Misan86 Skrevet 16. februar 2009 #1 Skrevet 16. februar 2009 Vel, jeg er snaaart klar, tror jeg Jeg er 23 og samboeren min 26, vi har vert sammen i 5 år og har ett veldig stabilt forhold. Han er i fast jobb, mens jeg er ferdig med en bachelorgrad til våren. Alt ligger egentlig til rette, likevel er jeg litt vinglete, føler at jeg burde reist mer, tatt en mastergrad kanskje? bodd i utlandet, giftet meg, kjøpt leilighet/hus, hatt fast jobb...? hehe, men på en annen side, hvis jeg skal gjøre alt dette først, så er jo både meg og sammboeren (i alle fall han) nermere 30 før vi er hel klar.. Har ikke lyst å bli en "gammel" mor, og det kan jo ta sin tid før en blir gravid etter en har begynnt å prøve. Har en følelse av at hvis jeg skal planlegge, og alt skal være perfekt, så kanskje det aldri passer...Såååå... jeg vingler litt her :-p Er på en måte veldig klar, på en annen måte ikke...Samboeren min er klar når jeg er sier han... Så hva sier dere? Vente eller ikke vente?
Biola:) Mamma og gravid Skrevet 16. februar 2009 #2 Skrevet 16. februar 2009 Hei Jeg er omtrent i samme situasjon som deg! Jeg er 23, samboer er 25 og vi har det veldig bra sammen. Samboer har fast jobb, og jeg er endelig ferdig med studiene til våren. Vi har hele tiden tenkt at vi vil ha baby ganske raskt etter studiene mine. Jeg har gledet meg så masse, og ventetiden har vært lang. Men nå som tiden nærmer seg begynner jeg å få litt "kalde føtter". Burde vi opplevd mer sammen bare jeg og samboer før vi får barn? Burde jeg jobbe noen år før jeg går ut i fødselspermisjon? I tillegg bekymrer det meg litt at ingen av venninnene mine har barn, og jeg tror de fleste kommer til å vente en stund. Vil det være ensomt å gå gravid og i permisjon "alene" og ikke ha noen nære venninne å prate om babyen med? Heller ikke jeg og samboer har lyst til å være "gamle" foreldre, og det er kanskje dumt å vente på at alle andre skal komme i gang. Vente eller ikke vente; jeg spør meg selv om det samme, så jeg er kanskje ikke så veldig til hjelp.. Men det er iallefall fler i samme situasjon som deg:) I og med at samboer og jeg har lyst på barn, tror jeg vi blir prøvere fra sommeren av. Jeg har så lyst, så lyst, men samtidig dukker det opp så altfor mange usikkerhetsmomenter... Hvis vi bare hopper i det tror jeg ikke vi kommer til å angre!
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2009 #3 Skrevet 17. februar 2009 reise og oppleve verden osv er jo noe man kan gjøre med baby oxo hvis en er intr. venninnen min drive å studere til doktor grad i inter nasjonalt helserb og reiser sammen m to små på 2år og ei på 3mnd både til indonesia og afrika. det har de gjort siden de fikk ho første og ho sier det går knirke fritt. så er de der i 3-10mnd om gangen.. men fast jobb eller å tjene opp til permisjonspenger er jo å anbefale uanz! men det er jo å begynne å ta noen vakter i helgene nå og videre utover sommeren- så har man god tid til å se etter fast jo mens man er i perm =) dessuten får man i hvertfall litt bedre samvittighet når det kommer noen penger inn hver mnd enn ingen- det synes hvertfall jeg =)
Misan86 Skrevet 17. februar 2009 Forfatter #4 Skrevet 17. februar 2009 Godt å høre at vi er flere i samme situasjon i alle fall :-) Vil vel alltid være noen usikkerhetsmomenter tilstede tror jeg, så da må vi bare finne ut hva vi skal gjøre...hehe.. Høres ut som dere heller mot å bli prøvere i nærmeste fremtid. Koselig
Biola:) Mamma og gravid Skrevet 18. februar 2009 #5 Skrevet 18. februar 2009 Ja, kjenner jeg meg rett, så gir jeg nok litt blaffen i alle bekymringene og blir prøver i sommer:) Når tenker du å prøve Misan86? Det som er litt rart er at jeg er veldig klar for barn i magen og baby, men vet ikke helt hvor klar jeg er for en sutrete barnehageunge i trassalderen, hehe! Er det rart, eller er det fler som tenker sånn? Men man blir jo selvføgelig veldig glad i sitt barn i alle aldere uansett, og jeg tror ikke jeg kommer til å tenke sånn på det når jeg faktisk har en sutrete "snørrunge". Mye rart man tenker på altså, hehe:) Til anonym: Du har veldig rett i at man kan reise og "oppleve verden" med barn og, livet stopper jo ikke opp! Det er bare at hovedfokuset kommer til å endre seg fra hverandre til den nye lille sjefen i familien. Men det faller seg nok veldig naturlig, og det er jo fullt mulig å ta vare på hverandre og forholdet selvom man har barn:)
Misan86 Skrevet 20. februar 2009 Forfatter #6 Skrevet 20. februar 2009 Hehe, det er artig å lese innlegget ditt Biola Det kunne nemlig like gjerne vert meg som skrev de...tenker veldig likt, så du er i alle fall ikke alene om å tenke slik...tipper det er flere enn oss også Nå vingler jeg jo litt i spørsmålet om når vi skal bli prøvere..men har i alle fall lyst til å få jobbet en del før tiden kommer, for å få en litt bedre økonomi...Vi snakket en stund om at jeg skulle slutte på p-pillen nyttårsaften 2010 ;-) så vi får se da
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå