HERLIGHET!!! Folk har alt begynt å mase.

[Mayken]

Blir litt smårar kjenner jeg.

Folk rundt meg har alt begynt å sende meldinger eller for å høre om noe er på gang, nesten sånn at jeg ikke orker svare telefonen når venninner ringer fordi jeg regner med de kommer til å spørre og jeg har faktisk 17!!!! dager igjen til termin og sist gikk jeg ei uke etter.

 

Det værste er faktisk svigermor som spurte meg om det var greit at dem dro på hytta i helga (altså forrige helg) eller om jeg trodde noe kom til å skje.

 

Kjære vene, hvordan kan jeg vite det da?

Hadde jeg visst når babyen kom hadde jo ting vært såre enkelt, men det er da ikke opp til meg, og sist fikk jeg ingen forvarsel om at noe var i gang før riene startet. Skulle tro folk aldri hadde gått gravid før.

 

Grrrrr....måtte bare blåse ut litt.

Er jo lei og vil gjerne møte nurket i magen, og det hjelper ikke at folk minner meg på dette hver dag.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Haha, svigerfolket mitt har også spurt om det er greit at dem drar på hytta - 4 uker før termin?!?! Ikke at jeg trenger dem til å sitte på gangen å vente under fødselen heller, så fatter ikke hvorfor alle liksom skal være hjemme når det skjer... Poenget var iallefall at jeg gidder ikke ha det på "samvittigheten" at de føler de må holde seg hjemme en hel mnd før fødselen assa.. Jeg vil jo helst ikke ha besøk på barsel heller, siden vi hadde en del problemer og stress med forrige :/

[lchristin-nydelig tulle]

nå er jeg sikkert trett og grinete...men hva med å faktisk forstå at andre kanskje gleder seg til babyen kommer? og vil vise dere at dem er her og bryr seg?!!

besteforeldre og tanter..syns dette er like stort som det dere gjør og gleder seg...dem har ingen mage som forteller dem når den kommer så dem spør den som faktisk har magen..

jeg ble tante for ett år siden og syns jo nesten det var mere stas enn å gå m egen mage å vente på mine.. søstra mi var dritt lei maset og det forstår jeg..men jeg gikk da ikke inn for å være slem?! og gjett hvem som spør om det snart er i gang i dag og gleder seg mer enn noen gang til å bli tante for nr 4? jo det er hun som syns jeg maste... så sett heller pris på at barnet har en familie rundt seg som ønsker å ønske den velkommen når den kommer til denne verden.

 

 

[Mia29]

He-he. Jeg skjønner godt at du blir sliten hvis de har begynnt allerede nå. Men så ble jeg nesten litt usikker på om jeg burde begynne å bli litt misunnelig. Jeg har termin helt i slutten av påsken, men det virker ikke som om verken min eller mannen min sin slekt har tenkt å droppe påskeferien av den grunn. Mulig de skjønner at jeg snart skal føde når jeg begynner permisjonen min. Bare fire uker og to dager til. Men jeg vil sikkert tenke helt likt som deg hvis de begynner å mase når jeg starter permisjonen min. Men jeg håper jo i alle fall noen kommer hjem hvis fødselen setter i gang i påskeferien. Vi har jo sikkert lyst til å vise frem babyen vår til familien selv om vi sikkert er slitne.

 

Du får ha lykke til videre med venting og masing )

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Ja det er lov å glede seg og alt det der, men det er da passe stress for meg å skulle være "ansvarlig" for hele familiens planlegging for de neste 9 ukene? Skal jeg måtte svare i januar på om det er greit at de drar ei helg på hytta i begynnelsen av mars, når jeg har termin i april?

 

Hva med å faktisk forstå at jeg har nok å tenke på om jeg ikke skal styre svigers og mine foreldres bevegelser på jordens overflate? Selvfølgelig vil de være her når babyen kommer og gleder seg, men det er da ikke snakk om en jordomseiling. Og de gleder seg så innmari til å se barnebarnet sitt, så da får jeg heller sitte der med angst for amming og fødselsdepresjoner og bare smile og unne alle andre den "gleden" det er at jeg har gått gjennom 9mnd graviditet og fødsel.

 

Nei jeg er HELT på linje med HI her - folk burde forstå at gravide er utålmodige nok selv, og samme hvor velment det er så er det jaggu lov til å irritere seg over å måtte være svar skyldig til alle rundt seg også.

 

Ja jeg synes du var trett og grinete, men jeg er jaggu ikke bedre selv i dag

[baby ventes 11 mars :)]

men er det så rart da???? jeg synes ikke 4 uker før termin er så veldig lenge,,,, de fleste fødsler skjer jo mellom 14dager før eller etter termin, og det er ikke lenge til.... jeg tutre såvidt og slippe bf på byn nå jeg og det er 3uker til termin,,, jeg føler meg ganske fødeklar, og ville blitt så deppa om jeg måte aleine. jeg har savna at folk maser mer jeg... men har en litt spesiell familiesituasjon så vi må dele opp besøk i puljer på barsel... det er jo ihvertfall ikke koselig. synes du bare skal vøre glad for litt mas jeg, de gleder seg jo bare til og bli besteforeldre da

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Skulle nå egentlig til å skrive at jeg har sluppet mas, men så ringte nettopp svigermor og begynte tradisjon tro samtalen med "ja du går her ennå" (ja - trodde du vi hadde glemt å gi deg beskjed om at baby var født?) - det er hun som skal være barnevakt når noe skjer så hun er jo den første som får nyss i det om noe er på gang, hehe. Hun har selv født sine barn flere uker før termin, så hun syns jeg går fryktelig lenge "på overtid" nå - med 3 dager igjen til termin, hehe. Merker at jeg blir litt muggen når hun graver (og ikke gir seg), men egentlig lar jeg meg ikke plage så veldig av det (så fort temaet har skiftet). Men 17 dager før termin, og ukesvis som andre nevner - det finnes da grenser! Som Helene over sier; det er jo ikke akkurat som om man har lyst å ha dem på gangen mens man går gjennom det vondeste man har opplevd heller...

[Underveis -->]

Jeg for min del er glad om ingen begynner å mase. Jeg vet at de bryr seg selv om de ikke gjør det og er glad både jeg og mannen er yngst slik at alle andre har fått barn før oss og sørget for barnebarn og tanke/onkelbarn. De vet du får beskjed når han er født, og jeg har vært rimelig tydelig på at _ingen_ får beskjed om at ting er i gang. Har alliert oss med et vennepar dersom det skulle drøye og hunden blir for lenge hjemme alene, men utover det får heller ikke de vite noe før alt er over.

 

Dersom jeg ikke orker besøk, kommer jeg heller ikke til å nøle med å si det til de. Mitt og barnets behov kommer faktisk først, og det har heldigvis min familie ingen problemer med å forstå!

[Mayken]

Må si at det ikke bare er familie som maser, arbeidskollegaer og bekjente er nesten de som er værst.

Er virkelig sliten og lei etter et veldig tungt svangerskap både fysisk og psykisk, og synes det er alt for tidelig å begynne å "mase" alt nå, som sagt så gikk jeg 1 uke over sist. Ingen i min familie som ringer og maser om når babyen kommer, de ringer og spør om hvordan jeg har det og om formen er grei osv, det blir noe annet.

Men kjenner jeg ikke har tolmodighet til de som kommer med kommentarer som " ja, når har du tenkt å føde denne ungen da" o.l.

Det er da ikke opp til meg å bestemme det.

Har sagt til alle at de får melding når ungen er ute og at jeg ikke vil ha noe besøk på barsel annet enn av sambo og datteren vår, kanskje til nød svigermor og hennes mann og svigerfar, får se an formen, hadde en tøff fødsel sist.

Min familie bor 60 mil unna, så de kommer jo selvsagt ikke på besøk.

 

Synes bare det er litt slitsomt å måtte svare på samme spørsmålene hele tiden, og bli minnet på at terminen nærmer seg og ingenting skjer.

Er da ingen andre enn meg som ønsker sterkere enn alt å bli ferdig med dette svangerskapet nå.

 

Er nok veldig sliten og hormonell for tiden, men er skikkelig lei av å være "syk" og ikke klare noen ting, vil bare slippe å bli minnet på det hele tide. Er det så vanselig å forstå?

[baby ventes 11 mars :)]

neida ikke vanskelig og forstå at du er lei har hatt det ganske slitsomt jeg og og nå på slutten tærer det på tålmodigheten,,, jeg har 22 dager igjen, og klarer ikke tanken på og gå over,,,, men jeg må jo bare instille meg på at det kan skje,,, sannsynligheten er større for at jeg går over tia enn du da siden du er 2 gangs,,, ihvertfall i følge statestikken, he he...... prøvde bare og oppmuntre, men det var nok ikke store trøsta tenker jeg

[Sol + spire]

Jepp, kjenner meg igjen her ja. Maset har startet her også, selv om det er forskjellig hvordan jeg tar til meg disse spørsmålene. Er litt avhengig av dagsform og humør. Noen ganger synes jeg det er trivelig at de spør og andre ganger har jeg mest lyst til å bite av dem hode!!! Mest irriterende er de som spør opp til flere ganger når den terminen er! De stiller spørsmålet, men jeg tror ikke de hører svaret. Men det er interessant nok å stille spørsmålet tydeligvis. Hehe...vet ikke hvor mange ganger jeg har fortalt når terminen er til samme person. Skjønner at de ikke går rundt å husker MIN dato altså, men når de har spurt for 10 gang så begynner jeg å lure....hahahah!!

 

Sitter og håper at snuppa skal komme noen dager før termin siden min førstefødte kom 10 dager før tiden. Men har på følelsen at det ikke kommer til å skje denne gangen...hmm... Ikke har magen sunket heller, med bare 17 dager igjen. Ble litt oppgitt til jordmor i dag da hun sa at hodet var bevegelig. Hadde jo håpet at hun hadde sunket ned og festet seg. Men så er det jo veldig vanlig at hodet ikke fester seg før fødselen når en er 2 gangs. Men kan ikke si at jeg husker at magen sank noe særlig sist heller så jeg kan jo holde på det håpet..

 

Nå er jeg i tillegg begynt å bli syk....huff...!! Kan det bli verre nå??

[Coraline]

Jeg kjenner at jeg blir litt lei meg når jeg leser innlegg som dette. Hvorfor blir dere så sinte over at folk bryr seg om den lille som snart kommer? Jeg går utifra at kjærlighet er årsaken til at folk er interesert for man pleier jo ikke å vise engasjement for ting man gir blaffen i.