Gleder dere eller gruer dere?

[Underveis -->]

Min søster fødte på lørdag og ble forløst med hastesnitt. Dette var hennes 4. fødsel som ikke akkurat har vært drømmefødsler noen av de. Det gjør meg jo litt ekstra nervøs. I alle fall akkurat nå. Jeg vet jo at statistisk sett så bør min fødselsopplevelse bli bedre enn hennes, siden hennes fødsler ikke akkurat har ligget midt på snittet, men alikevel så gruer jeg meg litt mer nå enn tidligere. Det skal også sies at vår mor hadde veldig greie fødsler.

Hva er deres holdning, særlig dere førstegangsfødende. Gruer dere, eller ser dere bare frem til fødselen? Nå tenker jeg ikke på at dere gleder dere til det er overstått, for _det_ gjør jeg også, men selve fødselen, tenker jeg på.

Jeg skal selvfølgelig snakke med jordmor om dette, men er litt nysgjerrig på hva dere der ute _egentlig_ tenker om selve fødselen. Vi vet jo at alle gleder seg til å se barnet :-)

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har veldig spenning i kroppen, er så spent på hvordan MIN fødsel blir. Jeg gruer meg overhodet ikke, og når jeg tenker på det så begynner det faktisk å kile i magen. Har sett alle jordmødrene- episodene på nett-tv også den svenske, og blir aldri lei eller redd. Bare så nysgjerrig. Har så klart hørt masse skrekk historier, har en kusine som holdt på i 40 timer for tilslutt å måtte ta keisersnitt, men så tenker jeg og på alle de vanlige fødslene en aldri hører noe om. Men lar meg ikke skremme. Kommer nok levende ut av det uansett hvor tøft det blir.

For tøft og vondt vet jeg at det blir.

 

 

 

[venter barn nr. 3 (har født)]

Jeg gleder meg til det begynner. Gruer for smertene, men det skal bli deilig å bli ferdig

[Anonym bruker]

gruer meg.. men føler at det har "løsna litt" i det siste. er lei av å gå gravid, så hvis jeg må oppleve fødsel for å bli ferdi så er det OK.. men det kommer til å bli vondt....brrrr....:-(

[Kystrøya]

Jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg, men så er dette vår tredje, så vet hva jeg går til for å si det sånn Har forrige fødsel friskt i minnet siden minstemann bare er 11 mnd nå. Hadde en lang fødsel med første. Åpningstiden tok forferdelig lang tid, så hele fødselen tok 30 timer. Andre gangen tok det 11 timer fra første rie til han var ute. Var hjemme nesten hele tiden og pleide kropp og sjel Håper på en like fin fødsel denne gangen

[Nyse]

Nå gleder jeg meg veldig til det skjer noe, men jeg har to fødsler bak meg og vet litt hva jeg går til. Men når det er sagt så var begge fødslene helt forskjellige. Den første tok godt og vel et døgn. Mens den andre var tvillingfødsel og tok to timer fra vannet gikk, så nå håper jeg på en mellomting mellom de to. Ikke morro når det tar for lang tid, men ikke morro når det går for fort heller.. Lykke til!!!

 

[Plutselig_gravid]

Jeg gleder meg. Den første fødselen var helt for jævlig og i tillegg var barseltiden om mulig enda verre. Klarte verken gå eller å sitte og bevege meg stort de første 3 mnd. Dette pga knekt halebein, hemoroider (hadde forstoppelse da jeg fødte) og masse sying etter klipp både innvendig og utvendig og alle veier.

 

Så nå bare gleder jeg meg for jeg vet at denne fødselen ikke kan bli verre:)

Dvs at jeg kommer til å takle den veldig bra

[Anonym bruker]

synes ikke det er såååå gøy å lese innlegg der det står detaljert om alle ulempene med fødsel. det var jo ikke det som ble spurt om i denne tråden.... at en ble klippet, sydt her å der, knekt halebein osv trenger en ikke fortelle uten at det er et tema.... sorry, måtte bare si fra...

 

 

[Kamilah]

Det er vel bare naturlig at vi har litt spenninger i kroppen før vi skal gjennom noe så stort som det det er å føde et barn...Det er mye en kan bekymre seg for og jeg var ikke "høy i hatten" etter forrige fødsel enda alt gikk godt. Men det er bare bra å tenke over disse tingene, reflektere over mulige senarier, bare ikke bekymre deg unødig. Det går stort sett bra- kan ikke gå rundt å tenke det verste. Selv gikk jeg inn i det hele med et åpent sinn sist, ingen stor slagplan el noe, det var rett for meg. Ingen nedtur at jeg fikk epidural, for jeg hadde ikke satt noe mål om å ikke få el at jeg skulle ha smertelindring. Ta det som det kommer er mitt beste tips! (selv om jeg hadde to ting jeg hadde litt angst for; at barnet skulle bli forløst med tang el at det hele skulle ende med keisersnitt)

[Anonym bruker]

Da må jeg bare spørre om hemorroider er noe som gjør fødselen enda verre...???Hvor mye er masse sting..?10?30?

[Underveis -->]

Siden jeg er førstegangs, så kan jeg ikke si at jeg har noen erfaring med hemorrider under fødsel, men tror ikke de har noen innvikrning på selve fødselen. Derimot leste jeg i "På vei" (Gro Nylander) at det kan være greit å ta klyster for å motvirke frembrudd av hemorrider. Regner med at de kan bli forbigående verre under fødsel, uten at man merker noe av det der og da.

 

Jeg tror heller ikke at det er antall sting som er ille. Man kan sette ganske mange sting selv om riften ikke er så stor. Det avhenger nok mer hvor de sitter, tenker jeg.

 

Ellers støtter jeg tanken på tang *grøss* Kjenner at jeg godt kan klare meg uten det. Har heldgivs sluppet tanken på at å revne mye er ille. Det er jo sjelden at det blir totalruptur, og de er jo flink til å lappe sammen understellet ;-) Er nok rimelig sår i høna etterpå uansett *hehe*

 

Har også konkludert med at "no plan, is a good plan!". Jeg har noen ønsker da. Som at jeg ikke vil ligge på rygg og at jeg gjerne vil prøve badekaret, men ellers er jeg åpen for alt av smertestillende og andre ting som kan lindre.

[sigridfesto]

Jeg skal om noen uker gjennom min første fødsel, men jeg gruer meg ikke. Det var veldig betryggende å være på omvisning på sykehuset, så hvis du ikke har vært det, er det noe jeg anbefaler på det sterkeste! Jeg skal på fødestue, og ikke fødeavdeling. Der er tempoet mye roligere, og jeg vurderer å føde i badekar.

 

Det jeg gruer meg litt til, er tida hjemme, før vi drar på sykehuset. Denne biten er jeg litt usikker på. Hvordan vet jeg at fødselen er i gang, når ringer jeg sykehuset, når drar vi til sykehuset osv. Når vi er vel framme på sykehuset føler jeg at jeg er i trygge hender.

 

Men lykke til med fødsel i alle fall! Det går sikkert bra!

[lykkelig gravid trønder t 23/3]

Både og her! Har gruet meg masse tidligere siden min første fødsel ikke var god, men nå i det siste er jeg så lei og har ondt så nå glede jeg meg mest. Gruer meg til å miste kontroll over kroppen (slik føltes det sist iallefall... men lurer på om lystgassen var skylda, det skal vi ikke ha denne gangen!), men samtidig er det jo det som er bra at kroppen tar kontroll og får ungen ut. Ble litt tatt på senga litt over hvor ondt det va og, så denne gangen tror jeg at jeg blir roligere. Og klarer man å holde roen så tror jeg ikke det blir så ondt som det kan være.. Er jo litt logisk at dersom man er anspent og redd (vet ikke om det var rette ord... men) så klarer man ikke å slappe av mellom riene, og hente seg inn igjen. Hadde bare 1 min mellom riene nesten hele første fødsel så klarte aldri å roe meg ned mellom (min egen "feil") riene..

 

Denne gangen har jeg og skrevet brev til jordmor som skal ta i mot ungen hva jeg tenker og ønsker.. Tror dette og hjelper meg. Jeg klarte ikke å fortelle så mye sist da man går inn i sin egen verden under fødselen. Men det er nok vanskelig å skrive et slikt brev dersom det er første fødsel, man vet jo ikke alltid hva man vil. men har man noen ønsker kan det være greit å skrive de ned tror jeg.

[randi79 mor til Sebastian ;)]

hehe. på den første så forbredde eg meg på det verste og låkaste eg kunne. og blei veldig overaska

men med meg no så veit eg at riene mine har blitt verre og verre for kvart barn eg får..

 

så eg gleder gruer meg til riene og åpningsriene men gleder meg til å få lov til å presse den lille ut

så det er en blanda følelse

 

for eg hat hatt 3 fine men raske fødsler fra før, og håper denne blir det oxo