Anonym bruker Skrevet 14. februar 2009 #1 Skrevet 14. februar 2009 Pappa tente en røyk, og putta den i munnen min da jeg var 3 år. Jeg husker det som om det var i går. Han vekte oss også midt på natta og vi måtte synge grisesanger for hasjrøykende mannfolk. Mamma skilte seg ganske fort da hun forsto hvordan han var som far og ektemann. Da jeg var 11 år hadde pappa bodd i et annet land siden jeg var 3 år Vi fikk være med pappa på påskeferie sammen med to halvbrødre. Vi gledet oss stort. Vi ble vitne til at pappa slang sønnens kone i veggen. Vi ble vitne til fyll og mye mer. Vi var redde. Pappa la seg full en natt, og jeg husker jeg våkna i køyesenga. Jeg frøs, og han ville at jeg skulle varme meg hos han. Jeg ville ikke, men han overtalte meg. Ture ikke nekte.. kjente ikke pappa, og jeg husker jeg var redd for å såre han. Han utnytta det... han utnytta meg. Jeg måtte runke min egen pappa. Han sa han ville lære meg hvordan jeg skulle gjøre det godt for guttene. Jævla drittsekk, jævla forbannede KØDD! Jeg var så redd. Han sa at om jeg ikke fortalte mamma noe, så ville han kjøpe rulleskøytene jeg ønsket meg. Jeg fortalte det til mamma, men jeg hadde ikke fått det frem slik jeg ville, så hun trodde i alle år at pappa bare ville varme meg og at jeg reagerte veldig på det. Nå i voksen alder har jeg spurt om hvorfor ikke mamma gjorde noe den gangen, og da kom misforståelsen frem. Men tenke dere.. alene uten mamma for første gang på ferie med en mann som skulle være min pappa. Vi ble vitne til vold, fyll og seksuelt misbruk bare 5 dager. 5 dager som har påvirket mitt liv i etterkant. Mamma ble knust da hun forstod hva som egentlig skjedde. Hos mamma har vi aldri opplevd annet enn kjærlighet. Jeg har ingen kontakt med pappa nå. Tok det valget da jeg turte å komme ut med alt som skjedde på turen. Den ene halvbroren min har kuttet all kontakt med han. Han har selv barn, og vil ikke se pappa i nærheten av barna sine igjen. Jeg har ikke bedt noen om å kutte med pappa. Det var hans eget valg, han er over 40, og bestemmer helt og holdent selv. Men gud hvor deilig det var å få en slik støtte fra familien min. Pappa han gjort mye jævlig mot andre i livet sitt. Rana butikker, solgt dop, fyll, smitta mamma med kjønnssykdommer, vært utro utallige ganger osv. Pappa ligger nå lam, i et hus i Thailand. Han kjørte seg nesten ihjel i alkohol og marihuanarus. Kona hans steller han. Jeg kan ikke annet enn å synes synd på jævelen! Men han skal aldri få vite det! Aldri!
blond Skrevet 14. februar 2009 #2 Skrevet 14. februar 2009 Hjalp det å sette ord på det? Vil bare gi deg en klem, selv om det bare blir på denne måten. Hvordan har du det nå?
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2009 #3 Skrevet 14. februar 2009 Takk;) Hjlper alltid å sette ord på det. Har ikke tenkt på det på lenge, men merker at det dukker opp innimellom i løpet av åra. Jeg har det veldig bra nå, er ressurssterk, god utdannelse og har det godt med meg selv.
blond Skrevet 14. februar 2009 #4 Skrevet 14. februar 2009 Det var godt å høre. Du skrev hovedinnlegget bra så jeg fikk inntrykk av at du har snakket om dette mange ganger eller skrevet om det mange ganger. Det er noe eget ved det å skrive ting på forum og blottlegge den delen av en.Ting ser litt annerledes ut da.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2009 #5 Skrevet 14. februar 2009 Ja, jeg har både skrevet og snakket om dette mange ganger. Og jeg er utdannet innen barn- misbruk. Men likevel merker jeg trangen til å skrive om det når minnene kommer. Tror det er utrolig viktig å sette ord på det, ikke bare 1 gang, men flere ganger. Og noe annet.. Barn klarer ikke alltid å uttrykke det de vil, som da jeg skulle fortelle alt til mamma. Utrolig viktig å prøve og se bak ordene til de små
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2009 #6 Skrevet 14. februar 2009 Takk Gud for at du hadde en sterk og kjærlighetsfylt Mamma! Bra og sterkt skrevet, lykke til HI:)!
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2009 #7 Skrevet 14. februar 2009 Nå sitter jeg her og griner. At du klarer å synes synd på den jævelen, sier mye om din storhet og modenhet. Jeg hadde aldri klart å være så stor i hjertet. Av og til blir man minnet om hvor vondt mange barn i verden har det, hvor forskrudde voksne mennesker kan være, og det fillerister hjertet mitt hver gang. Men jeg våkner i det minste. Stor klem til deg.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2009 #8 Skrevet 14. februar 2009 Tusen takk, kjære dere Var ikke meningen å få deg til å gråte Anonym. Jeg blir sinna på meg selv fordi jeg synes synd på han, og jeg forstår det ikke! men klarer ikke å la være. Jeg er så takknemlig for mamman min. Vær der for barna deres alle sammen;) Og hør med både hjertet og ørene når de små prøver å si noe;) Takk så mye for støtte!
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2009 #9 Skrevet 14. februar 2009 Når jeg leser sånt som dette er jeg glad jeg har hatt det godt... Jeg har verdens beste pappa -og mamma!
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #10 Skrevet 15. februar 2009 Det er sånn det skal være Mamma skilte seg da vi var små, så vi har hatt det trygt og godt hele livet, bortsett fra de nevnte episodene over. Mamma er fantstisk. Pappa er helt motsatt! Er så glad for at jeg valgte å kutte all kontakt med han. HI
<3Lykkelig<3 Skrevet 15. februar 2009 #11 Skrevet 15. februar 2009 Å fy faen, tårene renner her, utrolig trist å lese hva du har vært igjennom.. Sånne fedre fortjener ikke å få være pappa. Det som skjedde med pappaen din handler om karma.. Whats comes around goes around! Vil gi deg en stor klem og si at du er sterk og flink, det er godt du bruker erfaringen din til å hjelpe andre i jobben din.
Tigerpote Skrevet 15. februar 2009 #12 Skrevet 15. februar 2009 Huff, dette var grusom lesning. Fikk tårer i øynene selv jeg. Helt forferdelig at noen mennesker kan bli slik som din far.. Men jeg synes synd på dere begge, deg fordi du ble utsatt for noe sånt, han fordi det må være vondt å være så slem og leve siste del av sitt liv på denne måten... Helt utrolig at du orker å jobbe med dette til daglig. Det må jo rippe opp i de vonde minnene dine. Utrolig hvor sterk du er, og at du orker å legge det ut her. Lykke til videre.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #13 Skrevet 15. februar 2009 Tusen, tusen takk;) Det er utrolig godt å møte forståelse. Og det er godt at andre her har en reaksjon på det han gjorde. Jeg trodde jo lenge at jeg ikke kunne reagere på det siden mamma ikke gjorde noe da jeg prøvde å fortelle hva som hadde skjedd. Tok 10 år før jeg tok det opp med henne og det var da vi forstod at dette var en misforståelse. For første gang fikk jeg en reaksjon på det som hadde skjedd. Mamma reagerte med sinne, og jeg trengte det såååååå sårt. Først da kunne jeg bearbeide det.
<3Lykkelig<3 Skrevet 15. februar 2009 #14 Skrevet 15. februar 2009 Ja det kan ta tid å fortelle og bearbeide ting som har skjedd. Jeg har heldigvis aldri opplevd seksuelt misbruk, men hadde ikke så snill far selv.. Han var mer slem psykisk og følte han "mobbet" meg, han sa jeg var feit osv. Følte aldri at jeg var bra nok for han, alt jeg gjorde var galt uansett. Han ser på meg som det svarte fåret i familien. Jeg er alenemor så han liker vel ikke det heller så godt..
my&E *mistet vår datter* Skrevet 15. februar 2009 #15 Skrevet 15. februar 2009 Må bare gi deg en liten klem jeg. Åpnet innlegget fordi jeg har opplevd litt komplikasjoner med pappa, men ser jo nå at jeg ikke har noe å klage over. Håper du har det bedre nå og at du får pratet med noen og bearbeidet det du føler for faren din så det ikke styrer livet ditt. Bitterhet kan spise deg opp innvendig og ødelegge alt fra familieforhold til samliv med partner og egne barn. Håper du har det bra! hjelper alltid å dele det med andre som kan være totalt objektive. Lykke til videre i livet
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #16 Skrevet 15. februar 2009 Å JA! Gjett om! Syke jævel av en far man har har gjort så mye, psykisk vold og fysisk.... Alt fra prøvd ta livet av oss, ødelegge oss psykisk,..... vold.. drikking, krangling... Det er så mye at jeg har fortrengt, og det kan ikke skrives ned i "full fart". Nå er han en syk gammel mann. Vi har ikke kontakt med han, vi har forsøkt men nei... han er syk og ser ikke og forstår ikke hva han egentlig har gjort mot og med oss. Vi er oppegående, voksne mennesker med familier, vi jobber og har det stort sett bra. Psykologhjelp ja, og god støtte i familie og samboer ... Det er sagt av psykolog at vi har klart oss meget godt til tross alt faenskap vi har hatt.. Vi kunn vært alkoholikere, rusavhengige på et eller annet vis.. og vi kumme vært døde... Men vi lever, og Vi er verdt !!!! Vi er verdifulle! Det er du også HI, stå på ! Det er en kamp, men man klarer det!!
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #17 Skrevet 15. februar 2009 Glemte si... Jeg synes IKKE synd på min far. Jeg har skrevet brev til han et par ganger , godt få ut ting men også for at han skal få Vite hvordan men egentlig har det, hva man sliter med og hvorfor. HAr det vært aktuelt for deg å gjøre?
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #18 Skrevet 15. februar 2009 Uff av meg, jeg vil bare sende deg en stor klem jeg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå