Deprimert venninne....hva skal jeg gjøre?

[zitapus]

Tenkte jeg skulle spørre dere om råd, siden noen kanskje har litt erfaring med dette.

 

Tingen er at jeg har en venninne som er deprimert. Hun er ikke sånn kjempenær venninne, men vi treffes kanskje 1-2 ganger i året og jeg føler at vi kan snakke om det meste når vi treffes.

Hun har vært deprimert ganske lenge nå og er uføretrygdet pga det. Hun har to barn og tar godt vare på dem, men depresjonen slår ut slik at hun ofte legger seg igjen på formiddagen etter at de har gått på skolen. Når de kommer hjem igjen, tar hun seg sammen og er mamma igjen. Hun går sjelden ut og har ikke så mange venner.

Hun har ofte snakket om at hun burde komme seg mere ut og vi har snakket om å gå turer sammen, for hun burde absolutt prøve å trene litt. Men det har ikke blitt noe av.

I september snakket jeg med henne og fortalte at jeg var gravid og at jeg hadde begynt å få bekkenplager. I forbifarten nevnte jeg at jeg hadde bestemt meg for å finne en som kunne vaske hos meg, ville heller betale noen for det enn å gjøre bekkenet værre. Da foreslo hun at hun kunne vaske for meg, siden hun er helt ok fysisk og kunne komme mens jeg var på jobb. Jeg ville selvfølgelig betale henne for det og vi avtalte at hun skulle komme en bestemt dag. Den dagen sendte hun sms at hun var syk. Etter det har vi hatt 1 eller 2 løse avtaler om dager hun skal komme, men det blir aldri noe av og hun gir aldri beskjed om at hun ikke kommer.

Så snakket jeg lenge med henne på telefon på torsdag og vi avtalte at vi skulle treffes på fredags formiddagen. Hun ville gjerne komme til meg for det ga henne et påskudd for å komme seg litt ut. Så på fredagen drar jeg på bakeriet og kjøper litt godt brød og en kake og når jeg kommer hjem så rydder jeg litt pent og dekker pent på bordet. Hun skulle komme mellom 9.30 og 10. Kl 11 ringer jeg mobilen hennes, mest for å si at jeg skulle legge guttungen så hvis hun kom var det fint om hun ikke ringte på ringeklokka for da våkner han av og til. Hun svarer ikke og jeg har ikke hørt noe fra henne siden.

Hvis jeg kjenner henne rett så kommer jeg ikke til å høre noe, før jeg kanskje støter tilfeldig på henne i byen om noen uker/måneder. Det er stort sett meg som tar intiativet til kontakt.

Hvis hun ikke hadde vært deprimert, hadde jeg syntes slik oppførsel var utrolig frekk. Men jeg skjønner at hun har nok å slite med. Jeg vil gjerne hjelpe henne på den måten jeg kan, men jeg orker ikke å ha et slik forhold der jeg hele tiden går og venter og blir skuffa når hun ikke kommer. Det hadde vært noe helt annet om hun hadde sendt meg en sms på kvelden med en liten unnskyldning/forklaring. Men det er litt kjipt å ikke høre noe som helst fra henne. Jeg har dessverre litt lett for å ta det personlig når venner ikke holder avtaler, men når jeg snakker med henne er hun veldig positiv til å treffes og jeg må jo tro at hun virkelig mener det.

 

Har dere noen tips eller lignende erfaring?

 

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

jeg har vært deprimert selv. da var jeg litt for flink til å stenge folk ute. kunne gjerne ha avtaler, men avlyste. for da det kom til saken så orket jeg ikke å møte noen likevel. men det som hjalp for meg var faktisk å komme meg ut av huset. gjøre på noe kjekt. men jeg måtte jo da draes ut. jeg syntes du er en god venninne som er så tålmodig. er ikke alle som gidder å sitte å vente på den måten. kanskje du rett og slett bare skal møte opp hos hun og si at NÅ skal vi ut en tur. f.eks.