Jeg synes samboer forventer for mye av min 6 åring..

[Anonym bruker]

Dette har egentlig vært et problem ganske lenge..

 

Han forventer at hun skal skjønne ting og tenke logisk siden hun var rundt tre år..

 

Det er sårt å se på.. for han kan blir sinna for helt feil ting og sette en straff for noe som jeg ikke synes noe om og så må jeg ordne opp etter det, noe som ikke er rett i mine øyne..

 

Han er på ingen måte slem mot henne og han er glad i henne som hans egen bare så det er sagt

 

Men han forventer for mye..

 

Han kan plutselig finne på en regel og mene at hun burde skjønne at det skal være sånn for det er jo logisk..

Eller så er det sånn det skal være fordi sånn hadde han det hjemme..

 

Han kan sette nye regler plutselig uten å ha fortalt og snakket om dem først men forventer at hun skal skjønne at det er slik..

 

Noen forslag til å løse dette problemet? Alle forslag mottas med stor takk

 

[Anonym bruker]

Dersom han ikke er jentas far(slik jeg tolker det du skriver), så har han ingenting med å oppdra henne. Han skal da høre på DINE regler, og overholde dem. Det er måten han kan oppdra på.

 

Oppdragelsen er foreldrenes ansvar, ikke steforeldrenes ansvar. Steforeldre skal kun gjøre slik foreldrene mener er rett.

[Anonym bruker]

Har ikke noen gode råd, men ville bare si at jeg sliter med akkurat det samme. Er sant det hun over sier at det er foreldrene som skal sette regler og ikke steforeldrene. Men sier jeg det til sambo blir han kjempe sur. Ikke lett.

[Anonym bruker]

Hei takk for svar

 

Han har papparollen her. Vi har også et barn sammen.

Jeg vil gjerne at vi skal klare det sammen og at han også skal ha noe å si men vi må være enige. Han kan ikke bare straffe og ikke ta det som kommer etterpå..

Vil han være med på oppdragelsen så får han gjøre det fult ut og ikke halvveis..

 

Tror han vil være den samme mot vårt felles barn (som enda er så liten at vi ikke har de problemene der) men det som skremmer meg litt er at nå er det jo jeg som har det siste ordet siden han ikke er hennes biofar, men når vårt felles barn blir større og vi møter de samme utfordringene der..hvordan skal det da bli??

[Anonym bruker]

Ja, prøv å lev etter det dere, lykke til med samlivet.

Jeg regner med at siden dere ikke vil at stefar skal sette grenser eller bidra i oppdragelsen, så forventer dere ikke at han skal stille opp på andre ting heller? Eller skal alt foregå på deres premisser?

Tenk dere litt om ! Er ikke lett for en voksen og bli ekskludert på den måten. Sett dere heller ned som to voksene mennesker og bli ENIGE om hvilke regler som skal følges.

Hvis ikke kommer det til å bli masse frustrasjon fremover.

Og til deg HI. Kanskje det er litt sånn at han rett og slett ikke helt forstår barnets nivå !? Om han ikke har barn selv er det ikke sikkert han helt vet hva som kan forventes av en 6-åring ?

 

[Anonym bruker]

Hi her

 

Er enig med mye av det du skriver 1124.

Jeg vil (han også) at dette er noe vi skal være enige om.

Han har vært i livet hennes over 4 av 6 år og vi har et barn sammen.. Biofar er ikke inne i bildet og han er som en pappa for henne..

 

Det er nok det at han ikke helt forstår barnets nivå men det har vært sånn lenge..

Jeg prøver å forklare og snakke med han om det men han vil bare ikke høre på enkelte ting.. eller han tror at jeg bare finner på ting..

 

vanskelig situasjon dette her..

[Anonym bruker]

Jeg synes dere skal ta dette med en profesjonell tredjepart.

Ta en tur til familievernkontoret. Der kan han få noen retningslinjer. Slike menn hører ofte mer på autoriteter.

Fortell ham at du synes det er et problem, men at du ikke ønsker krangler og uhygge og konstant uenighet - og at du derfor vil at dere skal sette noen regler i samråd med noen som kan faget.

[Anonym bruker]

Ja det er det jeg har tenkt på.. men har veldig dårlig erfaring med fvk

Men jeg vil at vi skal få til en enighet, det kan ikke fortsette sånn..

[Anonym bruker]

Hadde det hjulpet å finne en annen konsulent der, eller har du dårlig erfaring med hele fvk?

 

[Anonym bruker]

Kom på en annen ting; det går an å kontakte en barnepsykolog også, ta et felles møte. Der kan han lære mye. Hvis dere er i nærheten av en by kan dere også kontakte en proffessor i barnepsykologi og spørre pent om råd. Det kan hende han hører bedre etter jo mer autorietet vedkommende har.

[Anonym bruker]

Takk for gode råd

 

Dette er noe jeg skal ta tak i og kommer nok til å dra inn en tredjepart..

Jeg kan jo prøve å få en annen konsulent på fvk.

 

Hun jeg har vært borti nesten tvang meg til å godta samvær i et annet land med en narkoman far når jenta var 2 1/2.. Gikk rett til advokat så den saken ordna seg men etter å ha hørt hennes meninger om hva som er bra for et barn så tviler jeg litt på hele fvk.. hvis sånne komplett idioter kan jobbe der..

 

Men de skal jo jobbe for det beste for barna så det er sikkert jeg som var max uheldig den gangen.

[Tre gutter, en jente og spire]

Her har vi 4, snart 5 barn, og alle oppdrar jeg og min mann SAMMEN. Han er far til de to minste og den i magen..

 

Jeg vet det ikke ville fungert om han ikke kunne si fra til guttene og ha grenser for dem. Skal jo fungere som en voksen person, ikke lekekompisen deres!

Hadde vært merkelig om hans barn fikk hans grenser og kun jeg skulle si fra til mine to eldste. De har forresten samvær med sin egen far også.

 

Han kan til tider være strengere enn meg, men vet han er glad i dem. Er med på ting og støtter opp. Synes han er flink.

Om vi er uenige i oppdragelsen, prøver vi å snakke sammen om det. Ikke alltid vi blir enige, men stort sett går det greit.

 

Lurt å lege felles regler og holde seg til dem, snakke sammen er lurt. Vi tar også barna med på dette. Da skjønner de lettere grunnen til at vi har regler.

[Anonym bruker]

Ja, har har mannen min vært pappa for min sønn i 3 av 4 år. Biofar ser vi ingen ting til. Men det kunne aldri falle meg inn å ikke la han være likestillt med meg når det kommer til oppdragelese osv. Han stiller opp 100% på alle områder. Han betaler tilogmed forsikringen til guttungen.

 

Dere som sier at steforeldre ikke skal få ha noe å si i oppdragelse kan vel ikke ha det så fint sammen som familie?? Jeg kan skjønne det om ungene har den annen far de ser masse og du møter en ny mann når barna er ganske store. Men i HI`s tilfelle her så er ikke det tilfelle.

 

Uansett. Lykke til HI, Håper dere finner en løsning!!

 

 

[Anonym bruker]

Blir litt provosert av dere som mener steforeldre ikke har noe og si, vi er også en voksen og må få ta del i barnet på godt og vondt, blir helt feil at vi skal bry oss, men ikke blande oss mener jeg. Hva med felles barn da? skal de få andre regler en særkulsbarna?

Nei, voksne som bor sammen får bli enige om hvordan de vil oppdra barna.