til det han til vanlig pleier å gjøre. Men det er vel ikke urimelig, med tanke på at jeg faktisk lå i senga 24-7???

 

Men takk for medfølelse. Hjelper ikke akkurat på problemet, men litt på humøret. Blir skuffet, og føler meg vel litt sviktet når han oppfører seg slik.

[Hanney*daiperdaika og påhenget]

Haha.. vi slet også med dette. Hvem som gjorde hva og oppførte oss i grunn ganske barnslig

Men så satt vi oss ned og fant ut hva av husarbeid vi likte og hva vi ikke likte. Det viste seg at vi likte totalt forskjellige ting. Jeg tar gjerne klesvask, oppvask, Skifte på senger, vaske over gulvet, mens min mann gjerne støvsuger og tørker støv, vasker bilen.. Her gjaldt det å fordele det vi likte av husarbeid først, også fordelte vi de "ugreie" tingene etterpå. Dermed blir alltid ting gjort i huset og vi vet begge at vi ikke vil bytte oppgaver med hverandre. Vi gir hverandre litt slingringsmonn også selvsagt. Om noen er syke og ikke klarer å fungere så bitcher vi ikke.

Og når jeg er gravid får jeg gjøre ting i mitt tempo og han hjelper meg. For jeg bærer tross alt på hans barn og det er det bare jeg som kan gjøre.

Kanskje noe av dette funker for dere?

Lykke til

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Haha - den har vi prøvd. Funket ganske greit - helt til jeg ble gravid med nummer to. Da orket jeg ikke å gjøre så mye husarbeid pga bekkenet. Dessuten var jeg som vanlig kvalm de første tre månedene. For å si det sånn - det er greit med slingringsmonn - men han vasket ikke badet, selv om toalettet var rosa!! Det var da vi gikk til anskaffelse av vaskehjelp.

 

Problemet er helst når jeg ikke klarer å gjøre noe. Når jeg fungerer greit, så klarer han også å hive seg rundt. Da blir jeg på mange måter en motivator. Men nå som jeg rett og slett ikke har kapasitet til det, så backe han helt ut. Og det er det som provoserer meg. Det er jo da jeg trenger ham. Og når da diskusjonen kommer opp, så sammenligner han meg med seg selv. At han ikke er gravid, kvalm, sliter med trøtthet/utmattelse, problemer med bekkenet osv... det teller han ikke med. Det synes jeg er urimelig. Når jeg til enhver tid ellers gjør mesteparten av husarbeidet, så må han kunne trø til litt ekstra i denne perioden.

 

Men når dette er sagt - så har vi det sånn alt i alt ganske godt. Og han har vært flinkere denne gang en sist gang. Da var det rett før jeg gikk fra ham... Det bare irriterer meg at dette temaet alltid skal være en diskusjon. Men ser jo at foreldrene mine kan holde på enda - og det etter 30 års ekteskap.... så....