Cash in the Attic spørsmål. Om ett program på BBC

[prekæs]

Ville dere solgt arvede, antikke møbler og gjenstander som hadde gått i slekta igjennom mange år(hundrer) fordi dere ønsket penger til tapet i stua? Det verste jeg har sett var en mann som solgte sin tipptippoldemors broderi for ca 100 kr av en slik (lignende) grunn. Brodert på begynnelsen av 1800 tallet. Her handler det ikke om "er ikke min stil" men om andre i familien hadde fortjent gjenstanden mer enn eieren. Blir noe skremt over historieløsheten og håper jeg ikke er alene. Her lagres slike ting i påvente av å finne en som fortjener å få. (ikke at jeg har så veldig mye)

[Dronningen!]

Jeg tenker slik som deg Prekæs:o)

 

Men det er mange som tenker cash i stedet for glede hos andre...

[prekæs]

Uff.Dette programmet går på BBC lifestyle hver dag. Og kan ikke hjelpe for at jeg irriterer meg over, gjerne den ene ektefellen, som ikke vil ha møbler som matcher gardinene og kun ser pengene det er verdt. Og ett par idiotiske programledere som maser med "let it go" og "gi nå slipp på det" Fnys.

[prekæs]

Feil her. Ikke matcher gardinene"

[Gjest]

Nei, hadde feks mamma solgt den gamle brudekista som har gått i arv i mange generasjoner så hadde jeg blitt fly forbanna, den skal jeg overta når jeg en dag gifter meg i følge tradisjonen.

Jeg har også en gigantisk og flott damask duk i lin min tippoldemor vevde, den er fortsatt fin og hvit siden den brukes i dåp og på konfirmasjoner, har hengt den ute i mars sola hver vår for at den skal solblekes, og endel annet småtteri, ting det er mye histiorie og minner i, feks små nikkenisser med ""øl-jekk" som alltid sto på langbordet på julaften når farmor ordna til Jul, jeg fikk den ene, så hver gang jeg pynter til Jul så får strømmer det mange gode minner på.

folk kan si hva de vil, om at det matrielle ikke er det viktigste, men i mange ting ligger det så mye minner at ting man har "glemt" dukker opp igjen og man husker konkrete hendelser og anledninger takket være nettopp disse tingene.

 

Å kaste eller selge slike ting blir for meg som å kvitte seg med noe av familiehistoria. Greit, ikke alt man kan ta vare på, man må sile ut, men de fleste har godt av å ha noen småting som det ligger litt historie i.