Sambo står ALDRI opp med barna.. :( Så utrolig lei!

[Anonym bruker]

Vi har 2 barn sammen. En på 3 år og en baby på 7 måneder. jeg har aldri fått lov til å sove ut. Ikke engang etter fødselene.

Heller ikke når eldste hadde kollikk og ikke sovnet før 2-3 tia på natta og våknet 7.. Da måtte jeg stå opp, selv om det var jeg som satt oppe med babyen, mens sambo sov eller dro til kompiser fordi han ikke orket skriket!

Han forlanger at han skal sove lenge. Jeg står alltid opp kl 7, mens han ligger til 9-10. Å da forventer han at jeg skal komme å ha sex med han før han står opp! Skjer ikke det blir han drit sur.. har ikke hatt sex på over en uke nå, vi bare krangler. Er såååå lei.¨Klarer ikke tanken på å ha sex når han oppfører seg. Han hjelper aldri til med husarbeid eller med ungene. Overlater alt til meg.. Lurer på om jeg hadde hatt det bedre alene..

Flere som har samboere som oppfører seg sånn? Noen med noen gode råd?

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner meg igjen. Har ikke sovet lenge på flere år. Han sover til 12.00-13.00 og får frokost på senga. Hvis jeg ut på ettermiddagen spør om vi skal gå en tur eller finne på noe er det som om jeg har spurt om vi skal til månen. Så det er bare å gå ut selv. Blir jo skrullete av og passe barn fra 06.00 til 20.00 hver dag. Gruer meg faktisk til helgene for de er så lange. Men har lært meg å leve med det. Regner meg egentlig som alenemor med god økonomi. Det som er vanskeligst synes jeg er at ingen hjelper til. Alle tror jo vi er to! Barna har sovet en gang hos besteforeldre. Men man venner seg til det. Gode råd har jeg ikke. Jeg synes det er så flaut at jeg ikke forteller det til noen. Da de spurte på helsestasjonen om far hjalp til løy jeg og sa ja,

[Anonym bruker]

Får frokost på senga?

Nei faen heller, dersom det er så mye bein du har i nesa kan du takke deg selv! Du serverer ikke frokost på senga til en egoist som ikke står opp, ikke hjelper til med ungene og ikke bryr seg om deg! Da er du rett og slett dum.

 

Men jeg bare lurer på noe, disse mannfolka deres, har de vært sånn hele tiden eller var dette noe mystisk som bare dukket opp etter dere fikk barn?

 

[Anonym bruker]

Ante det på forhånd derfor godtar jeg det. Har jo selv valgt det. Han er faktisk veldig god ellers og jeg er veldig glad i ham. Er jo bare noen få år barna er små... så kan jeg sove.

[Anonym bruker]

Den eneste som kan gjøre noe med situasjonen er jo deg. Nytter ikke å klage om du til stadighet finner deg i å bli behandlet som dritt.

 

Ta tak i livet ditt og finn ut om dette er noe du vil.

[Anonym bruker]

Noen liker å la seg tråkke på. Sånn er det bare. Tror du at det blir noe bedre da barna blir eldre og adopterer vanene til mannen din? Det er ikke bare det at du finner deg i det, men hvis ikke du er forsiktig ender banra opp som egoistiske drittsekker også. Be aware!!

[Anonym bruker]

Før vi fikk barn kunne vi jo sove lenge begge to.. Var jo også betydligere mindre husarbeid når vi ikke hadde barn. Så, ja det dukket opp når vi fikk barn. Hadde ikke planer om å få flere barn med han. Ble gravid selv om jeg brukte p-piller og så og si hadde mistet mens pga sykdom, men kunne ikke ta abort fordi det var farlig ifølge legen som tok forundersøkelse før abort. Var fare for livet mitt.( En veldig uvanlig situasjon som jeg ikke kan skrive om her av frykt for at noen da vet hvem jeg er).

Elsker babyen min overalt og glad jeg har han. Ikke hans feil at sambo er en dust.

 

HI

[Anonym bruker]

Så du klager aldri om noenting? Heldig du da som har en perfekt mann, jobb, familie osv!

[Anonym bruker]

Ikke at det kan være det rette for deg som for meg, men min sambo var akkurat lik. Så tilslutt ble jeg så sliten og lei at jeg orket ikke mer.

Nå er jeg alene, er ikke en dans på roser det heller. MEN jeg er en bedre mamma for guttene mine på 2 + 4 år , har ikke en mann som sover så lenge det passer han og roper etter sex og blir sur hvis jeg ikke stiller opp. Mens guttene skulle gå for frimaskin i huset. ++++ masse andre ting. Jeg vet jeg er alene og må klare meg selv, og det er en frihetsfølelse.

 

Men hvis du skal gå fra han så tenk deg om. Vi gikk til fam.råd i 2 år uten resultater.... Alt må være prøvd!

 

:-)

Lykke til .

 

 

[Anonym bruker]

Joda jeg klager jeg også. Men om jeg er misfornøyd med noe så gjør jeg noe med det. Det som du beskriver i hovedinnlegget ditt er jo ikke normalt. Og den eneste som kan gjøre noe med situasjonen er jo deg. Gjør du ikke noe, så har du heller ikke rett til å klage synes jeg. Jeg er faktisk i slike familieforhold mest bekymret for de barna. De vokser opp med holdningen om at far gjør som han vil og mor er slave. Synes du det er en ok ting å lære dine barn?

[Anonym bruker]

Ikke jeg som skrev innlegget om å klage. Har signert med HI i innlegga jeg har skrevet.

Nei, serlvsagt syntes jeg ikke det er greit at barna ser hvordan han behandler meg. Det bekymrer meg. Jeg spurte om råd. For jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Har snakket med han om det sååå mange ganger og da har han lovet meg det ene og det andre, men det skjer aldri. Ikke lett å bare gå. Har 3 "store" barn fra tidligere som har flyttet til meg også.. De bodde hos far i 2 år fordi jeg var veldig syk.

 

HI

[Anonym bruker]

Du sier at du har snakket med han uten at det skjer noe. Får det noen konsekvenser for han at han ikke bedrer seg? Hvis ikke så er det jo ikke så rart at han ikke endrer seg.

 

Du må jo bare betsemme deg for om du skal finne deg i å bli behandlet på denne måten eller ikke.

[Anonym bruker]

Herregud. Ikke overdriv da!

[Anonym bruker]

Da kan jeg si at nesten alle jeg kjenner har en litt skeiv fordeling hjemme. Mor gjør nesten alltid mest og det innebærer å stå opp. Tror det er ganske vanlig. Jeg sier ikke at det er rett, men jeg kjenner bare en familie der likestillingen er perfekt. Men hun kjefter hele dagen og det tror jeg ikke barna heller har godt av. Det rare er at jeg heller ikke kommer fra de lavere sosiale lag som sikkert mange vil hevde etter denne mailen. Alle de jeg referer til er sosionomer, lærere, ingeniører eller journalister. Dette er selvsagt veldig beklagelig.... Kanskje det er litt fordi det ikke er "in" med kvinnesak lengre. Alle går rundt og sier at jeg er ingen rødstrømpe akkurat som det er en forferdelig ting. Og for all del det er helt ut og være det. Alle ler av 70-tallet..... Dere kan takke dere selv litt. Meg selv inkludert. Men jeg tror ikke jobben på 70-tallet er ferdig. Men hvis flertallet er mer opptatt av hvordan man skal barbere musa og under armene så er det kanskje forståelig.

[Chezka]

HVIS dette er basert på en sann historie (noe jeg nesten ikke greier å tro) så må jeg bare si at samboeren her ikke er problemet. Problemet er hvilke holdninger du har til egen verdi! DU må få hjelp til å lære å sette egne grenser, ikke minst med tanke på hvilke holdninger og verdier du viderefører til dine barn.

[lillebøllaspringmadrass]

Vi er 100% likestillt når det kommer til oppgaver med barn og hjem. Mannen min jobber 100% pluss og jeg jobber deltid. Jeg tar meg av hus og barn når jeg er hjemme, men når han er kommet hjem fra jobb er huset og barna like mye hans jobb som min. Vi er to om dissa barna. Vi sover ut annen hver dag i helgene og står opp først med unga og gir den andre et kvarter ekstra i senga annen hver dag i uka. Jeg tar meg av klesvask og han oppvask. Ellers deles alt. Jeg hadde ikke orka å leve med en sånn mann som HI beskriver her. Jeg hadde aldri finni meg i det rett og slett. Og sex. Det har vi ofte, når begge har lyst vel og merke! Mannen min får ofte frokost og kaffe på senga , opptil flere ganger i uka, men det gjør jeg av kjærlighet, fordi jeg vil. Og han blir alltid glad for det og takker Hos oss er vi alltid like slitne eller like opplagte, og er sammen om det meste, og deler på å være med venner på kveldene og i helgene. Men ingen avtaler ting uten å høre med den andre først.

 

Jeg tror at det er viktig at det er litt gjevn fordeling i hjemmet for at man skal trives i et forhold, og skal en gjøre alt må det være enighet om det og. At de er enige om å ha det sånn, og er fornøyd med det. Ellers vil jo ikke forholdet fungere. HI. du har all rett til å klage på hvordan ting er hjemme hos deg. men det er bare du som kan gjøre noe med det. Du må finne ut av hva du vil, komme med dine ønsker til forandring også må dere finne ut en løsning dere kan jobbe mot sammen. Og om han ikke er intressert i det , så er det du som må ta valget mellom å fortsette å leve som før, eller rett og slett leve uten han. Uansett hva du finner ut av, så lykke til !!!

[Anonym bruker]

Til 11:37

 

Høres bra ut, bortsett fra at det ikke høres rettferdig ut at han tar oppvasken og du klesvasken. Det er jo mye mer arbeid oppvasken enn det er å vaske tøy. Hører mange kvinner skryter av at de tar klesvasken. Det synes jeg er det minste arbeidet i huset. Maskinene gjør det meste. Og å legge sammen går jo veldig fort. Tror jeg hadde streiket hvis jeg var din mann.

[Anonym bruker]

Aldri hørt om oppvaskmaskin?

[Anonym bruker]

Jo, men det er jo mye mer arbeid med skylling, sette inn og på plass enn å vaske klær! God deal synes nå jeg. Skal foreslå den her i huset! Men jeg tror ikke min mann er så lettlurt.

[Anonym bruker]

Er typene deres 15 år eller? Så umodne de er da.

[Anonym bruker]

Fikk lyst til å fortelle hvordan vi har det hjemme også. Vi har ikke barn, men jeg er gravid med vår førstefødte.

Jeg har en mann som virkelig stiller opp. Han gjør alt for meg. Han er A-menneske, som absolutt er en fordel. Når jeg står opp, lager han frokost til meg. Han tar en storrengjøring i hele huset en gang i uken. Dette betaler jeg han 3000 kr i måneden for, som går til en del koseting som vi begge ønsker oss. Nå sparer vi til projektor. Vi gjør det slik istedenfor å betale en vaskehjelp. Jeg liker best å ta litt og litt av husarbeidet for å holde det ryddig, men sliter med bekkenet nå og kan ikke gjøre noe særlig.

Før vi begynte slik fikk vi ofte problemer med ryddingen. Når vi vasket var det så utrolig mye hver gang. Vi jobber begge turnus så det var vanskelig å få gode vaskerutiner. Vi har mer kontroll nå. Og bare for å ha sagt det; Han stilte opp før også, men fikk et ekstra spark i baken når han fikk en gulrot. Og jeg slipper å ha så dårlig samvittighet ved at jeg ikke får gjort så mye selv.

 

Han er kokken. Han liker å lage mat og er flink til det, så da faller det seg naturlig at han lager mest mat. Jeg lager mat til meg selv når han jobber sent, og har noen gode lørdagsmåltider som jeg lager bedre enn han. Pleier å si at jeg bare klarer å lage en rett, ellers går det mest i frossenpizza >_<.

 

Hvis han vil til en kompis så spør han først. Jeg sier aldri nei, for det er så sjelden spørsmålet kommer. Som oftest er det noe han vil ha meg med på.

 

Sex er ikke mas. Han vet han ikke får noe om jeg ikke vil. Da får han klare seg selv. Han vet at vi har sex når vi har lyst. Det var litt mas i begynnelsen om morgenen, men da snudde jeg vekk og gryntet litt. Jeg er ikke i humør til sex om morgenen. Det vet han nå, og prøver seg ikke en gang.

 

Vi har et veldig fint liv sammen, kunne ikke hatt det bedre. Når jeg hører hvordan mange andre menn er, blir jeg bare enda mer glad i han. Vi krangler aldri! Han er en så rolig person med masse tålmodighet og kjærlighet. Og selv om jeg kan bli sur vet han at det er fordi jeg er trøtt eller pga humørsvingninger.

Jeg vet ikke hvordan det blir når vi får barn, men tror ikke det blir noe problem. Håper jeg kan holde huset mer ryddig mens jeg er hjemme og lære meg å lage mat. Men det betyr ikke at han ikke vil gjøre noe.

 

Synes det er rart at ikke flere jenter vil at mannen skal varte en opp litt. Han skjemmer meg bort, og vet det selv.

[Anonym bruker]

kommer vel an på mengden klær, om man tørketrommel og oppvaskamskin å gjøre det vel?

 

men ansett. HI du sier at han FORLANGER å få sove lenge?

vel FORLANG det du og da vel?

 

er ikke verre enn det!!!!

om han ikke gjør noe da heller når du bare blir liggende, vel... da ville jeg bare sagt rett ut at han var et superegoistisk menneske som ikke var verd å dele livet med!!!

man trenger å være likeverdig i et forhold!

ikke at man skal gjøre de samme tingene, men at begge har likt ansvar og lik fordeling av byrder.

[Anonym bruker]

Jeg tror nok at du ville hatt det bedre alene.

 

Hvor gamle er dere da? For noe barnslig oppførsel. Han som gjør det og du som tillater det.

 

Finn deg en mann istedet for en egoistisk guttunge.

[Anonym bruker]

Jeg tar oppvasken framfor klesvask anytime!

Skylle, og putte i oppvaskemaskinen. Tømme den når den er ferdig. Enkelt som bare det. Som oftest nok med en maskin om dagen. Klesvask så må man sortere, putte i maskinen, ta ut, henge til tørk, ny maskin, mer tørking, mer sortering. Ny maskin, ny tørk mer sortering. Og allikevel kommer den hvite skjorten ut blå.

[Anonym bruker]

Da kan jeg fortelle at jeg gjør alt og vi har også et utrolig fint samliv. Vi kranger aldri. Han er så god kan dere tro. Hadde kanskje vært litt færre skilsmisser hvis flere hadde vært snille med hverandre.