Sint!!!

[Nummer1]

Eg er snart 16 veker på veg, og heilt frå veke 4 har eg kasta opp så og seia kvar einaste dag! Heldigvis er det mykje betre enn i starten - no kastar eg "berre" opp mellom kl 05 og 10-11 på morgonen (mot døgnet rundt tidlegare). I tillegg er eg kjempesliten store delar av døgnet. Etter å ha vore 100% sjukmeld nokre veker, kom eg i gang med 50% sjukmelding. Og det fungerer greit for meg. Men i dag klarte ikkje ein kollega (ei dame) å dy seg likevel, og minna meg om at graviditet ikkje er ein sjukdom. Fy F''' kor irritert eg vart. Eg som ikkje har klart å gleda meg skikkeleg over graviditeten ein gong, fordi eg har vore i så elendig form, og så skal ho gjera det enda verre ved å få meg til å føla meg som ein forferdeleg person??? Eg kan legga til at dama er langt over 30, singel og sikkert aldri har vore i nærleiken av å vera gravid. Kva veit ho eigentleg om dette???

 

Måtte berre få det ut folkens...fleire som har opplevd at folk ikkje har forståing for at ein faktisk kan kjenna seg elendig når ein er gravid?

[Nonsense]

For en kjerring. Jeg hadde sagt det du sa til henne, jeg!

"Du er langt over 30, har ikke mann og har sikkert aldri har vært i nærheten av å være gravid. Så hva vet vel du?"

[2jenter-og nr3 jente*Har født]

Vet du hva, jeg kjenner at jeg hisser meg opp på dine vegne! He, he.... Dette er mitt 3 svangerskap meg hyperemesis, altså ekstrem svangerskapskvalme og oppkast! Jeg holder på sånn fra ca uke 6-7 til babyene er født! Jeg er i uke 19 nå, og heldigvis har det ikke vært fult så ille denne gangen, MEN jeg har vært 100% sykemeldt fra uke 6, og jeg kommer meg heller ikke i jobb igjen før etter fødselspermisjon. Så jeg beundrer deg sikkelig som har klart å komme deg tilbake på jobben!!! Bare så du vet det! Du er jo rett og slett en helt!!! Det er det ingen som ikke har vært igjennom det du og jeg går igjennom som faktisk skjønner! Og siden dette er mitt 3 svangerskap, har jeg hørt alt av "dritt-prat" fra teite folk ang graviditet og at det ikke er en sykdom... masse bla, bla, bla..... Denne gangen har jeg har rett og slett valgt å prøve å ikke bli sinna eller frustrert. Men heller få støtte fra de som står meg aller nærmest, som virkelig ser åssen jeg har det, som skjønner hvor syk man faktisk blir av sånn kvalme. Jeg prøver å svelge "tullet" som folk kan lire av seg, jeg jatter med, men det er ikke lett! Og av og til klarer jeg ikke la være å smelle tilbake, prøv å ha spysyken selv du i 9 intense mnd, så skal vi se om du fortsatt sier at du ikke er syk!!!! Det setter av og til tanke-boksen i gang hos folk, og du får en smule sympati som du fortjener.... som sagt, for meg blir du en helt, som klarer komme deg tilbake til jobb, noe jeg ikke har sjanse til.... så stå på!

[Juni 2009 * April 2012]

Jeg har vært en av de få som kun har spydd tre ganger hittil av svangerskapet, nå er jeg 22+4 på vei, så jeg kan ikke akkurat si at jeg vet hvordan du har det, men jeg fikk også høre den der av sjefen min faktisk; graviditet er ingen sykdom! Og jeg ble så irritert at jeg rett og slett slutta. Nei, det er ingen sykdom, men jeg tror ikke det er noe annet som fører med seg mere omveltninger på kroppen enn det å bære fram et barn, så både mannfolk og kvinner som aldri har vært i nærheten av noe lignende har absolutt ikke noe de skulle sagt!

 

Håper du blir bedre etterhvert, og at det forhåpentligvis ikke dukker opp noen flere plager slik at du kan nyte graviditeten din fullt ut : )

 

Klem

[Nummer1]

Tusen takk for støtte jenter! Det gjer at alt kjennest mykje betre. Eg vart jo rett og slett litt lei meg når det gjekk opp for meg at kollegaen min trur eg sluntrar unna fordi eg er lat. Men no er eg berre forbanna - og ho skal i alle fall ikkje få øydelegga gleda mi ved å faktisk skulla bli mamma for første gong! Eg håpar alle de andre som er kvalme eller har andre plager får sjansen til å ta omsyn til det i kvardagen!

 

Klem til alle saman frå meg og lille sprelle :-)

[LillaGorilla♥♥]

Skjønner deg godt jeg. Har vært så heldig at jeg ike har spydd en eneste gang, og heller ikke vært kvalm, men det kunne nå ikke falle meg inn å kritisere dem som er det for å ville ta det med ro!

Jeg har slitt nok med andre ting jeg, ryggvondt, bekkenproblemer, ligamentsmerter og hodepine, så det er mer enn nok av andre ting å ta av ift sykmelding også. Fikk jo kommentar fra en fyr her, om at han trodde man ikke kunne gå når man hadde bekkenløsning - som om han liksom hadde vanskelig for å tro at jeg snakket sant-, men hva pokker vet han om det? Vondt gjør det, samma hva han måtte mene- av og gtil så vondt at jeg ikke greier komme meg på jobb.

 

Hallo liksom- et svangerskap er en omveltning i kroppen, og folk er ulike. Noen er så heldige å ikke ha noen problemer, mens andre sliter med sitt.

Det får da være opp til den enkelte hva de gjør med det. Uansett er det jo hensynet til babyen og den vordende mor som teller mest, så jeg har ikke dårlig samvittighet for å ha sykmelding når jeg faktisk har vondt eller føler meg dårlig!

 

[MW**]

Det er noe av det frekkeste jeg har hørt.

Jeg har foreløpig bare møtt forståelse og lykke ønskninger på jobb, til og med enkelte som "jager" meg hjem når jeg burde avslutte dagen. Jeg har ikke kasta opp så voldsomt men har vært kvalm i det nivået at jeg føler at jeg skal til å kaste opp hele tiden.

 

Er nå tilbake på jobb foreløpig 60%- så får vi se hvordan det går. Blir kvalm når jeg blir sliten- men merker det gjerne ikke før jeg allerede er sliten og kvalm...

 

Lytt til kroppen- og ikke ha dårlig samvittighet. Graviditet er ikke en sykdom- men kan gjøre drastiske ting med formen. Og faktisk er det din og barnet i magens form som er viktigst akkurat nå- ikke jobben.

 

Du skal sikkert ikke være gravid SÅ mange ganger i livet - så i løpet av en lang arbeidskarriere er nok noen uker med sykemelding dråper i havet.

[Birka]

Forstår godt at du er sint! Sånt kan man bare ikke si. Det er jo ikke svangerskapet som er sykdommen, men hyperemesisen.

Jeg er 21 uker og spyr fortsatt flere ganger hver eneste dag. Særlig når jeg er sliten. Det tærer voldsomt på kreftene og det man trenger da, er støtte fra kolleger. Ikke sånne tåpelige kommentarer som du fikk. Jeg jobber 50 prosent nå og det er mer enn nok. Er helt på felgen når arbeidsdagen er over. Men jeg har kolleger som viser forståelse, heldigvis.

Lykke til og stå på!