Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #1 Skrevet 15. februar 2009 Er så dritt lei militæret, og av og til skulle jeg ønske jeg aldri hadde falt for en slik. Nå er han for tiden i Afghanistan, og i går så ble de beskutt. Beskutt! Hater hele den møkkajobben hans!
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #2 Skrevet 15. februar 2009 Min hadde tilbudet, men har takket nei to ganger. Det hadde i såfall vært en kontorjobb, men var likevel ikke kjempeglad på tanken. Men begge gangene var det rundt termin, så da er det ikke aktuelt. Men han hadde veldig lyst, og han hadde nok reist om ikke vi hadde ventet smått. Men ser han likevel i militærklær hver dag, og holder snart på å spy av grønnfargen :-PForstår godt redselen din, ikke kjekt å sitte hjemme å vite at din kjære kan være i fare. Husker pappa jobbet for UNHCR i jugoslavia under krigen, og ble beskutt veldig mange ganger. Husker mamma hvordan hun satt og fulgte med påå nyhetene hver dag, og var fra seg av engstelse... ikke kjekt!
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #3 Skrevet 15. februar 2009 min sambo var til afghanistan da jeg var 2- 5 mnd på vei med vår lille. men det var bare 3 mnd og frivillig, så det blir aldri mer nå. fått seg jobb 10 min fra der vi bor nå:) skjønner deg så godt! savnetog redselen! åh!
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #4 Skrevet 15. februar 2009 Ja, ser det er flere. Det er noe med den redselen, sannsynligheten er ikke stor, men det er skremmende likevel. Ikke kan jeg tvinge han til å slutte i jobben heller, det er tross alt noen som må gjøre "dritten" også, og er det ikke min, så kan er det alltid en annen mann, pappa eller sønn. hi
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #5 Skrevet 15. februar 2009 Hoff..... Min sambo har søkt seg ut (var ute før vi ble sammen) , og får han reise blir det til sommeren..og vi venter barn da..... Argh!!! Håper han får noe annet!! Selv om han sier det er penger , men penger er da ikke alt...
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #6 Skrevet 15. februar 2009 Ikke helt den ideelle tide å reis ut på. Håper han får noe annet, for det er tungt nok å gå å tenke så mye på dem, om en ikke skal ha småbarn i tillegg.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #7 Skrevet 15. februar 2009 Min er ikke akkurat ute nå, men han var ute 3 mnd på slutten av min graviditet, kom hjem like før jeg fødte, og så dro han ut igjen da babyen var 3 mnd og var borte i 3 mnd. Jeg er egentlig ikke bekymret da han er ute, jeg visste hvilken jobb han hadde da vi ble sammen, og visste hva jeg gikk til da vi bestemte oss for å ha barn, og sjansen for at noe skjer han nedi der er veeeeldig liten i forhold til at han kommer i en trafikkulykke og dør der eller noe annet. Men selfølgelig ville jeg helst hatt han hjemme så han får vært mest mulig med ungen sin, han går glipp av mange viktige mnd i den første tiden siden dette er vårt første barn. Sikkerheten blant de norske er veldig bra der nede også, men tenker jo innimellom på det som skjedde med kristoffer og den bomben de kjørte på så han døde nedi der.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #8 Skrevet 15. februar 2009 Jeg vet også stort sett hvor han er, og hvilke oppdrag de er ute på. Men nå har de vært innblandet i skyting igjen, og jeg blir så sint da. Mest fordi jeg er redd, men også fordi han elsker jobben sin.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #9 Skrevet 15. februar 2009 På infomøter og sånn så forteller sjefen og feltpresten at når vi hører om de som har blitt beskutt nedi der så er de tikke våre gutter som det har skjedd noe med, vi vil få beskjed før media får det med seg, men jeg har drømt ekkelt et par ganger at presten har dukket opp på døra her, hadde fått slag vet du..... Hvor i landet har han tjeneste? Altså her hjemme? Min er på østlandet
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2009 #12 Skrevet 16. februar 2009 Må nok si meg enig i Anonym 23:24 fra 15.02. Min har akkurat vært i Afganistan og skal tilbake når babyen er 3 mnd gammel. Har en måned til termin, og har alltid vært klar over denne siden ved yrket hans. Var litt urolig før han reiste ned, men det gikk veldig greit. Man bør vite hvem man er sammen med når man inngår et forhold til en yrkesmilitær, og jeg synes det er korttenkt og egoistisk å komme år etterpå og klage på utenlandstjeneste. Det er slik det er om de skal ha noe håp om en karriere i forsvaret. Det sammen med tjeneste i nord. Han kommer nok sansynligvis til å reise til utlandet på et senere tidspunkt også, og da har vi kanskje flere barn. Slik er det bare! Det er verre for ham når han reiser når barnet er 3 mnd enn for meg, og så skulle jeg oppført meg som en kjærring i tillegg? Nei, det er en grunn til at bare 50% av forholdene i forsvaret overlever, og jeg skal ikke fyre oppunder det bålet så lenge han tilpasser seg så langt det er mulig og hensiktsmessig.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2009 #13 Skrevet 16. februar 2009 Nå er min mann snart 40 og vi har vært sammen i over 20 år. Jeg har da ikke sagt at han ikke skal være der. Han er den han er, og jeg elsker han, men det hindrer da ikke meg i å hate den jobben. Det er også litt forskjell på en som har vært en tur ute, og en som alltid lever i krigssoner. Av og til ser vi han ikke på over et halv år. Sporadiske samtaler til jul, bursdager. Det er mye å hate, og jeg gleder meg til han er ferdig, og han begynner selv å bli lei. hi
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2009 #14 Skrevet 16. februar 2009 15.02 her. Håper han får annet å gjøre, ja. Vet at den stillingen han har nå blir borte (er forandringer der han er) så jobb må han jo ha. Håper bare han får noe annet. Men Vet jo at å reise ut er et sterkt ønske fra hans side.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå