Utro?

[Wench]

Samboeren min gjennom 6 år har sendt mange flørte sms og vært på besøk hos ei anna dame. Fant det ut ved en tilfeldighet ved at jeg og sønnen vår satt å kikka på bildene på mobilen, og der spratt det sannelig opp bilde av ei anna dame. Da sjekka jeg innboksen hans og der lå samme bilde med teksten natta da. Hun var lagret under navnet på et borettslag..... Har snakka med både han og henne og det har ikke skjedd noe fysisk. Har fått svar på alt jeg har spurt henne om. Hun virker ærlig og er ikke ute etter å ødelegge for oss heller. Dette har foregått i ca 1 uke.

 

Hun hadde bedt ham om å bremse ned på alle sms han sendte og hadde egentlig begynt å bli lei av maset hans. Han ga henne samme bukett med roser til valentindagen som jeg fikk. 3 røde roser.... Han har fortalt henne at det ble slutt mellom oss for ca 1 år siden, at vi bare hadde vokst fra hverandre. For ca 1 år siden fikk vi sønnen vår...... Blir så utrolig lei meg og forbanna. Føler meg så inni hampen misbrukt.

 

Det han nå sier er at han aldri hadde tenkt at det skulle skje noe fysisk. Det var bare spennende. Da vi ble sammen fortalte jeg ham at min forrige samboer hadde vært utro mot meg i mange år da jeg fant det ut og gjorde det slutt. Jeg sa at hvis han ble intr i noen andre så måtte han være mann og gjøre det slutt med meg først.

 

Jeg vet at det ikke har skjedd noe fysisk, men bare tanken på at kjæresten min har begjært en annen får meg til å revne innvendig. Det er så sinnsykt vondt. Har egentlig bare lyst til å dra, men vi har jo en sønn sammen og 3 utenom, hus, bil osv... Og det dummeste av alt er jo at jeg er glad i ham. Kan tilliten bygges opp igjen? Hva er det med meg som gjør at mennene mine må søke spenning andre steder? Har bare lyst til å legge meg og sove og ikke våkne før det ikke gjør så utrulig vondt lenger.....

 

 

[sweet dreaming]

føler med deg! Skjønner godt at du føler deg enormt sveket! Kan du dra bort en stund og være litt i fred mens du får perspektiv? Skjønner godt du er sjalu. Men det er ikke deg det er noe galt med, det er han som tydeligvis ikke vet hvor han skal sette grensene hen. Fysisk eller ikke, det sårer alikevel og dere burde snakke om det og hvis forholdet er liv laga så må han gjøre det han kan for å bygge opp tiliten igjen. Be han være ærlig og oppriktig heretter og snakk masse sammen , forklar at du er såret og redd og lei deg. Selv om det ikke var fysisk så er det ett svik.

[erteposen + 4]

For min del hadde det vært det samme om det hadde skjedd noe fysisk eller ikke. En kan ikke unngå å følge seg tiltrekket av noen i løpet av et langt forhold, men det er hvordan en takler situasjonen som er viktig. Han har jo ikke bare hatt sms kontakt, men kjøpt blomster på kjærlighetsdagen.

 

Jeg tror at en kan både tilgi og finne tilbake til hverandre etter sånne episoder, men en trenger hjelp for å bygge opp forholdet igjen. Hadde tatt kontakt med familivernkontoret umiddelbart og fått en time. Dere har mye jobb foran dere, og mannen din har ikke minst utrolig mye arbeid han skal gjøre.

 

Må bare legge til at det er ikke bare menn som søker spenning andre steder. Om en ser på statistikken er kvinner like mye utro som menn. Masse lykke til!

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Først av alt,vennen... Dette har -ingenting- med deg å gjøre. Ikke tro på noen måte at det er hos deg feilen ligger og at han derfor må søke spenning andre steder...Selv om du har opplevd det fyskisk og psykisk to ganger nå, uflaks kalles det....

Min forrige sambo var utro med 7 jenter før jeg rakk å hive ham på dør...Og den ekstremt vonde følelsen du går med nå er så tung å bære. Om det skjedde fysisk eller ikke,- når man begynner med løgner og blomster så har det gått for langt allerede.

At man syns andre er flotte eller lekre mens man er sammen med en, er naturlig for mange. Man gjør ingenting med det.(

Man studerer menyen men spiser hjemme,heter det )

Der er forskjellen på sunne interesser og tosker (Unnskyld for å kalle gubben din en tosk,men han har klart tabbet seg en smule i denne saken

 

Siden det nå ikke har skjedd noe fysisk, så kan det vel være muligheter for å redde forholdet. Men det må bli opp til deg,den sårede parten å bestemme. Gjør det soleklart for ham at han da evt får denne ene sjansen, og at han må være 100% ærlig med deg om både fortid og framtid. Vedgår han at han løy til henne og slikt, eller er det kun fra hennes side?

 

Hvis du trenger tid for å tenke deg om,så ville jeg bedt HAN om å flytte på sofaen hos en kompis imens. Jeg syns ikke du skal være den som må bort litt. Om ikke det er det du føler for,da?

 

Vanskelig situasjon,og jeg skjønner selvsagt at du er glad i ham fortsatt.... Lykke til videre med dette...Og igjen, det er ikke deg feilen ligger hos! Nemlig...*Klappe på*

 

 

[Den lille blå smurfen]

Stakkars deg,snakk om å bli revet mellom barken og veden, skjønner deg utrolig godt at du er i tvil om hva du skal og bør gjøre... Jeg syns du skal prate med samboeren din, og jeg hadde virkelig ment han måtte skjerpe seg viss dere skal fortsette! Og det mener jeg han bør virkelig vise viss det er dette han vil! Gjør han ikke det, er han da neppe noe å bygge videre på? Mener at det som skal til for å bygge videre er da først og frems at dere begge må ville det?

 

Ei venninne av meg var i lignende situasjon, og ho ba han ringe henne mens venninna mi hørte på, for å fortelle henne at det å var 'slutt'!

 

Men, har tenkt en del på dette med utroskap, og jeg for min del tror jeg faktisk ville syns sviket var vondere om min mann hadde hatt et følelsemessig utroskap, som jeg mener din samboer har hatt, enn at min mann hadde seg et one night stand for så og kommet til meg med det! Men vi er forskjellige, det jeg egentlig hadde reagert mest på om jeg var i din situasjon var hvorfor han ikke har kommet til deg med dette før du fant det ut selv!!

 

Uansett, ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre, du må finne utav det selv -sammen med samboeren din...

 

Lykke, lyke til!

[Totentrollet ♥♥♥]

Uff så utrolig leit å høre. Sender over en god klem til deg.

 

Jeg opplevde noe av det samme med min x. Men jeg vet at han rota med sin flørt. Han ble ferska av en kompis, og da jeg fant ut av det inrømmet han det. Men hvor mye mer det vt var vet jeg ikke. Han var utro da veslejenta vår var nyfødt, og pga henne kastet jeg han ikke ut. men jeg klarte aldri å stole på han igjen, og han prøvde heller ikke å bygge opp tilliten oss imellom heller. Han krevde kun å få lov til å feste og reise på gutteturer uten å bry seg med hverken meg eller vesla. Me det skal sies at han var og er ekstremt umoden og egoistisk.Vi holdt sammen i 1år etter dette, men stemningen var ikke god og jeg hadde det utrolig vondt i det ene året. Nå i ettertid ser jeg at han var en stor idiot, og at vi burde reist lenge før vesla ble født. Men vi mødre erner om familien, og tenkerkanskje ikke på det beste for barna og oss selv. Selv om det er det vi prøver på.

 

Vet ikke hvordan din samboer er, men han har nok laget en skikkelig knekk på tillitten, og det tar lang tid å bygge den opp igjen. Men har hørt at det er mulig, hvis begge jobber med det. Og stemingen ikke blir veldig amper og sur dere imellom. Tenk på hvordan du har det, om du klarer å ha det godt og om guttungen deres har det bra med dere to i samme hus. Hvis dere ikke har det godt dere imellom, så er det best for både store og små at det avsluttes. For barn får med seg utrolig mye, selv om de ikke viser det.

 

Du får ikke lov til å legge skylden på deg selv, dette er absolutt ikke din feil! Han er voksen og vet at det er feil. Har han problemer i forhold til deg, så burde han tatt det opp med deg.

 

Jeg vil anbefale dere å sette dere ned og samtale om dette. Og hva han og du ønsker videre.

 

Lykke til og tenk på deg selv oppi dette!!

 

[klarfornr2]

Jeg har sagt til min mann at jeg mener han er utro hvis han sier eller gjør ting med en annen person som han ikke kan stå for hvis jeg hadde sett eller hørt det. Dette er han faktisk enig i. Det psykiske er mye verre enn for eksempel en one night stand i fylla - syns jeg.

Blomster til henne, meldinger og tydelig interessert - det ville tatt knekken på min tillitt og mine tanker om han.

 

Ikke fortsett i forholdet bare fordi dere har barn, det er ikke nok, men vær der hvis du vil og hvis du vil jobbe med det. Og ikke døm deg selv eller føl skam hvis du vil satse på han likevel, det er jo ditt liv og ditt valg. Men går dere videre, så kan du aldri bruke det i mot han, da vil det tære dere fra hverandre - er min mening.

 

Familieterapi?

 

Lykke til. Det vrir seg i magen bare ved å tenke på hva du går igjennom.

[Pink]

Utro!

Det du har skrevet om at han har innrømt kalles utro i mine øyne.

Jeg er enige med de andre som har skrevet at jeg tror det hadde vært mindre vanskelig å komme over en onenight-stand i fylla med anger og bakrus (enkel kur: alko-forbud),

Når du flørter, er på besøk og sender roser på Valentine, da er du utro!

 

I tillegg så har han jugd om at det var slutt mellom dere....

Jeg skjønner godt at du er såra og forbanna.

 

Om dere kan bygge opp igjen tilliten.. vel, det kommer an på om begge ønsker å jobbe med det, krever arbeid, tålmodighet, kommunikasjon og 100% åpenhet.

 

Lykke til uansett valg du tar!

[Spinella]

Jeg kan si ut i fra erfaring at det er vanskelig å bygge opp tilliten igjen. Min mann var utro mot meg for ca et år siden. Jeg tenkte akkurat sånn som det virker som om du gjør, jeg elsket jo han og det var VELDIG vanskelig å gå fra han når vi hadde byggd opp det livet vi hadde og vi jo egentlig hadde det veldig bra sammen. Så etter laaaaange samtaler bestemte jeg med for å gi han en sjangse til. Det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Jeg sliter enda med å stole på han, jeg sliter med å overbevise meg selv om at jeg faktisk er verdt å være sammen med. Jeg merker at jeg er veldig klengete på han og veldig usikker når han er hos venner eller andre sosiale aktiviteter. Det viktigste er at min mann er villig til å gjøre ALT for at jeg skal føle meg trygg og at vi begge to jobber hardt for å få forholdet på føttene igjen, for det er sykt vanskelig å bare glemme det han har gjort.

 

Mitt råd til deg er at du snakker med mannen din, at dere sammen finner ut om det er noe som er verdt å redde, eller for å si det på en annen måte, om det er det dere begge vil. Og om du bestemmer deg for å bli, så ikke la noen si til deg at det er feil av deg, det er en avgjørelse kun du selv kan ta, det er UTROLIG lett for noen som ikke har opplevd utroskap selv å si at du skal dumpe han.

 

Lykke til

[ღ♥Mamma'n til prinsessaღ♥]

Så trist å høre om din situasjon. Ingen fortjener å oppleve ting som det.

 

Jeg for min del hadde reist bort en tur, fått ting på avstand.. Klarert tankene og hva mitt første skritt videre ville blitt. (Med tanke på barn, hus, bil osv. som du skriver dere har) Jeg hadde ikke klart å leve videre med en mann som hadde sveket meg på den måten. Forstår det slik at ingenting hadde skjedd mellom dem, men for min del like ille, eller kanskje verre at interessen er/var såpass stor. At han gav dere lik bukett med roser, sa det hadde vært slutt i 1år osv. Tillit er for meg alt i et forhold og når han bevisst hadde gått inn for å gjøre det på den måten hadde jeg ikke klart å stole på han.

 

Valget er ditt, og jeg håper du finner ut det som er best for deg og dine.. Ha respekt for deg selv ,og lytt til deg selv og hva du vil..