Gå til innhold

Jeg forstår ikke helt hva som skjer


Anbefalte innlegg

Skrevet

Som noen har fått med seg har det vært mistanke om ma i mitt svangerskap helt fra start pga lave hcg-verdier, så jeg har vært helt "ødelagt", grått og ikke fått sove etc. Jeg er nå faktisk sykemeldt da jeg er så utmattet. Jeg var på reise i tyskland da jeg fikk høre dette med mistanke om ma, falt jeg jo helt sammen. Altså jeg takler det svært dårlig. Samme dag, litt senere, fikk jeg vite at mormoren min var død. Så dagen etter da jeg ankom Norge, var det bare å dra hjem, pakke ut, pakke på nytt og reise til nord norge dagen etter. I begravelse. Det jeg vil frem til er at det har gått i et. Hcg-prøver, reising, dårlige nyheter, stress, begravelse osv. Flydd ut og inn av sykehuset/legen og tatt blodprøver og skal nå fredag til ahus for ultralyd.

 

Når det gjelder symptomer så er jeg til tider litt uggen, ikke direkte kvalm, men litt uggen. Jeg kan bli pangsulten en time etter jeg har spist middag feks. Jeg har veldig ofte korsryggsmerter, type mensmurringer. Ikke direkte smerter, men akkurat som ved menstruasjon. Det har jeg ikke hatt på et par dager nå, men det som bekymrer meg mer er dette med puppene. De var til å begynne med ømme og noe hardere, nå er de harde, men ikke ømme og vonde. Kanskje litt etter all tafsingen min (:P), men ellers ikke så vonde.

 

Vel, alt i alt så er jeg helt utbrent rett og slett. Jeg er så sliten som jeg ikke kan huske å ha vært noen gang. Kanskje dagene etter fødsel, men altså utenom det aldri. Jeg er så sliten at jeg sitter her hjemme, jeg er sykemeldt. Faktisk så sliten at jeg ikke orket å stå opp tidlig og reise med datteren min i barnehagen. Har henne heller hjemme i dag, noe som går fint altså. Nå sover hun, og jeg har satt meg ned litt. Jeg har satt på en klesvask, som jeg rett og slett ikke makter å ta ut. Samboer er på forretningsreise og har vært borte siden 4 feb og kommer ikke hjem før 25 feb. Denne tiden hvor jeg egentlig mest kunne trengt han, blir den tiden hvor jeg er alene, hele veien. Jeg synes ikke synd på meg selv, men jeg er så sykt trøtt og sliten. Og ja, det kan jo være et tegn på graviditet, men det føles ikke sånn, jeg tenker at pga. alt som har skjedd nå, at jeg er utmattet, utbrent. Rett og slett !

 

Det er overhodet ikke likt meg og ikke orker å rydde,eller orke å yte noe ekstra. Altså jeg skal i middag til en venninne i dag, med datteren min. Jeg sitter her og gruer meg til å dusje, noe jeg burde gjort for lengs, og enda mer til å bade vesla og komme oss av gårde. Jeg er så sliten, og jeg kan ikke avlyse, da jeg bare ikke har hatt tid på så lenge og må reise. Alt er nok handlet inn og de gleder seg. Så jeg skal komme meg gjennom det. Ikke middagen som var fokuset her nå, men bare denne utmattelsen. Jeg har jo egentlig ikke gjort noe spesielt i dag, jeg har vært hjemme, stekt lapper til vesla og vi har lekt litt og kost oss. Sett tv. Alikevel er jeg helt kjørt, altså slik at jeg ikke orker å reise meg og hente noe på kjøkkenet en gang. Jeg blir rett og slett skremt merker jeg. Nå gleder jeg meg til å finne ut om det faktisk er liv i magen min eller ei, for noe må skje snart. Dette tærer noe så utrolig på huff :(

 

Vet ikke hva jeg ville med innlegget, men jeg trengte bare å få det ut. Jeg er alltid en blid og glad jente, men nå er jeg bare så ufattelig trøtt så ufattelig sliten.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei du :)

Jeg forstår så utrolig godt hvordan du har det.

Som du vet mistet jeg mamma i juni og pappa i august og jeg har ikke mere familie.

Bare ungene mine og mannen min,ellers er jeg helt alene,jeg har også følt meg sånn som du beskriver nå.

Det viktigste rådet jeg kan gi deg,er å prate med noen,få ut alt sammen,skriv det gjerne ned på papie eller pc,alt av følelser,reaksjoner osv.

Det er viktig å få bearbeidet det og den beste måten er å få ut alt som er inne i hodet,ellers kan det utvikle seg til en depresjon,det trenger ikke å gjøre det,men det kan.

Skjønner at det har vært tøffe tak du er igjennom og har vært igjennom,men prøv å hvile deg.Er her jeg,bare send en pm,eller en mld på mob min,svarer alltid.

Klem fra meg.

Skrevet

Tusen tusen takk det samme, som du ser har jeg skrevet til deg i den andre hcg-tråden også :) God klem

Skrevet

Snille deg, så trasig å høre hvordan du har det...

Kan ikke si annet enn at jeg skjønner hva du mener med tanke på hvor sliten du føler deg, og hvor tunge de "enkleste" oppgaver er..

Jeg har det slik til tider (mistenker at jeg er deprimert), har hatt det slik etter min sønn ble født i -03...det er tungt!

Det er tydelig at jeg sliter med noe, men har spurt legen min ang timer til psykolog....fikk da beskjed om at det var bortkastet, og hun mente personlig at ingen hadde utbytte av å snakke med psykologer (unntatt pengboken til psykologen selv)...

Hva skal man svare på en slik uttalelse?

 

Hold ut kjære deg, du er ikke alene....og det kommer til å bedre seg veldig for deg når du får se din fine lille spire på UL på fredag!!! :)

Du får en (fortjent) opptur, og hverdagen kommer til å føles litt lettere....

Skjønner veldig godt at du føler deg alene når sambo er borte over så lang tid, kan ikke forestille meg hvor ensomt akkurat det må føles..

Prøv å glede deg til han kommer hjem (noe du sikkert gjør allerede!!), og planlegg en date eller noe dere kan gjøre sammen når han er hjemme igjen... :)

 

En ting jeg har lært av å gå rundt som jeg gjør til tider, er å fokusere på det positive (selv om det ikke alltid er like enkelt)...Tenk heller på det du har gjort kontra det du ikke fikk gjort, det kommer alltids en dag i morgen.. :)

 

Send meg gjerne PM om du vil "prate", jeg vet hvordan det føles å ha det tungt...

 

KLEM til deg....

Skrevet

Hei Mikadimoo!

 

Hvor langt er du på vei? Jeg er 5+5 i dag og har det litt som deg. Hadde en SA i nov, men ble gravid igjen ganske fort:) Men har bittelitt lyserosa utflod et par ganger om dagen. Kommer bare på papiret når jeg er på do. Og er livredd for at det skal begynne å blø som sist.. Det føles litt annerledes denne gangen, har flere symptomer og er ganske kvalm og har kastet opp. Men tenker at kvalmen kanskje kommer pga bekymring også.. Er så fælt å ikke vite hvordan det går! Den lille spiren er så høyt ønsket! Har ikke tatt noe Hcg prøver ennå. Skal til legen på mandag og håper jeg får henvisning til UL. Orker ikke gå å bekymre meg sånn! Typisk at legen min er på vinterfeire hele denne uken...

Jeg er også trøtt og sliten. Bestemoren min døde for to dager siden, og det blir vel begravelse neste uke en gang. Har akkurat flyttet også, så det er mye som har skjedd de siste ukene!

Puppene mine er heller ikke så ømme lenger..

 

Håper du får det hyggelig på middag i kveld!

 

Skal krysse fingrene for at går bra for deg:)

 

Klem

 

Skrevet

Tusen tusen takk. Nå vet jeg hvorfor jeg skrev her inne, fordi det finnes mennesker akkurat som dere som får ting til å føles omså liiitt lettere :)

 

Jeg prøver så godt jeg kan å fokusere på at han kommer hjem. Jeg fikk en hyggelig mail av han i dag hvor han var meget forståelsesfull og sa at når han kommer hjem skal vi alle "4" finne på noe hyggelig sammen. Han gleder seg veldig over å skulle bli pappa og håper nå bare på gode nyheter. Det er nok ganske tøft for også han og sitte nå i Italia og vite at jeg har det som jeg har det. Og skal alene på ultralyd. Han beskrev det som "jævlig" å være borte akkurat nå, så jeg føler jo litt med han også.

 

Jeg kommer helt sikkert til å "pm'me" deg :) Veldig koselig at du tilbyr det. Når det gjelder det at man ikke skal prate med psykolog så er det noe tull. Jeg vet flere hvor det har hjulpet totalt, og faktisk gjort folk friske, så det må nesten hver enkelt finne ut av selv. Dårlig av en lege å si noe slikt, helt utrolig faktisk !!! Har du snakket noe mer med han om det ? Om jeg ikke svarer på en stund er det fordi jeg nå skal møte kampen i dusjen og gjøre meg klar hehe, jeg er så sliten at jeg så vidt orker, men nå må jeg nesten hoppe i det :) Takk for gode tilbakemeldinger og en GOD klem tilbake, til akkurat DEG !

Skrevet

Uff, kan ikke være bra å ha det slik Oktoberspire!

Hold ut, og vit at jeg tenker mye på dere og bekymringene deres...Må være ufattelig slitsomt!!

Vær positiv (selv om det ikke er så enkelt til tider)..

 

Klem:)

Skrevet

Hei liten oktoberspire i magen, jeg har litt (veldig) dårlig tid, så beklager kort svar :) men ville svare før jeg gikk. Så utrolig "like" historier vi har, jeg har jo også mistet bestemoren min oppi det hele. Men du, vær KJEMPEglad for kvalmen, den er et sikkert tegn. Har lest flere steder at ved ma forekommer sjeldent kvalme, det skal være et veldig bra tegn i allefall !! Så hver gang du kjenner kvalmen tenk, jaaa jeg er gravid ! Det fortjener du.

 

Når det er sagt så ville jeg holdt meg unna hcg prøver om du kan, jeg har rett og slett blitt VELDIG stresset av det.

 

Jeg trodde jeg var 5+4, men i følge den første svangerskapskontrollen min igår er jeg i dag 5+5, ergo vi har termin samtidig, 18 okt ?

 

Spennende, vi må absolutt følge med på hverandre.

 

Det utflodet tror jeg heller ikke skal ha noooe å si, men du skal jo nå på ultralyd, og der får du det bekreftet. Kvalme og spying kan du sende meg, jeg hadde blitt veldig glad om jeg fikk merke noe til det nå :å

 

Klem til deg også og igjen beklager kort svar.

Skrevet

Prøver å være så positiv jeg kan:)

 

Klem til deg:)

Skrevet

Ja, vi har veldig like historier! Hadde vært koselig å følge hverandre:) Ser du også er 82-modell fra Oslo:) Og ja, vi har termin samme dato, 18 oktober:)

 

Jeg ER kjempeglad for kvalmen:) Men det går litt opp og ned. Ene øyeblikket er jeg kjempekvalm, andre øyeblikket ikke.. Skal sende deg litt kvalme jeg;) hehe

 

Skal prøve å holde meg unna Hcg prøver! Blir glad bare jeg får UL å se at det er noe der inne!

 

Gleder meg til å høre om UL din:) Og jeg synes vi skal satse på at vi begge får friske babyer i oktober:)

 

Stor klem til deg! Og prøv å kos deg i kveld:)

Skrevet

Så koselig at sambo sender deg oppmuntrende ord, han vet nok at du trenger det.. :)

Kan ikke være så enkelt for han heller, han vil nok heller være hjemme hos deg...så han har nok tunge stunder han og!

Høres ut som du har en flott mann i hvertfall, og det hjelper jo på i situasjonen din! :)

 

Var hos legen min i går, og hun holdt fremdeles på sin "teori" ang psykologer og effekten det ikke kom til å ha på mange..Latterlig, men har kranglet med henne før..og det har ingen hensikt!

Jeg har bestemt meg for å prøve og gjøre noe selv med livet mitt, se annerledes på livet og være mer positiv til meg selv som person (har en tendens til å dømme meg hardere enn jeg gjør med andre).

Jeg er en glad person som alle trives sammen med, men er ikke alltid slik når jeg er hjemme og pleier da å bli lei meg og sliten rett og slett...

 

Kjenner meg SÅ godt igjen angående kampen om å komme seg i dusjen....hehe....

Har blitt ekstra vanskelig etter jeg ble gravid ettersom jeg blir mer ømfintlig for damp og kan besvime dersom jeg dusjer for lenge...derfor blir det alltid 5 minutters dusjing for min del... :)

 

Kos deg på middag i kveld, og nyt kvelden.. :)

Skrevet

Hei igjen dere, da har jeg vært på besøk og kommet hel hjem. Gikk veldig greit og hun jeg var hos åpnet jeg meg for, og jammen hadde hun hatt en SA, så det var veldig godt å prate med noen om det. Som forstod og hadde respekt nok til å ikke si: "men det er bare et embryo".

 

Takk for støtten axinija, det betyr mye. Det med dusjingen og kvalme husker jeg, jeg slet voldsomt i forrige graviditet sukk. Hadde jeg bare satt mer pris på det. Kunne ønske jeg hadde det slik nå jeg, heller det enn denne uvitenheten.

 

Hcg = DRITT ! Ikke sjekk det med mindre du må ! Det er mitt råd !

 

Ja det synes jeg også vi skal satse på ! Moro, 82 modell og greier, oslo ! Spennende å følge med på hverandre da !!! Når har du ultralyd ?

Skrevet

Skal til legen først på mandag.. han har vinterferie hele denne uken.. Så da håper jeg å få henvisning til UL om ikke så lenge!

 

Bra du hadde en fin kveld:) Kom akkurat hjem fra søsteren min. Hun har også vært gjennom SA.Hun er så flink til å oppmuntre meg:)

 

Og i dag har det nesten ikke vært noe lyserosa utflod:):):)

 

Nå må jeg i seng! Natta:)

Skrevet

Så bra at utfloden har roet seg med tanke på lyserosa =D

 

Jeg hadde en helt grei kveld, var koselig absolutt. I natt har jeg sovet veldig veldig dårlig, snuppa har drømt og styrt + hostet. Så nå tenkte jeg å legge meg litt igjen, tro det eller ei - s l i t e n !

 

Jeg har nå funnet ut at jeg antagelig ikke vil kunne se noe hjerte banke i morgen uansett, da det rett og slett er for tidlig =/ men legen mente at hun kom til å kunne se progresjon om ikke annet. Og det er jo ikke bare bare det da :)

 

Min lege skal på vinterferie hele neste uke, men hun sa til meg at jeg overhodet ikke skulle være nødt å vente på henne i allefall og at dersom jeg trenger en ny ultralyd for å se hjertet banke så er det mange andre flinke der som kunne hjelpe meg mens hun var borte. Det var godt å vite :) Om vi imorgen ikke ser hjertet banke kommer jeg til å be om en ny hcg, bare for å ha noe å følge med på rett og slett. Gru/gleder meg veldig nå ! Under et døgn til !!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...