Er ADHD arvelig???

[Anonym bruker]

Har møtt en fyr... Liker han godt, men begynte å tenke litt når han fortalte at han har ADHD... Er det arvelig? Vil våre evt. barn ha større sjanser for å få det? Merker ikke noe på at han har det da, han går på medisiner, og er normal....

[Anonym bruker]

Ja, det kan være arvelig. Men det er ikke dødelig, det smitter ikke og det er helt håndterlig med riktig atmosfære, sunn fornuft i matveien og medisiner for dem som trenger det.

 

Hilsen mamma til 2 barn med adhd, og som selv har adhd.

[Anonym bruker]

17.47

Orker du og fortelle litt? Jeg er litt nysgjerrig fordi min mor (som har vært veldig god og kjærlig) fikk beskjed om at det ikke er urimelig at hun har ADHD, men aldri fått hjelp. Hva gjøres i voksen alder? Tror kanskje jeg kan ha litt selv, men har alltid vært flink på skolen, så jeg fikk ikke hjelp. Men har alltid hatt lopper i blodet, følt at ingen forstår meg, alltid litt annerledes og alltid urolig inni meg. Hvordan har du det?

[Anonym bruker]

Jeg klarer aldri å organisere ting. Jeg strever fælt med å ha det i orden, enda jeg gjerne vil. Jeg har problemer med å samle tankene mine, og de har tendensen til å svirre fra den ene tingen til den andre.

 

Fra jeg gikk på barneskolen fikk jeg meldinger med hjem i meldeboka fra læreren som fks "Trine følger ofte ikke med i timene. Hun har ofte problemer med konsentrasjonen".

Dette var på 70 tallet.

 

Jeg må ta meg kraftig sammen for å klare ting andre greier lett.

 

Du kan ta kontakt med lege, og få medisiner.

Jeg har valgt å ikke ta medisiner for adhd selv, fordi jeg tar medisiner for andre ting som ikke er bra å ta sammen med medisiner for adhd.

 

Jeg har lært å leve med dette, og godta meg selv. Dette er meg.

Det er verre med andre. Mamma, fks. Hun mener jeg er lat. Når jeg ikke har evnene hun har, klarer hun ikke å sette seg inn i situasjonen min. Hun er full av liv, og klarer med letthet å holde hus og hjem ryddig til enhver tid.

Jeg har ikke disse evnene, selv om jeg så gjerne skulle hatt dem, og ønsker dette av hele mitt hjerte.

 

Jeg trekker pusten dypt inn noen ganger, og sier til meg selv at jeg er verdifull, jeg har bare en ekstra byrde å bære. Hvis det kan kalles det.

 

Jeg er også kunstnerisk anlagt, og den eneste i familien som har mange forskjellige evner som ikke de andre har. Et par generasjoner lengre ut, hadde kunstnere, som er døde nå. Kanskje fikk jeg det fra dem?

Jeg ser ting andre ikke ser. Jeg har evner jeg ikke ville hatt, hadde det ikke vært fordi jeg har adhd.

 

Det kan være tungt å ha adhd hvis du ikke innser at det er det du har.

Men innser du det, da har du kommet langt!

 

 

Klem fra meg til deg