Lovemychild Skrevet 18. februar 2009 #1 Skrevet 18. februar 2009 satt i lunsjen i dag, sammen med tre andre. jeg og hun ene (som er forholdsvis ny), og to andre som har forholdsvis to og tre barn. De vet at jeg kun har ett barn, og at det er selvvalgt. Så begynte de å snakke om at jeg burde ha flere. Jeg sa som det var, at jeg kun ønsker et barn.De spurte hun nye om hvor mange barn hun har, og hun svarte at hun også bare har ett barn. Da begynte de å legge ut om hvor viktig det er å ha søsken,hvor gøy de har sammen, trygghet og bla-bla-bla. Hun nye ble plutselig veldig stille, met etter å ha hørt på de to andre en stund, sa hun plutselig . "Det er ikke alle som har mulighet til å få mange barn.jeg mistet mannen min i kreft for 1 år siden.Det gikk tre uker fra han fikk diagnosen, til han døde.jeg mistet også min eneste søster i selvmord for 5 år siden, så en har heller ingen garanti for at en for alltid vil ha søsken". Kan tro de andre klappet igjen fort, og ble helt tause. Jeg snakket litt med hun nye etterpå, og hun fortalte at hun følte seg både såret og lei seg, derfor bare buste hun ut med hva som var skjedd henne.(Selv om de to andre ikke kunne vite hva hun hadde gjennomgått) Hennes tilfelle er jo spesiellt tragisk, men før en begynner å snakke om hvor viktig det er med søsken, så tror jeg det kan være viktig å tenke seg litt om....er nok ikke alle som selv velger å få kun ett barn. Dessuten , så er jeg av den oppfattning at det ikke er så utrolig viktig med søsken, kjenner flere enebarn som har det som "plomma i egget" .
♥Snulder Skrevet 18. februar 2009 #2 Skrevet 18. februar 2009 Jeg blander meg aldri oppi hvor mange barn folk har - eller hvor mange de IKKE har;=) Antar at folk er oppegående nok til å ha tatt sine egne avgjørelser i forhold til dette!
Mamma+2 Skrevet 18. februar 2009 #3 Skrevet 18. februar 2009 Vil bare si at jeg kjenner meg igjen her...jeg har "bare" en sønn ..og det er jo "altfor lite" i følge mange...men da forteller jeg gjerne at jeg var sengeliggende når jeg var gravid med han og kastet opp alt jeg fikk i meg + at han er født for tidlig med alt det innebar. Han er en frisk og fin unge i dag. Og jeg var også gravid en gang til etter det...like syk og jeg måtte føde i 5.mnd da fødselen startet...og mistet jenta mi... Så jeg har selv erfart hvor vondt det er å høre andre trekke raske konklusjoner om hvorfor jeg ikke har flere ...men nå forlot eksmannen meg like etter at jeg mistet jenta..så da ble det ikke mer spørsmål. La alle ta de beslutningene de selv føler .Kan vere mange grunner til at man har " kun" et barn.
ana baroma Skrevet 18. februar 2009 #4 Skrevet 18. februar 2009 Jeg forsøker å ikke blande meg oppi om folk har barn eller ikke, og hvor mange de evt har. Jeg får jo selv kommentarer, og jeg kan ikke få flere - så derfor:) Men jeg sier det som det er, da slipper jeg flere spekulasjoner på hvorfor. Men klart at man skal være forsiktig med hva man sier om dette temaet. Jeg kjenner jo flere som må gjennom IVF, en ganske hard prosess for mange. Det er jo bare et eks på hvorfor man skal være forsiktig med å spørre og grave.
Gjest Skrevet 18. februar 2009 #5 Skrevet 18. februar 2009 Her inne kan jeg ytre litt av hvert avmeninger, men i RL er jeg faktisk veldig forsiktig med hva jeg sier og unngår å blande meg i andre sine ting. Det ville aldri falt meg inn å argumentere for mange barn dersom noen sa de hadde ett og var fornøyd med det,jeg kan nok kanksje være så "ufin" at jeg kan spørre om noen har tenkt å få flere barn, men sier de nei da, eller ikke noe særlig mer, lar jeg emnet ligge. Nettopp fordi man aldri vet grunnen til andres valg når man ikke kjenner dem så godt.
Gjest Skrevet 18. februar 2009 #6 Skrevet 18. februar 2009 "Skal dere ikke snart prøve på nr to?" får du ikke høre av meg, i allefall. Ikke min bussines, i tillegg så har jeg vert der selv, vi lurte på å la det bli med den ene. Og siden du spør meg så syns jeg det er grisefrekt av andre å blande seg med noe de bare så VIRKELIG IKKE har noe med.
Gjest Nydelige Christina&Nathalie Skrevet 18. februar 2009 #7 Skrevet 18. februar 2009 Det er faen så frekt av folk å blande seg opp i andres business!
Gjest Sauen venter jente nummer 2 =) Skrevet 18. februar 2009 #8 Skrevet 18. februar 2009 Uff, jeg hadde en sånn tabbe engang også... En på jobben hadde nettopp giftet seg, og jeg sa "ja, nå må dere snart få unger også da" eller noe sånt... Så sier hun at de har prøvd i 8 år uten å bli gravide... Jeg ble litt flau da... Det er jo mange som ikke vil eller kan få flere barn, så det kan nok være litt sårt for en del...
Gjest Skrevet 18. februar 2009 #9 Skrevet 18. februar 2009 Off, får håpe de lærte noe til neste gang da... Jeg spør aldri om sånt for man vet jo aldri hva som er grunnen.
Silje og Vaniljebollene Skrevet 18. februar 2009 #10 Skrevet 18. februar 2009 Jeg sier ofte at jeg vil at mine barn skal ha søsken. Jeg synes det var så gøy med mange. Men jeg kunne aldri sagt til noen hva de burde gjøre. Det er ikke viktig å ha søsken, livet er hva man gjør det til, og man kan ha et godt liv uten. Men jeg syns det er greit å si at "Jeg vil at... mine barn skal ha søsken." Selv håper jeg at jeg aldri får spørsmål om hvorfor jeg ikke fulgte opp mammas trend med å få mange barn, siden jeg egentlig vil det, men ikke har muligheten...
heisand? Skrevet 18. februar 2009 #11 Skrevet 18. februar 2009 Jeg selv er ca 10år og 12år yngre enn mine to søsken, derfor ønsker jeg veldig å få mange nære søsken til min unge og flere. Jeg ser hvor hyggelig det er med søsken når man blir eldre og får bedre kontakt:)
UnePune äntligen hemma! Skrevet 18. februar 2009 #12 Skrevet 18. februar 2009 Legger meg ikke opp i hvor mange barn folk har, nei! Om noen velger å få 1 eller 5 er det deres business =) Veit også om noen som har slitt med å få barn, og en kan jo bare tenke seg hvordan sånn kommentarer sårer da...
Gjest Skrevet 18. februar 2009 #13 Skrevet 18. februar 2009 Huff, synes ikke den slags diskusjoner er passende overhode jeg mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, og kjenner bakgrunnen til de som diskuterer, nettopp pga slike ting som du nevner her. Å ha søsken er heller ikke et garanti om at de får et veldig nært og tett forhold... Jeg har 3 søsken, og ja, jeg er da glad i dem, men bortsett fra lillesøster som jeg har vært nesten litt "reservemamma" til så har jeg ikke noe spesielt nært forhold til brødrene mine, jeg ser dem kansje max 1gang i mnd, ofte skjednere, jeg ringer dem skjeldent, og de ringer skjedent meg, når vi treffes en og annen gang har vi ikke all verden å prate om heller. Og for å være helt dørgende og brutalt ærlig så må jeg innrømme at jeg faktisk har ei venninne og en kamerat som jeg er mer glad i og føler meg nærmere enn brødrene mine. De er så godt som fremmende, som jeg tilfeldigvis deler foreldre med.
Ranveig R Skrevet 18. februar 2009 #14 Skrevet 18. februar 2009 Det må jo vere lov å uttrykke ønske om at MITT eige barn skal få søsken, utan å måtte sette meg inn i alle andre sin barn/ikkje barnsituasjon. Men eg har uansett ikkje noko med kva andre velger, og vil heller ikkje legge meg bort i det. EG (som er vokst opp med feire søsken) synes det er viktig for MINE barn å vere fleire, det betyr jo ikkje nødvendigvis at alle meiner det same. Når det er snakk om folk eg kjenner, har det hendt at eg har spurt f.eks. om dei har tenkt på å få fleire, eller om dei er happy som det er. Det må jo og vere lov å vise interesse?
Norwegian by injection Skrevet 18. februar 2009 #15 Skrevet 18. februar 2009 For meg var kjempe viktig at mine barn fikk søsken. Det andre velger (eller ikke velger) er deres sak. Jeg kommenterer aldri antall barn på andre, det er jo et veldig personlig valg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå