Gravid og kan ikke beholde barnet...:(

[Anonym bruker]

Samboer er på vei til å flytte ut fordi han er mangler noen følelser for meg.... Han er fremdeles glad i meg og ønsker seg vel innerst inne livet sitt som det var tilbake. Men han klarer ikke det uten de siste følelsene som nå er blitt borte.

Nå topper det seg med at jeg har blitt gravid. Det er ingenting jeg heller vil enn å beholde dette barnet som bare for noen mnd siden hadde vært hjertelig velkomment. Men nå må det bort. Har et barn fra før og jeg kan ikke risikere at jeg blir sittende som alenemor til to.

 

Hvordan i alle dager skal jeg kunne klare det?? Kjenner allerede graviditeten på meg og det blir bare vondere og vondere jo nærmere jeg kommer.

[Northernlights]

Du bestemmer vel selv om du vil beholde barnet ditt.

 

Men jeg må bare kommentere noe: Han mangler "noen følelser, men er fremdeles glad i deg?"

Følelser kan da komme og gå, de. Men er han glad i deg, har han vel grunnlaget så det holder i bøtter og spann.

 

Å føle noe, hva er det? Hva skal man "føle", da? Sommerfugler i magen? Jeg er glad i mannen min, men føler og føler....jeg føler jo ikke at jeg danser på en rosa sky når jeg ser han, akkurat. Men glad i han, det er jeg jo.

 

Lykke til, og en klem sendes...

[Anonym bruker]

Takk for fint svar!

Jeg er helt enig med deg om at følelser kan komme og gå... og har et stort håp (og tro) om at de kommer tilbake igjen om vi jobber litt med det. (prøver å fortelle han det og men det meste som kommer fra meg blit til mas...)

Men jeg forstår godt argumentet hans med at dette er feil grunnlag å få barn på og det må jeg jo si meg enig i. Samtidig som jeg har så inderlig lyst på dette barnet.

Jeg er også veldig redd for at nettopp en abort vil gjøre avstanden større mellom oss og at vi da aldri finner tilbake til hverandre....

 

 

[Anonym bruker]

Vet du? jeg er gravid, men jeg og bf har gått fra hverandre. vi har ei jente på et år sammen og i august blir hun to år og storesøster. jeg skal være alene, det blir sikkert en utfordring, men tenk på alle som har klart det før deg! tanken streifet meg ikke en gang og jeg skulle ta abort eller ikke, babyen er jo planlagt og det er, som jeg har sagt mange ganger før, ungen min uansett hva som skjer.

[Anonym bruker]

Om du egentlig vil ha dette barnet så syntes jeg du skal beholde det. Grunnlaget for å få barn må jo være at du ønsker det, uavhengig av han, men at du såklart ønsker han i bildet... Et barn redder nok ikke forholdet, men jeg tror i alle fall ikke noe på at en abort vil gjøre det.

 

Når babyen er der vil du uansett ikke angre...men du får mye tid til å angre om dere ikke finner tilbake til hverandre og tok aborten på grunn av han og hans ønsker... Stol på deg selv og vær tro mot deg selv, du vil klare å være alenemor til to...mor til to, alene er du jo ikke

 

Lykke til, jeg håper det ordner seg mellom dere.

 

[Anonym bruker]

På lang sikt er det lettere å være alenemamma for 2 enn for 1 barn, da de underholder hverandre når de blir eldre. LEKER med hverandre om noen år. Skulle du bli alenemamma.

 

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

å være alene med to er ikke noe problem:)

 

var alene med 5 jeg, gikk bra det å

 

 

[Northernlights]

Var alene med 4 engang jeg, men de var litt eldre enn det du kommer til å oppleve, HI. Uansett, så går det meste bra! (Bedre enn man aner, for det ser mørkt ut veldig ofte, det som er ukjent).

 

[Mamma-til-3-jenter]

Klart du kan være alene med to barn!!! Er da mange som er det!!

[Anonym bruker]

Jeg tror nok det beste er om du og samboeren din blir enige om hva dere skal gjøre... Dersom han absolutt ikke ønsker å beholde barnet, ville jeg fulgt det ønsket. Ikke for at han skal få bestemme, men dere har et barn fra før og samarbeidsklimaet kan fort endre seg om dere får et barn sammen, som er uønsket fra hans side.

 

Mannen min opplevde noe lignende i sitt tidligere forhold, bare at han rett og slett ble lurt av eksen (og det tror jeg IKKE du har gjort:). Selvsagt ble det brudd, med mange vonde følelser i ettertid. Den dag i dag, klarer han fortsatt ikke å se på yngste jenta på samme måte som deres eldste og vårt felles barn. Han behandler alle barna likt stort sett hele tiden, og er glad i alle tre, men jeg merker at han har kortere lunte når det gjelder dette barnet. Trist, men sant.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Og hvorfor skal hun ta abort fordi han vil det?

[Anonym bruker]

Fordi det er like mye hans rett å bestemme om han vil ha barn, som det er hennes. Begge har hatt ubeskyttet sex uten å tenke på konsekvensene.

 

Jeg ville iallefall aldri i verden ha fått barn med en som ikke ville. Det kan ikke være annet enn kjempetrist, både for mor og barn.

[Anonym bruker]

Ubeskyttet sex=kan bli gravid=konsekvensen.

 

 

[Anonym bruker]

Sant nok det. Det er bare det at vi damer kan bestemme om vi vil ha konsekvensen, det har ikke menn mulighet til. Ganske urettferdig i grunn, så lenge begge er like "ansvarsløse". Derfor mener jeg at menn bør ha noe de skulle ha sagt, som bør vektlegges når valget skal tas.

[Anonym bruker]

Oi oi, jeg fikk barn med en som ikke ville ha barn. Det var IKKE like mye hans rett til å bestemme om barnet skulle bli født eller ikke! Jeg ga beskjed om at barnet kom til å bli født, uansett hva han ønsket. Han fikk også valget om han ville ha noe med barnet å gjøre eller ikke. Han valgte det første, men det hadde vært greit for meg om han ikke hadde ville ta ansvar. Jeg ga han dette valget nettopp fordi jeg tok den hele og fulle avgjørelsen om at jeg ikke ville ta abort.

 

Det kan nok bli vanskeligere for deg HI, siden dere har et barn sammen fra før. Men de fleste menn smelter totalt når babyen blir født.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for :-)

[Anonym bruker]

Meen det er jo vi som må bære det frem og føde da! Rettferdig om vi får bestemme det synes jeg...

[Anonym bruker]

herregud! for en patetisk far!!!

 

å han vil du ha??

[Anonym bruker]

denne var til anonym 2050

ikke HI

[OsloMor]

Uansett, så skal ikke noe menneske ha bestemmelsesrett over et annet menneskets kropp, selv ikke om det er en mann som angres ubeskyttet sex.

[Anonym bruker]

Jeg er så enig med deg 22.56.

Er mannen så sikker på at han ikke vil ha barn med damen så får han stille opp med prevansjon.

dessuten var det han i dette tilfellet som ikke hadde "nok" følelser...

Og hvordan i huleste skulle samboeren vite det da?

 

Så til deg som mener at mannen skal få være med på avgjørelsen,synes du er helt ute på fisketur. Der er en kvinnes RETT til å bestemme over sin egen kropp,og om hun vil ta det ansvaret med dette barnet,så synes jeg det er hennes rett og kun hennes rett til å bestemme det...

 

Dessuten mannfolk kan ikke la seg lure,de er fullt og helt klar over hva som skjer om man har ubeskyttet sex,da blir man som regel gravid.

Og om mannen vil være HELT sikker på at han ikke skal bli "lurt" så tar han de konsekvensene og bruker kondom.Enkelt og greit.

 

Sex vil de ha,men kom igjen når det synlig bevis for hva de har gjort,nei da er det ikke så morsomt lenger.

 

Jeg har det svart på hvitt på sms,at han ikke angret på at vi hadde sex,men jammen fikk pipen en annen låt,da jeg var blitt gravid.

Han burde nok spurt om jeg gikk på noe,gjorde han det?NEI

Min feil eller hans feil?Siden det var han som hadde mest å tape ettersom han var gift,så var det hans egen feil.

Jeg elsker barnet over alt på jord og om ikke far vil ha kontakt....

Må legge til at det var IKKE min intensjon å bli gravid,det var et "uhell"

da jeg trodde jeg var i den "såkalte" trygge perioden...Jaja,idag angrer ihvertfall ingenting....

 

Så masse lykke til HI,dette klarer du ;-)

Hans TAP,jeg skal gjøre det beste ut av dt med eller uten en pappa.