de helgene dere er alene og barna er hos barnefar?

[Anonym bruker]

syns dere det er godt med fri og avlastning?

 

jeg syns det i begynnelsen ...men etterhvert som tiden har gått så syns jeg det er tyngre og tyngre at barna skal bort annehver helg...

 

akkurat som jeg er i ferd med å etablere et liv med barna og så kommer annehver helg og så blir alt brutt opp og når barna er tilbake så er det som jeg må begynne på nytt igjen...

[Anonym bruker]

en helg... hva er det da?

her er de borte i 2 uker om gangen

det er helt jævelig!

 

klart det er deilig med noen dager å pleie seg selv, få ryddet litt, pleie kjæresten osv, men....

[Anonym bruker]

Borte annenhver helg, hva er vel det?

 

Hos et stort antall skilte foreldre er barna borte, UNTATT annenhver helg. Så hver gang det er som man må begynne på nytt igjen har man bare 48 timer med dem.

[<3Lykkelig<3]

Jeg har snuppa 24/7, hun har ikke faren sin i livet sitt dessverre.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Snuppa mi er hos pappaen sin annenhver helg. De helgene hun er hos han, så gjør jeg mest skolearbeid.

[OneOfTheBoys]

Jeg har også omsorg for sønnen min helt alene. Synes for å være helt ærlig at det er altfor mye klaging her inne angående samvær med faren.

 

Tenk på hvor heldige barna deres er som har to foreldre som begge ønsker å tilbringe mest mulig tid sammen med dem. Og dere aner ikke hvor heldige dere er som har muligheten til å faktisk opprettholde et sosialt liv de helgene dere har fri!

 

Beklager, jeg vet at noen har barnefedre de ikke stoler på av forskjellige grunner, eller andre årsaker som gjør det vanskelig å overlate barnet til dem. Men de aller fleste burde sette mer pris på hvor heldige dere er som har avlastning, og ikke minst et barn med to foreldre!

[<3Lykkelig<3]

Ja jeg er fullstendig enig med deg **Madde&TjukkaboLLa.

Altfor mye syting ang barnefar opg samvær.

Hadde snuppa mi hatt faren min i sitt liv hadde jeg blitt glad, så hadde jeg hatt en ting mindre å bekymre meg for.,.

 

Jeg har svært sjeldent fri så hver gang jeg iblandt har barnevakt syns jeg det er deilig.

 

Skulle så gjerne ønske jenta mi hadde en far som tok ansvar og stillte opp som han burde!

Heldigvis har jeg farmora, tantene og små onklene som bryr seg om oss.

 

Vi er nede på besøk på sørlandet nå, det er så koselig

 

Nei hver glad for at dere har en far i livet til barnet deres, det er viktig uansett mener nå jeg da.

 

[Anonym bruker]

Hvor viktig er det at barna har en far som

-gir faen?

-bruker stoff?

-er voldelig?

-ustabil til de grader?

-kriminell?

 

Nei, da takker jeg meg heller til at barna vokser opp bare hos mor!

 

[<3Lykkelig<3]

Snakket ikke om ditt tilfelle anonym, men jeg skulle ønske jenta mi hadde faren sin i sitt liv.

Han er dessverre bare ikke voksen nok til å ta ansvar..

[OneOfTheBoys]

"Beklager, jeg vet at noen har barnefedre de ikke stoler på av forskjellige grunner, eller andre årsaker som gjør det vanskelig å overlate barnet til dem. Men de aller fleste burde sette mer pris på hvor heldige dere er som har avlastning."

 

Jeg skrev da virkelig at jeg skjønner at NOEN opplever det som mer vanskelig enn andre å levere fra seg barnet sitt! De var med andre ord ikke inkludert i kritikken.

 

Faren til barnet mitt er perioderusmisbruker, sykelig sjalu og tar ikke ansvar. Heldigvis skjønner han selv at han ikke kan ha samvær med sønnen vår alene, så jeg har sluppet unna den prossesen.

 

Så JA, jeg skjønner at det finnes grunner for at det ikke alltid er det beste for barnet å ha samvær med far, og JA jeg ser også at det av og til er best at mor har fullt foreldreansvar.

 

Det betyr ikke at jeg ikke synes det er litt trist å høre på alle som klager over bagateller og krangling angående samvær. Jeg skulle nemlig vært utrolig takknemlig hvis jeg hadde hatt en far som klarte ta vare på barnet vårt.

[Gjest]

Eg synest det er veldig tungt, men både barn og far fortjener jo å vere saman. Det verste er når folk seier "så heldig du er" når eg seier at eg har barnefri helg, eg synest ikkje eg er så heldig. Eg vil mykje heller ha vert saman med nokon om bar (ikkje barnefar) og heller hatt pittelitt avlastning kvar dag enn å sende ho ifrå meg annakvar helg.

 

Så heldig er eg ikkje, men det er jo godt å få tid til å gjere alt av skulearbeid, husvask, tv-titting, boklesing, strikking PÅ DAGTID:), og all anna reparering av ting.

[OneOfTheBoys]

De aller fleste vil vel heller være sammen med noen og ha litt avlastning hver dag..

Men det var gjerne litt utenfor diskusjonen, da ingen av oss her inne har slik luksus.. Når JEG sier at noen er heldig som har avlastning av far annenhver helg, så er det fordi jeg aldri har det.. Med fare for å høres ut som jeg syns synd på meg selv.

[Anonym bruker]

diskusjonen jeg var ute etter var hvordan dere følte dere når barna ikke var tilstede i tilværelsen deres...

 

vi setter da barn til verden for å være med de i tykt og tynt hele tiden og vil helst velge selv når vi vil ha frihelg...

 

dette skulle ikke være noe kritikk av samvær hos far osv...

 

det gikk mer på følelsen ved avbrekket annehver helg er det godt eller vondt....

 

 

 

 

[Gjest]

Eg kunne godt tenkt meg og hatt ho heile tida også, avlastning er ikkje så viktig for meg. Så det var ikkje det som var poenget.

[OneOfTheBoys]

Jeg vet det.. Det var en avsporing fra min side. Beklager det.

[Kosel]

Mulig jeg er sær,men jeg klarer å slappe av veldig og kose meg de helgene jr er hos pappaen sin. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt sammen med meg hver helg og heller spurt om barnevakt hvis jeg/vi skulle noe spes. Men nå er nå situasjonen den gang slik at det ikke ble ...lykkelig i alle våre dager, med barn, hund, hus og stasjonsvogn... så da må man bare gjøre det beste ut av situasjonen slik den er.

 

Jeg vet at pappaen hans virkelig ser frem imot disse helgene, og jr blir helt fra seg av glede når vi pakker på torsdagskvelden og snakker om at han etter barnehagen i morgen skal til pappa. Så jeg vet han har det kjempe bra der!

 

De helgene han er borte pleier vi parforholdet litt ekstra, står ikke opp kl 08, drar kanskje ut å spiser middag, drar bort til venner, inviterer folk hit osv. Mye av dette gjør vi jo ofte ellers også, men d er ikke til å skyve under en stol at det er enklere å få til, være mere spontan ol. når han er hos pappaen sin.

 

Jeg tror det er veldig viktig at man fokuserer på det positive, heller enn hvor tungt det er når barna er borte. Dra ut på en laaaang skitur/gåtur,helgetur til utlandet eller lignende som er vanskeligere å få til når de er med. Det er viktig ¨å pleie seg selv også, og man har overhodet ingen grunn til å ha dårlig samvittighet fordi ungene er hos pappaen sin - de trenger det, de koser seg helt sikkert masse. både far og barn har enormt utbytte av den tiden de får sammen - tenk om det var vi som var samværsforelder og bare fikk være sammen med barnet vårt annenhver helg og en kveld i uken... DET hadde vært hardt det....