Steforelder og oppdragerrolle

[Anonym bruker]

Ser at det er en del delte meninger om dette.

Og jeg kan ikke skjønne dem som sier at steforeldre ikke skal ha noe å si/oppdragerrolle.

Vi har min manns barn halvparten av tiden, og det hadde da vært uutholdelig om jeg ikke hadde satt noe å si? Det er da mitt hjem også, og min familie?

Har selv stefar, og det var en selvfølge at han behandlet meg likt som sine biologiske, både når det gjaldt ris og ros.

Steforelder er da ikke bare en servicestasjon som skal gi og gi, og ikke stille krav tilbake?

[:::) Frøken Velferdsrett]

nå har ikke jeg noen mann. men bf har kone og det virker som om de bestemmer sammen. jeg håper ihvertfall det. for om hun skal bestemme over sitt barn, han over hans og ha kompromis om fellesbarnet. da må det bli vanskelig og fungere som en familie.

 

men sønnen min kjenner henne like godt som sin egen far, så der er det jo ikke vanskelig i forhold til at "hun er ny" som det vil bli om jeg får en mann.

[Anonym bruker]

Dette har med alderen til barnet å gjøre, også. Dess eldre barnet er når steforelderen kommer inn i bildet, dess mindre kan steforelderen ta en oppdragerrolle. Det sier seg selv.

 

Ellers så mener jeg at steforelderen IKKE er den som skal sette regler alene eller bestemme at det og det skal være regelen. Barna HAR allerede 2 foreldre som har den oppgaven. En ting er å gjennomføre regler osv, men ikke finne på dem.

 

Krav kan du stille, som husregler du og forelder er enige om, men du er ikke den som skal stå for ansvaret i oppdragelsen av dine stebarn. Stebarn blir aldri det samme som bio-barn, ene og alene fordi de har en annen forelder utenfor husets vegger.

 

Her er muligheter for mellomting her. En trenger ikke ta på seg oppdragerrollen ELLER være servicestasjonen, der er mye mellom her. Balanse er en fin ting;)

 

Jeg har ikke vært steforelder, men mine barn har en steforelder. Hun måtte settes på plass av barnefaren, fordi hun tok seg for mye til rette i rollen sin hva kjefting angikk. Det holdt på å gå helt galt for barna.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg i at en balanse og mellomting er en fin ting, men det er akkurat det jeg reagerer på når enkelte her sier at steforeldre ikke skal ha noen som helst oppdragerrolle/ha noe å si.

For meg er det en selvfølge at far og jeg finner regler sammen, for vi er en famile som er sammen når de er her. De er ikke mine barn, og jeg er ikke deres mor, men vi må ha regler sammen for at ting skal fungere.

Og som en voksen person som også har ansvar for dem skal jeg også høres på og tas hensyn til og vice versa.

Og selvsagt, alle situasjoner er forskjellige.

Men jeg lurer litt på de som mener at steforeldre ikke skal bry seg, hvordan gjør de det med skolen etc? Får ikke læreren heller lov til å sette grenser og si i fra? Må de gå til foreldren og be dem ta seg av det?

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er nok ganske vanskelig å finne en balanse, spesielt når barna er litt store.

stemor og far har jo alltid vært sammen så det fins jo ikke en eneste grunn til at stemor ikke skal ha like mye og si i deres felles hjem. (jeg og barnefar har ikke felles sett med regler, så vi trenger ikke diskutere med hverandre hva vi mener er rett. men vi har nok ganske lik oppdragelse syn)

 

Xen min mente at småen ikke skulle få smake på godteri og is når vi spiste foreksempel. og da ble det veldig trøblete. for jeg kunne jo ikke gjøre om reglene jeg hadde satt for småen bare fordi min kjæreste mente noe annet. og han syns det var barnemisshanling og la en 2 åring få is. sånne ting må jo nye kjærester føye seg på og heller la vær og spise is forand barnet.

 

men det er jo mange mange ting som steforeldre burde få mene ting om. de kan jo ikke være gjester i eget hjem heller.

 

[Gjest]

Personlig ser jeg på det som naturlig at mine barns stemor oppdrar mine barn med deres far, så fremt de har samme rettningslinjer. De er jo en familie. Skulle det derimot dukke opp store problemstillinger er det jo naturlig at jeg og barnefar forsøker å løse det med steforeldrenes hjelp.

[Anonym bruker]

Men er det virkelig noen som mener at steforeldre ikke skal delta i oppdragelse og grensesetting i noen som helst grad?

For da kan de jo ikke vente seg at disse menneskene skal stille opp på andre ting heller. Det blir jo bare for dumt !

Typ "ja, du må bare hente og bringe baret mitt til trening/skole/barnehage, leke med han, gi han omsorg, kjøpe ting til han. MEN ikke prøv deg å si noe om han er frekk mot deg....

Ærlig talt......finnes de ???

[Anonym bruker]

Til du 17:38. Ja det kan jeg love deg at det finnes slike som mener det!!! Ja du må behandle barnet/ barna mine akkurat som ditt/dine egne. Helst enda bedre. De skal ha hjelp til pass, henting, bringing, lek, omsorg, o.l. Men du dæven om du sier noe hvis de er frekke! Da er du ikke rette personen til å si noe. Du får alle ulempene men ingen goder ved å ha barn. Finnes mange rare folk.