Innlegg fra Anonymforum!

[Tyra79]

Jeg har endelig bestemt meg for å forlate samboeren min. Vi har to barn sammen. Grunnene til at jeg forlater ham er mange og svært alvorlige.

I to måneder har jeg forberedt ham på at jeg og barna skal flytte ca 30 min unna. Jeg har søkt dem over på ny skole, og endelig funnet en leilighet. Han har ikke sagt noe på det før i kveld.

Men nå virker det som om det plutselig har gått opp for ham. Han tjener tre ganger mer enn meg, men sier nå at han ikke klarer å betale regningene sine uten min inntekt (hører med til historien at han er spillegal). Han sier også at jeg ikke kan la ungene begynne på ny skole nå, at det er mer skånsomt for dem å fortsette på den gamle ut året.

Derfor mener han at vi skal bo her et halvt år til, uansett hvordan forholdet er mellom oss. Men jeg holder virkelig ikke ut lengre. Både ungene og jeg har det helt forferdelig sammen med ham. Jeg har lenge forberedt ungene på at vi skal flytte, og de tar det veldig positivt.

I morgen vil han for første gang være med på konferansetime på skolen for å snakke om dette, med det formål å nekte.

Noen tips om hva jeg kan gjøre? Har vi noen rettigheter i dette, barna og jeg?

Tusen takk for svar.

Anonym