A boy name Sue...

[prekæs]

Men navnet da. Ville dere kalt deres sønner ett jentenavn fordi han insisterte? Slik jeg ser det går det ut på det samme som å kle han i kjoler og skjørt. Understreker. Jeg snakker om til vanlig, ikke ved lek og mente til vanlig i den andre tråden også. Eller ville dere kledd prinsessene deres i vanlig blådress eller guttebunad på 17. mai?

[Store My]

Nå synes jeg det begynner å bli litt søkt, prekæs. Hvis min sønn over lang, lang tid insisterte på å gå i kjole og forlangte å bli kalt et jentenavn ville jeg gått ut fra at dette var et ganske permanent trekk ved hans personlighet/legning og forsøkt å hjelpe ham til å akseptere seg selv, slik han nå engang var... Dessuten heter det "A boy named Sue"...

[Gjest Siklerotte]

A boy name Sue, akkurat - et navn er noe helt annet enn et klesplagg - det kan ikke sammenlignes. Du velger ikke hva du skal hete på lik linje som du velger hva du ønsker å gå kledd i. Så på hvilken måte er det det samme? Fryktelig dårlig sammeligning.

 

Og ja, jeg synes blått er fint til jenter - og bunad gidder jeg ikke kjøpe. Men andre gutteklær hadde jeg ikke nektet henne.

[prekæs]

Min eldste bestemte seg for å hete ett annet guttenavn i barnehage alderen. Presenterte seg med det hvor han var. Det var jo det han ville hete akkurat da, så hvorfor ikke liksom?

[prekæs]

Selvfølgelig. Named. Men blådress og guttebunad da? Blir jo nøyaktig det samme som å la gutten få pynte seg i jenteklær.

[Gjest Siklerotte]

Du kan jo ikke sammenligne navnebytte med valg av klesplagg - og som hun over her sier, begynner gutten å omtale seg som "Sarah" når han heter Jonas, så ville jeg jo tenkt at det muligens ligger litt mer bak enn at gutten bare liker kjoler. Og hvis det så er tilfelle, så blir det ikke bedre av å nekte ungen å utforske sin egen identitet.

 

Jeg ville ikke latt datteren min få velge sitt eget navn - hun kunne gjerne brukt dette navnet blant folk, men jeg ville ikke kalt henne ved det navnet. Om hun som eldre fortsatt hadde holdt ved det navnet, så hadde jeg måttet godta det også - men det er som sagt en helt annen diskusjon igjen. Ser ikke likheten en gang.

[Gjest]

Synes u drar det litt langt ja, men hadde sønnen min kommet på i en alder av 16år feks at han ville hete Sandra og bli dame så hadde jeg støtta ham i det.

 

De fleste smågutter ( gjelder særlig 2-3åringer) som vil kle seg ut i kjole vokser dette av seg fort og er i en eksperimentell fase, dette gjerne før de er helt klar over sin identitet og det er endel av prosessen med å finne den. Barn finner ut hvem og hva de er gjennom leken, derofr mener jeg at innenfor rimelighetens grenser så skal vi la dem få lov til å leke så mye som mulig. Man kan selvsagt begrense utkledning til leketid, som foreldre skal man også være grensesettere.

 

 

 

[Store My]

Ja, det ville jeg også gjort hvis jeg hadde en jente som ønsket seg det over lang tid. Tror vi må forsøke å skille mellom vanlig trass og en kanskje litt uvanlig kjønnsidentitet her - det hender jo unger får griller i hodet og trasser bare for å trasse, og dermed nekter/insisterer på å ha på seg en bestemt type klær; det er én ting. En annen ting er hvis man får et barn som ikke "føler" seg som det kjønnet det er "født" til, slik det kjønnet forekommer kulturelt i vårt samfunn. To HELT forskjellige ting, prekæs...

[prekæs]

Jammen. Du har jo to småjenter. Guttebunad og blådress på 17. mai hvis de insisterte?

[prekæs]

Akkurat det jeg mener også. Guttunger på to-tre kan godt få griller i hode om å ha på seg ting. Jeg hadde ikke gått ut å kjøpt kjole til minsten fordi han lå på gulvet og sprella etter det. Ikke sjørøverklær heller. Heller ikke batmandrakt. Og definitivt ikke jentebunad på 17 mai.

[Gjest]

Jeg hadde overlevd det ja....og det skulle ikke forundre meg at minsta kunne finne på å forlange noe sånt, hun elsker blått og er barskere type, den eldste av jentene er så utprega jåledukke og rosafiksert at det neppe blir noen diskusjon fra den kanten.

 

Og en annen ting, når jeg bruker dress, skjorte og slips selv av og til, hvorfor kan ikke småjentene gjøre det samme? Helt ærlig så ser ikke jeg det som et problem, og jeg kunne tenkt meg å prøvd en herrebunad selv for moro skyld.

 

Skal ikke se bort i fra at jeg kan finne på å kjøpe guttefestdrakt til 17mai ;-) Hun hadde blitt så tøff så. Hadde vært mer egna hennes bevegelsesmønster også.

 

 

 

[Tokatter_USA]

Ett program på radio om dette i går, ett program på Tv i dag, og de to har ingenting med hverandre å gjøre... Og nå du.

Små barn kan føle at de er et annet kjønn enn det de ble født med. Det heter transgendered på engelsk.

Radioprogrammet var en dokumentar om to 8 år gamle jenter som egentlig var gutter. De fikk støtte av foreldrene sine, men samfunnet rundt dem syntes det var vanskelig, for ikke å si sykt. Foreldrene ble til og med mistenkt for barnemishandling og i hvert fall for å være dårlige foreldre.

[prekæs]

Joda. Men i de fleste tilfeller og fra en to-tre åring er det vel muligens nykker og trass. Tror vel egentlig ikke unger i den alderen har ett veldig fokus på klær generelt. Heller mer fokus på å få viljen sin.

[Gjest]

Tja, jeg vil ikke si jeg har merka stort til trass på det viset, gått mer i kle på seg eller ei, ikke hva de skulle ha på seg.