Gå til innhold

Smertestillende eller ikke??


Nyse

Anbefalte innlegg

Hei!!

Vi har nylig vært på fødselsforberedende kurs og jeg syns det blir fokusert så mye på hva slags smertelindring som er mulig å få, kontra det å føde naturlig.

Jeg har en fødsel uten noe og en tvilling fødsel med smertelindring bak meg. Ble "tvunget" fordi de skulle inn etter første forløsning og snu tvilling to. Men min opplevelse er at det er bedre uten smertelindring, lettere å få brukt "ur-kreftene" som ligger der. Kvinner har jo fødet i hundrevis av år uten, er vi virkelig blitt så pysete i våre dager?? Litt nysgjerrig på om det er andre som har noen synspunkter????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har født to ganger uten smertelindring og ønsker ikke det denne gangen heller. Prøvde akupunktur sist da, men tror ikke det hjalp noe på smertene akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker ikke smertelindring. Gikk så fint sist uten, og er redd for at epidural vil forlenge fødselen og ikke minst hemme pressriene. Men er redd jeg må ha epidural på grunn av høyt blodtrykk. Krysser fingre for at jeg får velge selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kvinner har født i hundrevis av år, men så du artikkelen om Stoletenbergs lille hjerteprosjekt om fødende kvinner et sted i Afrika? Var det så mye so, 10% faktisk som døde under fødsel?

Nå skal det sies at jeg har en søster som fødte for få dager siden der det endte i hastesnitt. Dette var hennes 4. fødsel og alle har vært langvarige, smertefulle og til dels kompliserte. Det er en grunn til at man fokuserer på hvilke alternativer man har under fødsel. Det er nok press som det er fra før på kvinner om å føde "naturlig". Det har ikke noe med å være pysete, og en slik kommentar bare nører oppunder en slik holdning.

Fint for deg at du har hatt greie fødsler, men jeg for min del har ingen illusjoner på det området, selv om jeg anser meg selv som en kvinne i god form og med en rimelig god smerteterskel.

 

Man får tilbud om smertestillende, og om man ikke vil ha noe, så er det også helt akseptert og flott. De som har så heftige rier at de er utslitt etter få timer har faktisk behov for smertelindring og kanksje til og med riedempende medikamenter for ikke å slite ut livmora og seg selv. Du skal faktisk ha krefter til å presse ut barnet også.

 

Respekter alle fødsler, og ikke anta at kvinnen er en pyse selv om hun velger smertestillende. Det kan være gode, medisinske årsaker som ligger bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg da, det var ikke sånn jeg mente det. Syns det er flott jeg også at man har et valg. Men jeg syns det blir fokusert for mye på smertelindring kontra det å føde uten. Men det er min opplevelse, og du kommer til å finne en måte som er riktig for deg. Ingen er pyser selv om de velger smertelindring!!! Når det gjelder parralellen til Afrika så har vi vel et litt annet helsetilbud til de gravide i forkant av fødselen her, tror ikke 10% av de norske fødende ville dødd om de ikke fikk noe smertelindring. Men dette er kun mine synspunkter, du har din fulle rett til å ha dine... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke at så mang som 10% hadde dødd uten smertelindring, men poenget mitt er at argumentene du kommer med som at "kvinner har født i årtusener" og "har kvinner virkelig blitt så pinglete" ikke gjør opplevelsen bare, og nederlaget noe mindre, for de som faktisk må ha smertelindring, selv om de i utgangspunktet ikke ønsker dette. ALLE ønsker en fødsel de klarer å takle, og ALLE ønsker en drømmefødsel uten komplikasjoner. Grunnen til at det fokuseres så mye på smertelindring er vel nettopp for å motvirke utsagn som du kom med i ditt første innlegg.

Hva slags fokus burde de ha hatt mer på naturlig fødsel da? Jeg tror de er rimelig flinke til å foreslå både akupunktur, stillinger, vann og andre løsninger for den fødende, men hva mer mener du de skal foreslå? Hva slags fokus og informasjon etterlyser du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fødte forrige mann kun med lystgass til hjelp - mest bare for pustingas skyld til slutt. Gikk helt fint smertemessig, men varte innmari lenge (18 timer på sykehuset....) så jeg var helt AV i et par døgn etterpå.

Denne gangen holder jeg alle muligheter åpne - vil gjerne ha en så naturlig fødsel som mulig, men siden en aldri vet er det like greit å ikke bestemme seg for kraftig på forhånd, synes jeg.

Har ikke vært på kurs, selv om det er en stund siden sist og jeg har byttet mann i mellomtida, men savner det heller ikke.Er litt enig i at det blir mye fokus på de negative sidene ved en fødsel - selv om det jo er viktig at en er klar over disse også, da! Helt blåøyde bør vi jo ikke være!

 

Men også bra at vi har det vi har til rådighet, i tilfelle rottefelle! Jeg forsøker da også å holde fokus på gleden over nyfødtlukt og barseltid, for ikke å la all vekta ligge på fødselen. Det er så mye mer enn bare det døgnet som er viktig!

 

Lykke til alle sammen:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var åpen for alt utenom epedural sist, men fikk bare lystgass. Denne gangen skal jeg ikke ha lystgass, men heller åpen for alt annet. Skal selvsagt prøve uten, men må jeg så må jeg! Alle fødsel er ulike og tror man må se an hver situasjon og hvordan man selv takler det.

 

Før så hadde de ikke akkurat noe alternativ smertelindring så det var jo aldri aktuelt. Tror nok ur-kvinnene og hadde valgt litt smertelinding dersom de hadde det som et alternativ. Ikke alle nei, men endel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 17 år da jeg fødte min første sønn.!

da fødte jeg uten noe smertestillende.fikk akupunktur men de nålene forsvant for da jeg følte de var i veien. hehe :-)

Jeg vil absolutt anbefale å føde uten smertestillende. Når babyen er kommet ut og man er ferdig sydd (evt) er man ferdig og oppegående:o)

sånn var det hvertfall for min del. jeg vil gjøre akkurat det samme denne gangen så sant alt går som jeg har tenkt :-)

 

Lykke til alle sammen :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to fødsler uten smertestillende bak meg. I første fødsel skulle jeg ønske jordmødrene hadde sett at jeg hadde andre behov enn jeg klarte å gi uttrykk for selv. Fødselen var veldig langvarig (søndag ettermiddag til tirsdag formiddag, uten særlig søvn, mye maserier uten effekt osv...) Når pressriene endelig kom, sto jeg i prekestol - var så sliten og hadde så store smerter at jeg ikke klarte å flytte meg - resultat: gutten kom i ekspressfart (7 minutter) og jeg knakk halebeinet og fikk alvorlig ruptur... Var fryktelig sliten i lang tid etter fødselen. Tror nok opplevelsen og resultatet hadde blitt annerledes om jordmor hadde sagt; "du trenger å hvile deg, så nå får du epidural"... Jeg så i alle fall ikke mine egne behov for smertelindring som førstegangsfødende. Ble anbefalt å føde vaginalt også andre gang. Hadde en mye bedre fødselsopplevelse, og var mye mer bevisst på ønske om fødestiling o.l., men har sannsynligvis fått en nerveskade i lukkemuskel i denne fødselen, og sammen med rupturen gjør dette at jeg sliter med ufrivillig luftavgang. Nå med 3.mann blir det planlagt keisersnitt. Må si jeg gruer meg litt siden jeg er helt ukjent med alt av bedøvelser og operasjoner...men med tanke på egen framtidig helse er nok dette det rette for meg denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...