Hva er grunnen til at du er alene?

[<3Lykkelig<3]

Jeg har vært alene siden jeg var 4 uker på vei, exen min ville jeg skulle ta abort, noe som ikke kom på tale!

Så jeg valgte heller å bli alenemor enn å være sammen med en som ikke elsket meg siden han ville jeg skulle bare ta bort ungen vår.

Han slo meg i magen etter at jeg sa jeg skulle behold barnet uansett hva han mente, jeg godtar ikke at ett mannfolk slår!

Fant ut senere at han hadde flørtet med masse andre jenter på msn, over telefon og ute på byen når jeg ikke var med.

Han var heller ikke snill når vi var sammen og det var venner på besøk, han var nedlatende og skikkelig fæl i munnen.

Skulle uansett gjøre det slutt med han også fant jeg ut at jeg var gravid så da var det enda sterkere i saken om at jeg ville komme meg bort.

 

Jeg er så glad for at jeg ikke er sammen med han, for jeg hadde ikke hatt det noe bra i det forholdet.

Syns det er bedre å være alene i ett forhold enn å motarbeides og bli psykisk langt nede pga stygg snakk..

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er alene fordi jeg og barnefar ikke passer sammen som kjærester. er veldig sikker på at vi har det bedere vær for oss. mest fordi vi ikke var forelsket i hverandre. barnefar er gift nå (tror jeg) og har et stabilt liv,

 

ville ikke gjort det om :-)

[Anonym bruker]

fordi jeg ble voldtatt..turte aldri si noe til noen, også var det for sent med abort, også fortrengte jeg hele hendelsen, og brått kom det en liten baby..traumatisk der og da, men nå har vi det kjempeflott..

[Gjest]

Fordi eg alltid har vert det:)

[Anonym bruker]

fordi jeg er en skitten liten pike........

[<3Lykkelig<3]

Huff da, har du fått bearbeidet hendelsen??

Ikke noe særlig å gå igjennom noe sånt.

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å beholdt om jeg ble voldtatt, hadde ikke klart å bli minnet på grunnen til at det barnet var kommet til verden.

 

Men beundrer alle de som klarer det...

[Gjest]

Fordi mannen min døde. Har vært alene i 2 år nå.

[annethe]

Jeg og bf flyttet sammen som venner med hvert vårt rom, men endte etterhvert på samme. Så ble jeg gravid og det ble vel litt mye på en gang for bf. Han ville ikke ha noe forhold med meg likevel, men sa han ville være med på alt med barnet, noe jeg trodde var fint, men det han mente var 50/50 fra dag en. Mye krangling og jeg flyttet hjem fordi han ville det. Men han trodde ikke jeg kom til å få min egen leilighet her. Mer krangling fordi jeg bosatte meg her. Så ble sønnen vår født litt for tidlig, men heldigvis hadde vi begynt å bli venner igjen uka før. Var faktisk på besøk hos han da vannet gikk, og det han fikk bli med på alt. Litt krangling til ble det, men i sommer var nok nok, og vi har lagt alt bak oss. Han har samvær og vi finner på noe sammen også.

 

Nå skal jeg flytte nærmere igjen pga studier og så gutten vår skal slippe å reise så langt, og ting vil nok bli enda lettere da. Jeg har endel følelser for han jeg må jobbe med, det tar tid, men det kommer seg vel etterhvert.

[Anonym bruker]

Bf fant seg ny dame...jeg oppdaget det ved at jeg leste det på bloggen hans.. jaja, da kommer du vel ikke hjem til middag i kveld lissom..

[^*^Ma85^*^]

fordi bf fikk totalt panikk da tulla vår var 2,5 mnd og kaste oss på dør på dagen! passa visst ikke helt å bli far allikevel nei...

nå har jeg nettopp (to dager siden) flyttet sammen med mannen i mitt liv

[♥kinemor19og lille oliver]

fordi bf ikke vil ha noe med oss å gjøre og jeg klarte ikke ta abort.

 

[Anonym bruker]

Har vært alene hele tiden. jenta mi var ikke planlagt. var ikke sammen med bf

[tonebf]

Far er narkoman, ble slutt da jeg var 8 uker på vei. Viste at jeg ble alene da jeg valgte og beholde barnet!

[missy mamma til jonatan]

bf gledet seg veldig mye til å få en liten en. helt til minsten kom. da såg eg at han ikke klarte å ta ansvar. fikk sparken i fra jobber, var aggresiv, passet ikke minsten i det heletatt nesten. eg var mor til 2 stk for å si det sånn. en liten og en stor.

men nå etter at eg dumpet han for 1 1/2 år siden. så har han skjerpet seg. nå nå er han kjempe flink og har han annen hver helg.og minsten synes det er kjekt og være hos sin far.

[Anonym bruker]

vi var sammen i 5 år,har 2 nydelige barn sammen. men det siste 1,5 året var det noe som gikk gal. mye krangling og ikke gjorde vi noe sammen som familie eller kjæreste... tror ikke helt han var klar for en familie! vi har det kjempe bra nå som vi bare er venner=) barna viser ikke noe tegn på at det er trist eller no heller. av og til kan man ikke tvinge noe til å funke bare for at vi skal "se godt ut" for andre og omgivelsene rundt oss desverre. han var ikke villig tilm å gå til familierådgivning før det var for sent å vi hadde flyttet desverre

[Anonym bruker]

Vi hadde vert i sammen i 10 år, gift, hus og et barn på 4 år..men så ble visst en kvinnelig kollega til min mann veldig intressert i han og det var vist vanskelig å stå imot....så han forlot alt og ble sammen med henne...

Hvem har sagt livet skal være lett....

[Anonym bruker]

Historien din var i grunn prikk lik min

Bortsett fra at her var det hasj inne i bildet også. Nå har det gått noen år og ting er heldigvis bedre. Han har sluttet med det hasj-tullet, fått seg samboer og enda et barn.

 

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Var ikke kjæreste med barnefar, ble gravid og følte ikke for abort selv om han ikke ville ha unge. Barnefar har samvær en dag i uka og annahver helg, en helt ok ordning og vi samarbeider stort sett helt ok.