Jeg vil ikke dra å hente ungene mine... :-(

[Anonym bruker]

Ungene har vært på overnatting siden i går. Jeg skal hente dem hjem nå. Men akkurat nå føler jeg det kunne vært så deilig med en dag til fri. Er nylig separert og har hatt et helvete med min mann som er psykisk syk. Jeg er utslitt og utmattet. Har så mye jeg skulle gjort i tillegg til å slappe av og hvile ut. Begge barna er små.

 

Har alltid savnet ungene når de har vært borte før. Gjør jo det nå også, men likevel... Uff har sååå dårlig samvittighet. De venter jo bare på at jeg skal komme å hente dem. Men jeg vet det er lenge til neste gang jeg får slik tid for meg selv. Nei nå må jeg bare komme meg avgårde for å hente dem...

[Anonym bruker]

Ja du får sette dem på trappa til barnevernet da. Så får de komme i fosterhjem, til det passer deg å være mor igjen :/

[Anonym bruker]

Stakkars. Du kan ikke ha det greit nå. Hvem er det som har den? Kan du ikke spørre om de kan være der til kvelden? Det er lov å være sliten.

Klem.

[Anonym bruker]

Uff, det høres skikkelig tungt ut for deg. Kan du ikke forklare situasjonen for dem, og høre om de kan ha ungene igjen nå snart? Betale dem litt eller noe? Jeg hadde gladelig gjort det om jeg visste at mammaen slet sånn.

[Anonym bruker]

Har vært alenemor selv, og det er godt å få litt avlastning.

Synes annonym her oppe kunne spart seg for spydighetene sine.

 

Er jo lov å spørre om de kan være en dag til. Vet de som paser ungene situasjonen din så har de sikkert forståelse for at du spør. Værste du kan få er jo et nei.

 

Men du har kanskje allerede hentet de?

[Anonym bruker]

t du er sliten!

 

Sånne som 13.48 burde spises levende til frokost. Jeg gjør det gjerne.

Dib er virkelig vinduet mot folket, og gudhjelpåe meg så mange idioter det finnes der ute.

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du er sliten, skulle det stå.

[Anonym bruker]

HI her igjen...

 

Takk for mange oppmuntringer! Nå ligger begge ungene og sover i sengene sine :-) Det var godt å se dem og godt å fa dem hjem. Men jeg er så sliten og utmattet både fysisk og psykisk at jeg følte meg som en dårlig mor. Tenkte at de sikkert hadde det bedre andre steder. Vet jo at det ikke er riktig, men slike tanker kan jo komme når man er sliten... :-) I tillegg vet jeg at kommende uke vil bli tøff pga deling av eiendeler og diverse andre vanskelige møter. Pga sykdom er mannen min uforutsigbar og ikke til å kjenne igjen. Derfor vet jeg ikke hva som møter meg fra gang til gang. Men jeg håper det blir bedre og at vi skal kunne ha god kontakt i framtiden. Både for ungenes del, men også for min egen for jeg er fortsatt veldig glad i han.'

 

Jeg er heldig og har barn som legger seg tidlig så jeg har tid på kvelden til bare meg... :-)