Har noen tilgitt utroskap?

[Anonym bruker]

Jeg skrev innlegget her "Kan jeg tilgi dette"

I to uker før og etter fødsel flørtet, kysset, sendte sms og mms og mailet min samboer med en kollega på jobben hans. Jeg avslørte dem da jeg så mailen.

VI har tre barn sammen og skal i utgangspunktet gifte oss til sommeren. Det var han som fridde for fire måneder siden.

Mitt forrige innlegg har jeg fått svar om at jeg ikke burde tilgi, men gå i fra han. Selv er jeg veldig delt.

Han er en god pappa og vi begynner egentlig å få det veldig bra hjemme med arbeidsfordeling i hjemmet. Familien på begge sider ønsker også at vi skal fortsette sammen.

Det verste med denne hendelsen er at han holdt på slik på sykehuset før og etter fødsel. Det såret meg veldig mye at det ikke var en "hellig tid" mellom meg og min samboer og det nyfødte barnet.

Han har selv tatt konsekvensen av det han har gjort ved å selv si i fra på jobben om at han ikke kan jobbe med henne lenger.

Han har såret meg ved å ødelege en av mitt livs største opplevelser. Men vi har mye fint sammen også.

 

Jeg ønsker å høre om andre har tilgitt noe lignende og klart å legge det bak seg. Og hvordan kan jeg eventuelt greie å bearbeide dette og få tillit til min samboer, bli glad i han og legge denne hendelsen bak meg.

 

Jeg dørmmer jo ikke om å være alene med tre barn. Og om vi fortsetter sammen så vet jeg at han kan gi meg mye godt også. Det er jo godt å ha en mann i huset også. Både for meg og ungene.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde ALDRI klart og gått videre i et forhold om min mann var utro! Det hadde ikke vært noe vits i å gi han en sjangse en gang, for det hadde slitt så forferdelig på forholdet me misstanker osv, at forholdet hadde tatt slutt i ettertid uansett..

Selvfølgelig skjønner jeg at du ikke vil være alene, men om du tilgir så må faktisk DU velge å glemme også. DU kan ikke rippe opp i det vonde han har påført deg, du må velge å glemme det helt for at forholdet skal bli bra igjen. Klarer du det, syns jeg du er utrolig sterk! Jeg hadde aldri klart å glemme, uansett hvor godt vi hadde hatt det ellers..

Men du må kun høre på deg selv og hva du mener er det beste for deg, andres meninger har ingenting å si

 

[Anonym bruker]

Takk for svar. Akkurat som du selv skriver at du vil aldri tilgi.. det har jeg gnålet så mye om til min samboer... Alikevel skjer det.

Håpløst dette her. Jeg vet ikke ha jeg skal gjøre...

Tre barn alene... Jeg er så delt i hva jeg vil gjøre også.

 

Noen flere meninger???

 

Som kanskej kan påvirke meg til å ta et valg...

[Anonym bruker]

For å først svare på spørsmålet ditt.. Ja, jeg tror jeg ville være i i stand til å tilgi. Dette fordi jeg gjennom egen og min manns erfaring vet at mennesket ikke er ufeilbart. Vi gjør feil, og noen ganger fortjener man å gi en person en ny sjanse. Jeg synes det blir for bastant å si at man skal forlate partneren sin uansett form for utroskap. Dersom det ikke er noe følelsesmessig fra din forlovedes side så kunne jeg kanskje klart å leve med det.

 

Når det er sagt så er du ikke alene om å oppleve svik når man går gravid. En bekjent av meg møtte sin kommende mann på jobb. Han hadde da en kone som var gravid. De begynte å ha sex en måned før ungen kom. Han bodde t.o.m. hos henne da kona lå på sykehuset etter å ha fått ungen. Nå skal det sies at de fikk et barn for å redde et allerede ødelagt ekteskap, så det ville garantert gått som det gikk uansett.

 

Men det høres jo ikke ut som det er tilfelle hos deg da, så dersom du føler at det er riktig å gi dette forholdet en sjanse synes jeg du skal kjøre på og ikke bry deg om hva andre sier.

[Anonym bruker]

Min var utro for et år siden. Vi er fortsatt sammen, og jeg prøver å tilgi. Men tilgivelsen er bare en del av det. Man må forstå hvorfor det har skjedd, og man må komme til et punkt der man klarer å stole på igjen. Jeg anbefaler Sissel Gran sine bøker, Frode Thuens bok og www.beyondaffairs.com.

 

Det er noen ting det hjelper å tenke på. Ingen går urørt gjennom livet. Vi er relativt unge og har kanskje ikke opplevd så mye vondt ennå. Men alle har sitt. Du er ikke alene om å få en smell.

 

Gå til en god parterapeut, selv om du ikke vet hva du vil. Det hjelper deg og dere til å få et større perspektiv.

 

[Anonym bruker]

Ja det har jeg. Ofte er det jo faktisk en grunn til at menn er utro, oftere når vi er gravide eller har fått barn. Mye fordi vi ikke har tid til dem, mindre eller ingen sex, de føler ungen er kun den som blir elsket og jeg må innrømme at jeg glemte ut at vi var kjærester kjærester. Men de glemmer ikke mennene ut. Derav er det ofte en grunn til at de faktisk er utro. Og hadde jeg vært oppi samme situasjon, ngen oppmerksomhet, ingenting sex, ikke tid til, mase om kun hus arb, skifte bleier... nei! De er jo langt i fra en fin ting de gjør med å være utro, men på en måte kan jeg forstå at noen blir så lei og såret at de søker noe et annet sted midlertidig.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det ofte er en grunn til at mannfolk er utro. At det kan være fordi de føler seg glemt i forholdet pga graviditet og små barn, og at mødre kun tenker på unger og ikke partner. Men å løse det med utroskap, Det godtar jeg ikke.

 

At han hadde kontakt med henne før under og etter fødsel... den må svi noe helt jævelig!!

Jeg vil tippe det blir vanskelig å tilgi om han bagatelliserer sin historie.. han bør Krype for deg og be om tilgivelse. Om han bagatelliserer det, hvordan skal du da stole på at han ikke gjør det igjen? Men han har jo absolutt tatt skritt for å komme bort fra den andre kvinnen, så tror jo han kanskje mener at han vil få det til å fungere.

 

Samlivsterapaut, dialog mellom dere og ta tiden til hjelp er vel mine beste råd. Men dette løser dere ikke på 2-3 måneder, dette vil ta tid. Jeg har ikke tilgitt utroskap, men vi har jobba oss gjennom tillitsbrudd som ikke var så grove. Usikkerheten min dukker opp med gjevne mellomrom rundt dette, og løsningen er å snakke om det hver gang det dukker opp. Det tror jeg dere må gjøre også, selv om partneren din blir drittlei at du gnager om det for 147 gangen, så får han finne seg i det, for det er han som har røska ned tilliten og gått bak ryggen din.

 

Lykke til, uansett hva du satser på å gjøre!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det samme skjedde meg, bare at vår baby var 3 mnd, og det pågikk til hun var 5 mnd ca. Jeg skjønner godt at du er såret over at han ødela fødselsopplevelsen for deg, jeg følte lenge at min mann regelrett pissa på hele barseltida og alt som hadde med babyen å gjøre ved å ha et forhold til en babe på jobben mens jeg gikk hjemme.

 

Men long story short: han angret, og jeg tilgav. Vi prata masse om det, jeg ville vite alt, og det fikk jeg - på godt og vondt.. Gikk mange ganger på fvk, og fikk god hjelp der. MEN, når jeg følte vi hadde vært igjennom det nok, så har vi ikke nevnt det mere med ett eneste ord. Det ligger litt i dette med å forsøke videre, å legge det bak seg. Selv om jeg mange ganger har lyst å si noe, så må jeg bare bite det i meg, for å hakke på han om det i all ettertid tjener ingen - aller minst meg selv..

 

Vi har det kjempebra sammen nå, og jeg angrer ikke på at jeg gav han en sjanse til istedetfor å kaste ham ut som mange rådet meg til.. På samme måte som du har fått det rådet. Verden er ikke så svart/hvitt, iallefall ikke når man har barn.

 

Som anonym over meg skriver, det er en grunn til at det skjer (selv om DET ikke er noen unnskyldning, det er råttent gjort okke som!) Min mann fikk den oppmerksomheten jeg ikke gav han av en annen når han trengte det, og mistet hodet helt. Han var en annen, nesten fremmed, mens det pågikk, (og det samme sier alle kollegaene), og han sier han skjønner ikke hva han tenkte med. Nå er han samme gamle heldigvis, faktisk snillere enn før!

 

Så ja, det går an å legge det bak seg, men jeg tror det krever at begge virkelig vil! Dette er noe man gjør sammen, det holder ikke med èn..

 

Jeg syns du skal prøve å gi ham en sjanse, du har ikke så mye å tape heller, skaden er allerede skjedd, det verste som kan skje er at dere finner ut at det ikke går allikevel, og da har baby fått blitt bedre kjent med pappaen sin, og du slipper å for all ettertid lure på "hva hvis.."

 

Men jeg syns dere høres ut til å ha et godt utgangspunkt, og tror dere har alle sjanser til å få det til! Du virker å være en fornuftig jente, med nok bein i nesa til å vite hva du vil. Mitt beste råd må være å ikke la andre fortelle deg hva du skal gjøre og føle, det er bare du som vet hvordan du har det! Lykke til!

 

(ble visst litt langt ser jeg.. jaja )

 

 

[Anonym bruker]

Min mann har vært utro opp til flere ganger+forelsket i en annen. Jeg har IKKE tilgitt, av den enkle grunn; jeg aksepterer det rett og slett ikke. Vi bor fortsatt sammen, men det har ikke akkurat vært noen suksess for ekteskapet og meg som person. Det ulmer i meg, og jeg tror at jeg tenker på det hver dag. Er ikke trygg på han, tror han lyver osv. Dette skjedde for noen år siden, men jeg blir aldri ferdig med det. Jeg var til og med utro selv etter at skandalen ble rullet opp, rett og slett fordi jeg var så desperat etter å bli forelska i en annen slik at jeg enklere kunne flytte fra mannen min..for jeg elska han jo, og gjør det fremdeles. Han drev også på mens jeg var gravid og hadde født...

Mitt råd: Ikke tilgi. Gå i familieterapi. Snakk, snakk, snakk. Han er nødt til å akseptere å bli stilt spørsmål på spørsmål, og ikke minst; dette vil ta enormt lang tid å bearbeide. Det triste er jo at om dere går fra hverandre så vil du likevel kjenne såret i hjertet, tenke på at den du elsker muligens finner seg ei ny ++++ Utroskap er rett og slett en tragedie!!

[Anonym bruker]

Men anonym 14.10 - har du noengang vært i en slik situasjon. Det er så utrolig lett å sitte og si at jeg hadde ALDRI tilgitt det, aldri klart det, men så er saken faktisk veldig annerledes når du sitter der, og må ta ditt livs valg. Jeg har selv vært der, og reagerte totalt annerledes enn jeg alltid har forestilt meg.

 

Dette er ikke en sort-hvitt diskusjon.

[Anonym bruker]

Kjære anonym 13.13

Det ulmer i deg og vil gjøre det resten av livet om du har bestemt deg for å leve med en mann du ikke stoler på og heller ikke har tilgitt... Så hvorfor gjør du det? Du ødelegger jo deg sjøl.

 

Gjorde dere noen innssats for å komme over det og begynne å stole på hverandre, eller skulle det bare slås en strek over da du hadde fått "revansj"? Jeg tror mye er annerledes om man bearbeider det skikkelig. Uforløst verk blir en verkebyll, det merker du jo hver dag nå.

[Anonym bruker]

sambo min har vært utro.. sender sms og ringe med denne jenta ennu..

han veit ikke jeg veit at han hr vært d.. men merket det godt da han kom hjem etter 6 uker i jobb , humøret var temmelig forandret og han behndle meg rett og slett som dritt..

ting hr blitt litt bedre men merker det er noe som plager han..

har valgt og ikke si noe :

da vi venter barn om kort stund..

jeg har gått gjennom en vanskelig tid i det siste og føler jeg har blitt sviktet av de jeg er glad i.. og akkurat nå orker jeg ikke ta det opp med han da det eneste jeg ønsker nå er og få barnet mitt og at han skal være tilstede..

veit vi ikke har noen fremtid sammen lenger og nei jeg tilgir ikke det er ett stort svik og bli bedratt på den måten..

men jeg orker rett og slett ikke krangel og sont nu..

eneste jeg vil er og leve videre , jeg merker jeg skjermer meg selv for problemer noe jeg syns er nødvendig nu frem over da jeg ønsker og nyte den siste tiden av svangerskapet mitt..

prob får jeg ta senere pluss jeg ønseker han skal ha del i det som skjer frem over selv om vi bare ender opp som venner..

 

alle fortjener og bli elsket men ikke på en måte som dette.. det fins altid noen der ute som ville gjort alt for deg og behandlet deg bra..

 

men vi må selv ta egen valg og ikke la andre ta dem ,., gjør det du syns er riktig for deg...

[Anonym bruker]

Først av alt så må du seriøst ta deg et skrivekurs! Du skriver som en tilbakestående 12 åring. Ikke rart han er utro hvis du skriver smser på det tilbakestående språket der.

[Anonym bruker]

Anonym 1246 - du er bare ondskapsfull. Det er ikke forbudt å være ordblind, ikke på barnimagen.com heller. Det er heller ikke forbudt å ha hatt dårlig utbytte av grunnskolen. Du kan skjule deg bak en anonymknapp for å slenge dritt, men alle kan være tøffe når de ikke blir sett eller gjenkjent. En veldig tilbakestående ting å gjøre, det er virkelig veldig barnslig.

 

Og den som virkelig er tilbakestående her er mannen som flørter med tenåringer og ikke skjønner at han er voksen og har ansvar.