Gå til innhold

Jeg er gla jeg ble


Anbefalte innlegg

Skrevet

*ung mor**

Jeg fikk snuppa mi når jeg var 21år og angrer ikke ett sekund.

Var ikke akkurat planlagt graviditet, men er så glad jeg tok ansvar og valgte å beholde selvom jeg er alenemor.

Jeg har ikke ferdig utdannelse, men jeg elsker datteren min høyt fordet da.

Skal begynne på skolen igjen til høsten så jeg får fullført vgs :)

Drømmen er å bli Grafisk designer, fotograf eller Kunst lærer.

 

Helt ærlig syns jeg mange her inne er helt på jorde!

 

Det at man er en god mor har ingenting med alder å gjøre mener nå jeg da.

Ei dame på rundt 30 kan være like umoden som ei på 21, det handler om livserfaring ;)

Alle er vi forskjellige i modenhet osv, sånn som exen min er 28år, men skulle tro han fortsatt var tenåring siden han ikke klarer å ta noe ansvar.

 

 

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Henger meg på å være glad jeg.

 

Jeg er glad jeg er en mamma:)

 

Hadde jeg oppdaget at jeg var gravid før de berømte tolv ukene, så hadde skatten aldri vært i denne verden. Lure skatten som visste hva hun måtte gjøre for å overleve...;)

Skrevet

Ja, vi er virkelig heldige som får oppleve gledene ved å være en mamma! :)

Føler jeg har virkelig vokst som menneske etter at jeg fikk jenta mi :D

 

Det var bra hun "lurte" deg så¨hun kom til denne verden :)

Skrevet

Ei på 21 kan være like moden som en på 30, hu på 30 har uansett mer livserfaring.

Å selvom jeg selvfølgelig tror at vi unge mødre er like gode som de eldre, så tror jeg de ekstra årene de har kan komme godt med.

 

Hilsen ei anna ung mor.

Skrevet

Vet du ikke at vi bare har barna våre til låns? ;) ;) ;)

 

(måtte bare)

Skrevet

Hun er en liten smarting;)

Tipper de aller fleste av oss, vokser på oppgaven ja, enten vi er 32 når den første kommer eller om vi er 17:)

 

Ser du har planer om å bli kunstlærer, og det kan være lurt:) Det kom et lite hjertsukk fra en elev for noen uker siden, der hun ikke kunne forstå at alle lærere var så dårlige på alt som hadde å gjøre med kunst og håndtverk:)

Skrevet

Kjøpt og betalt vettu;)

Skrevet

Jeg er ung, men har opplevd altfor mye de siste årene jeg kunne vært foruten..

Så føler jeg har modnet veldig mye pga all dritten jeg har opplevd.

Skrevet

Hva med oss som er 22 og har to barn da?

 

Enda en ung mor

Skrevet

Ja det er beundrings verdig :)

Jeg er selv 22år, blir 23år, men ingen planer om fler siden jeg er alenemor.

 

Gamle er ungene dine da ann 22:50?

Skrevet

Men om 9 år, så har du mer livserfaring.

Sånn er det jo.

På godt og vondt, de som er eldre enn oss, har mer livserfaring enn oss.

 

 

Skrevet

For å rette opp, så er det 7 år til jeg blir 30 ;)

Joda sant nok det, men likevel er vi alle forskjellige.

Faren min f.eks syns jeg er altfor umoden for sin alder hehe.

Kanskje fordi han ble ung far og fester igjen nå som vi er voksne?

Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)
Skrevet

Det mest fornuftige hadde nok vært å vente til jeg var passert 30, men nå ble jeg uplanlagt gravid, og kunne ikke tenkt meg et liv uten datteren min. Hun har gitt livet mitt en helt ny mening, jeg har noe å kjempe for, og jeg har noe som gir meg pågangskraft når hverdagen blir vanskelig. Jeg har så absolutt blitt et nytt, mer modent menneske etter at jeg ble mamma, og det ser jeg på som en positiv ting. Jeg engasjerer meg mer, jeg planlegger mer og jeg jobber hardere for å nå målene mine. Fordi mine valg nå også påvirker et lite menneske. Det er ikke alltid like lett å være mamma - det er nok alle enige i.

 

Og de gamle er alltid eldst, så vi unge mødre vil nok alltid være i en underdanig posisjon i forhold til mødre som er eldre enn oss. De kan jo alltid komme med at de har mer livserfaring og flere år på baken, og at de kan "se tilbake på da de var 20, og være glad de ikke hadde barn da". Dette er jo heller ikke noe vi kan protestere mot - for det vil alltid være mødre som er eldre enn oss, som har fått barn på et mer "passende" tidspunkt, og som har "mer livserfaring" enn oss.

 

Jeg håper bare at endel kan gå litt inn i seg selv og slutte å kritisere unge mødre for deres valg. Barna våre er det kjæreste vi har, og kritikk av oss som mødre er nok den mest sårende kritikken vi kan få. Vi gjør nok alle vårt beste, selv om vi kanskje fikk barn på et tidspunkt verden rundt oss ikke syns var helt perfekt. Man kan ikke planlegge livet i detalj, og det fikk jeg virkelig oppleve. Men når man ikke ønsker eller klarer å ta en abort, uansett hvor stor skyld man selv har i det uplanlagte svangerskapet, og deretter velger å ta vare på barnet og virkelig prøve sitt beste, hjelper det ikke å få høre at man "er for ung". Den tanken har vi tenkt mange nok ganger selv. Vi har fått hørt det fra foreldre, fra omverdenen, fra ALLE - og vi prøver hver dag å heve oss over det og stå på videre for våre barns skyld.

 

Jeg tror jeg er en god mor, og jeg gjør mitt aller beste for at datteren vår skal ha det bra. Mer enn det kan jeg faktisk ikke gjøre - alderen min er uansett den samme.

Skrevet

Heisann....

Vil bare si at jeg er 32 og skal bli mamma for første gang (blir alenemor).

Ja jeg har masse livserfaring, men jeg har aldri vært mamma. Så jeg gruer meg litt for å se om jeg klarer den oppgaven jeg nå blir satt til, men gleder meg aller mest. Tror nok alt skal gå bra:)

Men det jeg vil fram til her er at om man blir mor som 21 åring eller 32 åring, så vil det alltid være ett første barn for de begge. Og det å være mor er vel en slags rolle man vokser med etter barnet blir født og vokser til tror jeg. Vi kommer nok til å både feile og lære på godt og vondt tror jeg. Derfor tror jeg ei ung mor kan være like god som ei moden mor.

 

Så lykke til alle dere både unge og og litt eldre kommende mødre der ute:)

 

 

Skrevet

De med mest livserfaring fikk oftes fødselsdepresjoner har de faktisk forsket på nå;)

Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)
Skrevet

Anonym 22:59 - du sier noe viktig der. Man er nok alltid usikker på mammarollen når man får første, uansett alder. Jeg tror du kommer til å klare det strålende - det ligger i oss vettu=) Lykke til!

Skrevet

Hvis du fikk barn da du var 21, så var det jo ikke akkurat barnets "skyld" ar du ikke har fullført VGS, de fleste er vel ferdig med 3 år på videregående før de er tjue...

Skrevet

Har ikke sagt det er barnets skyld ;)

Jeg var nokså skolelei og hadde det ikke bra hjemme så jeg sluttet på skolen, noe jeg selvfølgelig angrer på, men gjort er gjort.

Jeg gjør ihvertfall noe med saken, syns det er bra jeg da :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...