Når skal dere damer lære?

[Anonym bruker]

Om dere har et håp om å redde et forhold der mannen har eller nesten har vært utro, så ikke kast ham ut. Enkle mannehjerner tar det som et signal på at det er slutt og at de kan reise til den andre uten at det har konsekvenser. Det føles bedre å være der og fortelle seg selv at det er riktig, enn å sitte alene og "tenke" slik partneren mener at han skal gjøre.

 

Min mann var utro en gang da vi var veldig unge. Han var så skuffet over seg selv at han gikk over i overlevelsesmodus der han ikke tenkte over eller tok ansvar for det han sa eller gjorde eller hadde gjort. Den drøye uken det varte, holdt jeg ham fast. Lot ham ikke dra ut for å "tenke", for jeg visste at hun han hadde hatt sex med var agressivt ute etter ham, og at han var svak og lett påvirkelig. Jeg hadde ikke bestemt meg for å prøve igjen, eller for at jeg ville ha ham. Det var ikke det det handlet om. Jeg var likevel bestemt på at dette var vår tid, der vi skulle finne ut av ting uten innblanding fra jenta han hadde hatt sex med. Da det hele var over, vi hadde gjort det slutt og så etter noen måneder blitt sammen igjen takket han meg dypt og inderlig for at jeg ikke lot ham gå ut på egenhånd. Han sa at i den psykiske tilstanden han var i, så hadde det bare ett mulig utfall. At han dro til henne, og ødela alle våre sjanser.

 

Nå har jeg en hjemmekjær, kjærlig mann som aldri gir meg grunn til å tvile på ham. Han har rett og slett blitt voksen.

 

[Gjest]

Kjempe fint at det gikk så bra for dere:) Men hva er det som får deg til å tro at den løsningen passer alle?

Historiene er så mange og så forskjellige, det finnes ikke noen fasitsvar på det. Jeg er enig i at kanskje noen burde brukt mere tid på å finne en løsning enn å bare kutte alle bånd, men hvor grensa går er opp til den enkelte. Personlig vet jeg ikke åssen jeg ville ha taklet at min hadde vært utro, kanskje jeg ville prøvd videre? Men kanskje ikke..

[Anonym bruker]

For min del hadde det vært helt avhengig av omstendighetene. Jeg kunne kanskje tilgitt et sidesprang i fylla på guttetur. Men et forhold, der følelser er involvert, eller et som har pågått over tid, det hadde nok vært mye, mye verre... Holder man på sånn over tid, da er det på en måte ikke "uaktsomt" lenger, men planlagt...Man har bevisst gått inn for å lure partneren, og det er en bedriten ting å gjøre:( Men det finnes vel ingen fasitsvar for hva man skal gjøre, eller hvoran man skal reagere. Ikke alle forhold lar seg reparere, ikke alle kan tilgi og glemme, ikke alle *vil* bli tilgitt, de vil rett og slett bort, og da er det ikke så mye en kan gjøre. en kan jo ikke holde dem innelåst til evig tid..