Fatter folk rundt deg hvor slitsomt det er??

[mum&boyz]

Jeg er så forbanna!

Har 2 småunger på 2år og 9mnd!

Det er et H E L V E T E S slit til tider!

 

Men det fatter rett og slett ikke foreldra mine, enda begge bor relativt nærme meg har jeg ALDRI hatt barnevakt en HEL helg!

De er kun på besøk, hos meg!

Tilbyr seg så og si aldri å passe noen av barna, enda jeg sier jeg er sliten!

Kommer hjem til meg og klager på at jeg har det rotete og forlanger jeg skal gjøre ditt og datt i tillegg til alt annet!

 

Barnefaren har ikke samvær! Så der er sagt!

 

Er så irriterende å se hvor sinnsykt mye hjelp enkelte andre får, enda de er par!

 

En ting er sikkert å være alenemor er ikke noe spøk! Hvertfall for noen av oss!

 

[Anonym bruker]

jeg har en på 21 mnd og ei på 7 mnd.

Barnefar har ikke samvær.

Jeg har aldri barnepass, og nesten aldri besøk heller.

Faren bor langt unna, og familien hans er spredt utover verden så de har vi ingen kontakt med. Mine søsken er travelt opptatt.

foreldrene mine bor 2 timer unna men de har jeg ikke sett på snart 6 mnd.

Men de er gamle og skrøplige så barnepass til små barn kan de alikevel ikke være.

 

Jeg har ingen venner i nærheten her jeg bor, og de jeg har er svært opptatt i sine liv.

 

Så jeg har omtrent ikke besøk, og aldri avlastning.

Men det er nå bare sånn det er.

 

Det som irriterer meg er at om jeg sier til familie at jeg er sliten fordi jeg ikke har fått sovet på en stund, ja da får jeg høre jeg skal være glad som har barna, stakkars pappan deres da som ikke får se dem.......

 

Han gikk helt på eget ønske når han bestemte at han ikke ville være pappa mer. Og flyttet langt unna for å slippe samvær.

 

[Anonym bruker]

Folk rundt meg skjønte til slutt hvor slitsomt jeg hadde det. Det tok litt tid, men de har skjønt det. Så livet ble enklere etterhvert

 

Besteforeldrene til ungene er kjempe greie, og hjelpsomme. Faren til barna kan jeg ikke si det samme om. Han lager igrunn bare masse surr.

 

Vil anbefale deg å søke på avlastninghjem. Om du er heldig så får du avlastning en helt i mnd. Ungene får litt avbrekk fra å være med deg også, nye impulser og kjent med nye mennesker. Ikke noe farlig å søke, får du det og det ikke fungerer for dere er det bare å takke nei. Men det kan være en livreddning. Du eller ungene har ikke godt av at du sliter deg ut i lengden.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver HI.

Jeg møter heller ikke forståelse på noen punkt. Nå har jeg bare ett barn da, men det er slitsomt det også.

Vist jeg sier til min mor at jeg er sliten, så svarer hun med ting som:

-Det er jeg også.

-Du har valgt det selv.

-Hva hadde du egentlig trodd?

-Det er sånn det er å få barn... og lista fortsetter i det uendelige.

Her er det "som man reder ligger man" prinsippet som gjelder.

Jeg får heller aldri tilbud om hjelp fra noen, selv om jeg har store svarte poser hengende under øynene.

Det er et helvetes mas om rydding og matlaging de gangene jeg har besøk, men jeg orker ikke.'

Heldigvis er barnet mitt så lite at det ikke er middag osv inne i bildet enda.

Jeg går her som ei pill råtten dame og bare stanger hodet i veggen.

Jeg orker rett og slett ingenting.

Gidder ikke dusje så ofte, det kan gå flere dager mellom hver gang jeg spiser og jeg rydder og vasker kanskje 1 gang på 14 dager.

Jeg orker bare ikke fordi jeg er sliten og lei.

[mum&boyz]

Akkurat slik er min mor og!

 

Enten sier hun ingenting, el så er der 'jaja sånn er det å ha barn'..

 

Fatter egentlig ikke poenget med å si slikt! Skal det være en lærepenge el noe.. 'straffe' meg fordi jeg har fått barn! Kan ikke gjøre det ugjort!

 

Er ufattelig dårlig gjort å ikke hjelpe noe til! El jo hun kan passe unga mens jeg er i dusjen! Tenk bare det å dusje er nesten en umulighet!

Og skal jeg på do må jeg ha minste med meg!

 

Toppen av kransekaka er når faren min kommer og klager over rot!

 

:@

 

[Anonym bruker]

Håper du mente at det er flere dager mellom hver gang du spisr middag, og ikke flere dager mellom måltidene dine, for da er det ikke noe rart at du ikke orker noen ting. Kroppen må ha næring for å klare å holde seg igang.

 

Nå vet ikke jeg hvor gammelt ditt barn er men prøv å komme inn i rutiner snarest mulig.

 

Livet blir litt enklere å bære da.

 

Og ved å ta vare på deg selv trene litt, spise bra og regelmessig og ikke minst dusje så føler du deg bedre og da får du mer overskudd.

 

Jeg er alene med to små og visse netter får jeg kansje 3 timer søvn tilsammen. minste våkner flere ganger om natta, og største står opp kjempetidelig.

Men jeg har merka at går jeg rundt i pysjen til litt utpå dagen så klarer jeg faktisk ikke å få opp energien.

 

Jeg har begynt at jeg trener på morran (wiifit) og da føler jeg meg faktisk bedre og mer våken etterpå.

DEt selv om jeg ofte må stoppe i noen min for å hjelpe den ene eller andre, skifte en bleie også videre. før jeg fortsetter igjen.

 

Er utrolig slitsomt til tider uten å ha noe som helst hjelp, men man må bare prøve å finne løsninger som funker for en.

 

Og så får andre bare syntes at det er litt rotete hos en det går faktisk bra alikevel.

Jeg vasker når ting ser for ille ut, eller om jeg får litt tid en dag. Men jeg setter først av tid til barna og deres behov.

Og stresser ikke med å vaske. Pleier å rydde litt ekstra hvis jeg vet vi får besøk. Men det skjer karnsje en gang annen hver mnd.

 

Du høres litt ut som om du er depremert da, jeg anbefaller deg å snakke med legen hvis det er tilfelle.

Deprimerte mennesker føler ofte at de har null energi. Noen ganger er det ikke bare lite søvn.

 

 

[Anonym bruker]

Du har nok rett i det du skriver om at jeg er deprimert. Går til psykolog, men tørr liksom ikke helt inrømme ovenfor henne hvor ille det egentlig sstår til med meg.

 

[Gjest]

Du kan da ikke forvente at folk skal være barnevakt for deg. Hvis du er så sliten, og barnefar ikke har samvær, kan du søke om avlastning.

 

Jeg er helt alene med en krevende gutt med ekstra behov, og jeg har hatt tre barnefrie helger de to årene jeg har vært alene. Alle gangene har det vært i forbindelse med eksamen eller store oppgaver. Jeg skjønner altså hvor sliten du blir, men vi kan ikke kreve at folk skal passe barna våre en hel helg uten videre

[serin@]

Synes ikke du kan forvente barnevakt, ihvertfall ikke en hel helg??!!

 

Er enig med dem over her som råder deg om å søke avlstnings hjem, BV er ikke farlig ) Er selv på "vent" for et avlastnings hjem.

Har en sønn som er "krevende" på flere områder og ingen bf som har samvær.

 

Lykke til!!

[mum&boyz]

Er vel ingen som forventer barnevakt en hel helg.. selv om det hadde vært utrolig deilig:))

 

Men er jo litt snålig at enkelte av mødrene til oss alenemødre bare fnyser fra seg en kommentar om ditt valg etc. når man sier man er sliten!

 

Men fysj så enkelt mannfolka har det, skulle vært en av oss damer som hadde så lite samvær som enkelte menn... DA hadde vi fått hørt det!

 

Irriterende å tenke på at jeg sliter ræva av meg, mens barnefar gjør hva faen han vil! Bidrag er han og fritatt for! Men penger det HAR han!

Skulle ikke vært lov!!

 

[Anonym bruker]

Mye frustrasjon er og kjenner meg godt igjen i den! tror det er viktig å få lov til å få det UT !

Har også et barn som ikke har samvær med sin far, etter farens eget valg, hadde "opptelling " i romjula, hun var da 9 mnd og hadde vært uten meg i tilsammen 6,5 timer ! ( det har hendt mine foreldre tar henne med i vogna når de går søndagstur, NYDELIG time for meg !!)

 

Ellers er de her men som mange over sier, da må jeg lage mat og ha et ryddig hus og se ut som om jeg har overskudd ( viktig å pleie seg selv, jadda men ikke alle dager man har det store overskuddet ..).

 

Har da en svigerinne som krever at besteforeldrene er barnevakt titt og ofte ( de er to og har full bhg plass på begge ungene, hun jobber deltid) Toppen var da hun satt her og klaget over at hun FØLER seg som alenemor og at det er så slitsomt med unger... ( så nærme å bli bitt hodet av har den dama aldri vært før..et under at jeg klarte holde kjeft..litt trykket stemning bare..hehe).

 

Mitt tips. ta det ut her og vurder prioritere treningssenteret ! Da får du overskudd + en time barnepass noen dager i uka, hjelper meg godt iallefall, alternativet er at jeg snart blir venneløs av bitterhet, er noe med de som lovte så mye støtte og hjelp da jeg var gravid og bf dro men som man har sett mektig lite til etterpå, og da helst på besøk for oppvartning, ikke noe rydde av bordet etter seg....

[Anonym bruker]

Og en ting til: om du har en dårlig dag og klager litt her så er det LOV! gi faen i sånne som ei over her som hele tiden mener alt skal takles så bra...vi har alle gode og mindre gode dager, det er bare ikke alle som innrømmer de dårlige men som heller gjør det til en konkuranse om hvem som har minst avlastning etc men som fikser det likevel.. Alle fikser vi livene våre men de sterkeste innrømmer at alt ikke er like lett allitid!

 

Masse lykkke til !

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Problemet i min familie er at jeg er alenemor til en datter som ikke har kontakt med bf, jeg går i tillegg fulltid på høyskole. Søsteren min har 3 barn og mann, de har ofte passing av vår mor, men moren min vil liksom ikke passe jenta mi så ofte. Ungene til søsteren min kan gjerne sove over flere dager etter hverandre. Men når det gjelder min datter er det sjelden hun i det hele tatt får sove der. Føles utrolig urettferdig. Datteren min er snart 3 år og søsteren min sine barn er to tvillinger på 8 år og ei jente på 10 år. Jeg kan skjønne at det er mer slitsomt med en liten jente på 3 år, men allikevel blir jeg veldig såret.

Heldigvis har jeg en kjæreste som er hjemme 1 uke i mnd (grunnet studier) og hans familie er helt fantastisk i forhold til min. Enda jenta mi ikke er biologisk i dems familie, så er de faktisk flinkere med henne der. Ganske sykt ...

[Gjest]

Smålig? Jeg er ikke enig med deg i det. Besteforeldre er ikke forpliktet til å være avlastere. Det er heller sånn at de barna som har besteforeldre som stiller opp er veldig heldige.

 

Foreldre som svikter barna sine er ikke ok, enten det er sånn eller slik. Jeg skjønner godt at du reagerer på det. Nå er det nå en gang sånn at man ikke kan tvinge folk til å være foreldre, uansett hvor mye man vil. Men da er jo barna desto heldigere når de har oppegående mødre som gjør en fabelaktig jobb

 

Undersøk om besøkshjem/avlastningshjem. Det er et tilbud du kanskje kan ha glede av.

[serin@]

Enig med teline her...

Stiller meg ganske uforstående til hele holdningen din.

 

Håper du bare er ekstra trøtt for tiden og at det ikke er slik du tenker alltid!