Har jeg for høye forventninger til besteforeldrene??

[Puppesnuppa]

Vi har 2 gutter på 3 år og 6 mnd. Vi er bosatt utenfor Oslo, mine foreldre bor i Nord-Norge mens hans 5 min unna.

Mannen min reiser utrolig mye i jobben sin, og jeg er stort sett alene med barna på ukedagene. I tillegg har vi en engelsk setter som trenger mye morsjon (Ja, jeg vet vi har ikke akkurat gjort det lett for oss selv )

Mine foreldre er i 60 årene (pappa er pensjonert) mens hans er i 50 årene (svigerfar er pensjonert).

De siste 3 årene har svigers passet eldstemann max 5 ganger (og da mener jeg hele helger) Mine foreldre har ikke passet barna sånn i det hele tatt.

Jeg har hatt uttallige reiser nordover, og hver gang blir det konflikter fordi jeg har forventninger til at foreldrene mine kan stå opp med barna, eller ihvertfall leke med dem og aktivisere de..

Nå er mamma på besøk, jeg har vært oppe siden 0630 - og hun ligger fortsatt og sover...

 

Det skal sies at jeg er forbanna sta, og skal ikke be om hjelp hele tiden fordi jeg mener at dersom de har lyst til å være sammen med barnebarna sine så tar de initiativ..

 

Hva slags forventninger har dere til besteforeldre? Og får dere mye hjelp?

[Snart 3 vakre prinsesser]

Besteforeldene til prinessene her i huset får ikke nok av de. Vil helst ha de hele tiden veeeldig kos for jentene får gleden bli kjent med de. Men ville aldri gjort det som en tvang att de skulle passe ungene det er vår jobb som foreldre. Har også en mann som jobber mye.

[erteposen + 4]

Jeg tror en ikke skal ta det for gitt, og en bør nok kanskje spørre. Viser en klart at dette er noe en klarer selv er det vanskelig for andre å hjelpe. Vi får ikke mye hjelp av besteforeldre, men har heller ingen som bor i nærheten av oss. Vi står stort sett opp selv med barna i ferier osv, men de liker å leke med barna. Forventer absoultt ikke at mine foreldre står opp om morgenen.

 

Om jeg/vi vil ha fri så spør vi om de kan se etter barna mens vi tar en kjapp fjelltur o.l. Jeg tror ikke en alltid kan forvente at de tar initiativ, og når det kommer til dine svigerforeldre tror jeg kanskje det er en god ide å avtale overnatting eller pass.

[Mockanin]

Jeg har funnet ut at det er best og ikke ha noen forventninger om noen verdens ting når det gjelder mine barns besteforeldre.

Jeg har aldri fått noe spes. hjelp med ungene av noen av besteforeldrene (to unger med forskjellige fedre). Mine foreldre bor også i Nord-norge, og dem ser vi svært skjelden. Kan gå opp til 2 år mellom hver gang. Men når vi er der så er faren min veldig flink med ungene. Han leker med dem og tar dem med på ting og fyller opp skap og fryser med det han vet dem liker. Moren min er nok litt mere "egoistisk". Hun er av den typen som gjerne går i butikken og spiser is på hjemveien uten å ta med til ungene. Ungene får skjelden så mye som en sjokoladebit av henne.

Når det gjelder svigerforeldrene mine, så har dem aldri hatt yngste vår på overnatting. Svigermor kan godt komme og sitte barnevakt noen timer eller passe minsten dersom bhg. er stengt. Men vi må spørre henne, hun tilbyr seg ikke selv, og så må vi passe på at det ikke blir for ofte. FOR fyy så kjedelig det er å være sammen med barnebarn og ikke få sett på tv.

Svigers er for øvrig pensjonister.

[2 gutter og 1 jente]

jeg hadde nok vært litt skuffa da ja.... svigersene bor utenlands og har truffet eldstemann bare 3 ganger, og de har aldri truffet minstemann. så av de har jeg ingen forventninger til. men min mor har stilt opp mye. ikke på overnatting og slikt, for det har det ikke vært behov for. men når jeg ringer og spør så kommer hun på flekken. pappa stiller ikke opp så mye med barnepass, men han er helt fantastisk med hjelp av oppussing av huset. så jeg er kjempefornøyd jeg. men du kan jo ikke forvente at de skal lukte at du trenger litt avlastning. jeg ber om det og da fpr jeg det.

[Dronningen!]

Jeg "forventer" ingen ting av besteforeldrene til Flisa!!

 

Men om de tilbyr seg er det hyggelig.

 

Det er jeg som har skaffet meg barn, ergo er det mitt ansvar....

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Mine svigerforeldre bor max 5min unna og dei har sjeldent mine barn. Var ein periode som svigermor hadde dei nokon timar kvør fredag, men ikkje nå lengere.

 

Når eg er hos mamma og pappa, bur 5mil unna, og eg sover over der så står ungane opp og går inn til dei, eg passar på at det ikkje blir for tidlig da. Guttungen som er snart 5år spør først, og seier eg at det er natta enda så legger han seg att. Så det er ikkje gry tidlig. Eg forventar ingenting men mamma og pappa gjer avtale med ungane om kvelden at dei kan komma inn til dei når dei våknar. Så da tar eg det som at det er greit.

 

Det er ingen av besteforeldre para som spør om dei kan han ungane ei helg osv. Svigerfar er uføretrygda nå fram til han blir pensjonist, svigermor er snart arbeidsledig, mamma er 25% uføretrygda og pappa jobbar 100%. Svigerfar er så stor og tung og har skifta begge kneledda og eit hofteledd, legar har prøva å få han til å uføretrygde seg i mange år men han har ikkje villa, mamma har sjøgrens syndrom.

 

Eg forventar ikkje noko anna enn at dei behandlar barnebarna sine likt.....sliter der eg.....

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Forventningene jeg har er at de er glade i han.. At de viser det til han når de er sammen..

At de stiller opp som barnevakter, det er bare en bonus! Vi har besteforeldre som alltid stiller opp de gangene vi spør, og vi får ofte spørsmål om de kan få passe han også.. =)

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Ser at noen her inne sier de ikke har noen forventninger av større grad til barnas besteforeldre, og at barna er vårt eget ansvar... som på sett og vis er helt sant.

 

Men for min del så har jeg forventninger om at besteforeldrene ønsker å delta i barna mine sine liv. Og for at det skal skje, så må de nesten ha egentid med barnebarna. Det er jo et stort pluss om besteforeldrene er "våkne" nok til å oppfatte når det trengs et tak ekstra hos dere, slik at de slår to fluer i samme smekk.

 

Jeg har akkurat ligget i 2,5 måneder - bokstaveligtalt - med et elendig svangerskap. Og har endelig begynt å stable meg på beina. Da har mannen min hatt eneansvaret for våre to små. Da har mine foreldre og min svigermor vært fantastiske. De har hentet barna i barnehagen, laget middag, eller tatt dem på overnatting, slik at min mann har fått innhentet seg. Selvfølgelig ikke hver dag, men vi fikk hjelp flere ganger i uken. Hadde vi ikke mottatt noe hjelp i denne perioden, hadde jeg vært utrolig skuffet - det vil jeg ikke legge skjul på.

 

Når det gjelder svigerfar, så hører vi svært sjelden fra ham. Han bor også på en annen kant av landet. Han er ikke flink til å komme på besøk, og han er ikke flink til å ringe. Før besøkte vi han ganske ofte - men det oppsto alltid konflikter. Da min mann var på besøk sist - alene med vår eldste datter, var det til og med vanskelig for min svigerfar å sittte barnevakt for vår datter på kvelden, etter at hun var stelt og lagt. Min mann ønsket å stikke innom en barndomskompis et par timer. Og ville uansett ikke være langt vekke dersom vår datter skulle våkne.

 

For å si det sånn, som man sår høster man. Vi kommer ikke til å springe skoene av oss, den dagen vår svigerfar trenger hjelp. Han har aldri hjulpet oss med noe - og viser stort sett veldig liten interesse for oss.

[Puppesnuppa]

Jada, jeg mener jo selvfølgelig også at man ikke får barn for at andre skal passe de eller aktivisere de. Jeg ELSKER å være sammen med barna mine, og vi er sjelden borte fra dem.

 

Men det er som Anadyome over her sier at jeg skulle ønske de ville involvere seg litt mer i barnebarnas liv og at de kan ha en sånn glede av hverandre.

Min svigerfar overser rett og slett barna mine, og minstemann ser han ikke på engang.. Det oser ikke akkurat over av kjærlighet, for å si det sånn! Og det er det som er litt trist.

[jente30L]

hahha jeg vet hva du mener,svigers har ikke sett ungene siden oktober,selv om de bor en halvtimes tid unna....ikke ringer de å spørr etter dem heller..

men jeg tar det ikke tungt lenger,blitt så vandt til dem

[Gjest]

Jeg har spurt mamma og pappa om å passe snuppa endel i det siste, for vi holder på å bygge hus. De sier alltid ja, men jeg forventer det ikke! Mamma er ufør og pappa jobber i en stressende jobb og vil gjerne hvile når han kommer hjem.

Vi bor hos svigerfar og han styrer og duller med snuppa han også. Jeg spør ikke ham om å passe henne, for da tror jeg han hadde blitt usikker :-P

Men han passer på når jeg lager mat o.l. da. Han bruker å passe storebror på 8 år da :-) De har så god tone!

 

Men som sagt, jeg forventer ingenting, men håper at de vil ;-)