Jeg er håpløs.........

[Anonym bruker]

Like før jul fant jeg ut at jeg var gravid. Er 36 år, samboer og har to "store" barn. Hadde ingen planer om flere barn, og fikk litt sjokk. Hadde fødselsdepresjon med minstemann og ble livredd for å få det på nytt, jobber turnus med en mann som er MYE borte, og barnevakt på kveldstid er helt håpløst å få tak i, ingenting passet, med andre ord. Prøvde å innstille meg på en baby, så på klær og vogner, men lysten på baby kom over hodet IKKE. Var på sykehuset 2 ganger for å ta medisinsk abort, men klarte ikke gjennomføre det. Fikk panikk, fant ikke NOEN positive ting ved å få et barn til, og tok kirurgisk abort da jeg var i uke 12, sa til meg selv at jeg måtte gjøre det slik, og gjorde det i en slags transe.

 

Nå angrer jeg noe fryktelig. Gråter, har skyldfølelse og det er vanskelig å kose med de barna jeg har, tenker da at jeg har valgt bort en som kunne bli som dem. Det eneste jeg tenker på nå er at jeg vil bli gravid igjen. Jeg vil ha en baby! Nå har alt det negative plutselig blitt positivt. Tenker at siden jeg er så godt voksen, har utdanning, fast jobb ol. vil jeg klare å nyte småbarnstiden mer nå enn da jeg fikk de to andre under studietiden. Tenker at jeg kan få meg en ny jobb som ikke innebærer turnusjobbing, og at jeg vil få ekstra oppfølging mht. depresjon. Det jeg ikke forstår er hvorfor jeg ikke kunne tenke slik da jeg faktisk var gravid!?!?!!?!

 

Godt å få luftet tankene mine litt her inne og takker for evt. råd dere måtte ha.

[Anonym bruker]

Vanskelig å gi råd i en slik situasjon. Du har det nok ikke lett no. Av og til skulle en likt å kunne spole tiden tilbake for å gjøre om sine valg. Dette gjelder mye forskjellig vi gjør gjennom livet.

Vi må kunne stå for våre valg samme hvor vanskelig det er. Håper du finner det enklere etter hvert. Tror du må akseptere denne avgjørelsen du tok før du evt velger bli gravid igjen. Ellers kan det lett bli en "erstatter"

 

Du må ikke gå inn i depresjon pga dette. Da må du evt søke hjelp. Dine to barn trenger mamman sin. Selv om de er "store". Vet ikke hvor gamle de er, men de trenger nok mamman sin uansett.

 

Lykke til. Bare å lufte tankene sine her inne. Alle har rett til å ta sine valg, selv om ikke alle er enige i det. Så får vi trøste hverandre så godt som vi kan greie.

[Anonym bruker]

Trådstarter her!

 

Jeg har nå vært til samtale hos Amathea og det var kjempefint! Er fortsatt helt besatt på å bli gravid igjen, men før jeg eventuellt går til det steget skal jeg ha flere ting "klart". Den største grunnen til at jeg tok abort var at jeg fikk en depresjon etter forrige fødsel. Har analysert grunnen for dette og ser at vanskene startet allerede på barselavdelingen. Sov ikke NOE på 3 døgn, og gråt konstant, da jeg sa fra om dette til personalet sa de at det bare ver barseltårer og at det var noe alle hadde. Minsten klarte ikke å suge så jeg pumpet melk i 3 måneder. Da jeg tenker tilbake så ser jeg jo at personalet på barsel ikke hjalp meg med ammingen i det heletatt. Jeg har aldri vært typen til å si ifra når det er noe jeg ikke er fornøyd med, men denne gangen skal jeg stille krav! Damen på Amathea sa jeg kunne ta kontakt med jordmor for samtale allerede før jeg blir gravid og at jeg dessuten kunne dra på et annet sykehus enn der jeg var sist. Dette skal jeg gjøre og håper jeg kan få en barseltid jeg kan se tilbake på som koselig, ikke bare tårer, pumping og stress. Det er desverre det som sitter igjen fra forrige gang..........

[Anonym bruker]

Hei

For å være helt ærlig så kan det høres ut som om du ønsker å få ett nytt barn for å "reversere" den aborten du har tatt. Hvis du skal ha ett nytt barn, må du være sikker på at du greier å ta deg av det OG de to du har (og deg selv) selv om feks det nye barnet feks får kolikk, har søvnvansker eller om du har amme-problemer. De fleste får noe trøbbel - egenlig er det mer ett spørsmål om hvordan man takler det.

Ett hvert barn har krav på 100% fysisk og psykisk omsorg fra sine foreldre - og ettersom du er mye alene med ansvaret, høres det ut som om du har nok med de to du har. husk - pubertet er en krevende alder - mao du må være innstilt på være den beste utgaven av deg selv, hvilket fordrer at du har overskudd og er i balanse selv.

Husk å ha barn varer, juridisk sett fra 0-18 år. følelsesmessig er det hele livet ;-) Det superviktig å skape en god barndom og ungdomstid for barna for slik å lage gode positive og trygge mennesker.

[Anonym bruker]

Trådstarter her!

Eeeeeh, på deg høres det ut som om jeg har problemer med å ta meg av de to barna jeg har, og det er ikke rett i det heletatt! De er harmoniske, flinke og fornøyde, og jeg er veldig stolt av de. Jeg er 36 år og vet veldig godt at pubertet er en krevende alder. Jeg hadde en depresjon etter fødselen for 8 år siden og er ganske så sikker på at det IKKE har gått ut over de to barna jeg allerede har!

[Anonym bruker]

Hei :-)

 

Jeg vet så godt hvordan du har det for det skjedde med meg også. Ble gravid i sommer og var overlykkelig i ca 2 uker så gikk jeg rett i kjellere`n og der ble jeg. Jeg grublet og tenkte og fant heller ikke noe positivt med et barn til så det endte med abort, åhh jeg angrer så forferdelig! Det gikk ca 14 dager etter aborten så begynte jeg å angre, det må være noe som skjer med kroppen, legen min mente at det var hormonelt og at vi ikke kan noe for det, det var jo ikke så mye trøst når den lille spiren da var borte!

 

Mitt høyeste ønske er at jeg kan få skrudd tiden tilbake igjen, noe som jeg vet ikke går, men livet er nådeløst noen ganger.

 

Vi kommer til å prøve igjen og da skal jeg si til legen at uansett hva jeg sier så skal det ikke skje igjen for det er veldig ønsket!

 

Jeg vil ønske deg lykke til med valget ditt og gi deg en god klem da jeg vet hvor jæ... du har det!

 

Klem

[Anonym bruker]

Nei, jeg klarer absolutt ikke å forstå valgene deres, hverken hi eller anonym over her.

 

At dere har det vondt nå - det tror jeg på. Lykke til.