Anonym bruker Skrevet 18. februar 2009 #1 Skrevet 18. februar 2009 Mannen min er veldig sur på meg nå og det mener jeg han ikke har noe grunn til Saken er at han måtte stå opp å hente sønnen vår og komme inn til meg med han i dag tidlig. Han vekte meg for at jeg skulle gå å hente han ,men jeg brukte litt tid på å våkne ( jeg har en sykdom som gjør at jeg ikke bare kan sprette opp om morningen)Da ble han drit sur ,stod opp ,hentet sønnen vår å ga han til meg og sa : han har grått en halvtime nå og at det var alt for dårlig av meg å ikke stå opp med han . Da sa jeg : om du har hørt han gråte i en halv time ( noe jeg vet han ikke har ) hvorfor tar du ikke tatt han opp før? Da sa han: Fordi han jobber og det gjør ikke jeg ( er ikke i jobb pga sykdommen min og nå har jeg en veldig dårlig periode ). Da sa jeg: Nei ,men det er en grunn for at jeg ikke jobber , og du har også ett ansvar overfor sønnen vår og dessuten er det jeg som står opp 95% av gangene. Jeg mener at selvom han jobber og jeg går hjemme ,så er ikke han fritatt for alle plikter her hjemme.. Er jeg urimlig?
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2009 #3 Skrevet 18. februar 2009 nei du er ikke urimelig.. hans barn like mye som ditt!!)
hjjkaqhd Skrevet 18. februar 2009 #4 Skrevet 18. februar 2009 Er det en mann eller et barn du er gift med? Han er rett og slett tåpelig.
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2009 #5 Skrevet 18. februar 2009 Du har rett.. Hva om begge to jobbet, skulle ingen ta vare på barnet da? Han har jo ansvar for sønnen sin uansett - og ikke bare når det er morsomt.
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2009 #7 Skrevet 18. februar 2009 Jeg er i ganske lik situasjon som din, HI. Jeg fungerer ikke helt som jeg skal i perioder p.g.a sykdom, og mye av det som vanligvis går bra i hverdagen, makter jeg rett og slett ikke enkelte dager. Har mye smerter som gjør at jeg sover fryktelig dårlig i perioder, og smertene er som regel verst om morgenene. Dette er en vanskelig balansegang for meg og mannen min, og resulterer gjerne i sånne tullete krangler som den dere har hatt. For i bunn og grunn, syntes jeg det er en tullete påstand mannen din kommer med her, men jeg har selv fått høre den. Som regel kommer det i en frustrasjon fra mannen min som bunner i at han ikke helt takler de dagene jeg ikke fungerer så godt. Han ber gjerne om unnskyldning for det, og vi gjør det vi kan for å snakke om følelsene rundt dette at jeg relativt plutselig har blitt syk. Det er ikke lett for selvfølelsen som mor og ikke engang klare en så enkel ting som å stå opp med barna sine, og da hjelper det LITE å få en sånn slengbemerkning i tillegg! Han er en løsningsorientert fyr, den mannen min, og stanger litt i veggen når han ikke kan "fikse" meg. Han har sagt at han lettere kunne taklet det dersom jeg var syk bestemte dager eller om han hadde visst hvor lenge jeg kom til å være syk.Hadde det enda vært så vel... Vi skal på et smertemestringskurs sammen til våren og det tror jeg kan hjelpe oss. Han har også vært med til utallige leger, slik at han bedre kan forstå hva sykdommen min dreier seg om, og det har hjulpet masse. Håper det kun dreier seg om en omstilling for deres del, slik jeg er overbevist om at det gjør for vår del. Ta en dag av gangen, og prøv å snakke sammen i stedet for å fordele skyld og holde score over hvem som gjør hva og mest i hverdagen. Det viktigste for barna er jo bare at foreldrene klarer oppgavene sine og holder sammen som et team. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2009 #8 Skrevet 18. februar 2009 Huff, dette er så jævla typisk mannfolk!!!!! Xn min var slik, fysj- fysj!!! Heldigvis har jeg nå verdens beste mann som elsker meg overalt. Og han insisterer på å stå opp med ungene, slik at hans elskede kone kan få hvile seg litt til Synes det er veldig urettferdig beghandling av mannen din. Eier han ikke forståelse???? Kakk litt vett i ham du!
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2009 #9 Skrevet 18. februar 2009 Tusen takk for svar alle sammen . Han jobber veldig mye og det er jo for at vi skal ha det best mulig og jeg skjønner at han blir sliten ,men men når han kommer med sånn dritt slenging da blir jeg lei meg, for jeg prøver så godt jeg kan og jeg bruker aldri sykdommen min som unnskyldning . Han viste godt at jeg hadde denne sykdommen når vi ble sammen og vi snakket mye om det før vi fikk barn ,og da sa jeg at jeg var /er helt avhengig at han må stille opp å hjelpe meg når jeg har dårlige perioder . Men han tror at jeg ikke er så syk som jeg er og at jeg bare er lat ,jeg skjønner at det kan se sånn ut ,men jeg er ikke lat ,jeg er syk... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at han skal skjønne det! Han har vært med meg til lege osv.. HI
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2009 #10 Skrevet 18. februar 2009 Herlige land for en "mann" da... Dersom det er du som står opp 95 % av gangene, burde du kanskje slutte med det.. komme deg ned i 50 % mener jeg.... Her er det stort sett mannen som står opp om natten dersom det er noe... Nå har jeg akkurat gått ut i permisjon, har termin om noen uker. Jeg er da altså hjemme, men det vil ikke si at alt som skjer om natten er min jobb likevel... selv om mannen jobber ca 13 timer i døgnet... Det er også han som steller barna om morgenen, og leverer i barnehagen... Nei, stram opp mannen din du...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå