Er det så rart at vi er venner?

[annethe]

Er det helt umulig at jeg og bf kan være venner, finne på noe sammen alle tre, feks en middag av og til, tur til parken, osv. Når det kommer nye kjærester i bildet så er det jo mye de sikkert ikke finner seg i. Men vi har et barn sammen, er det så rart hvis vi har lyst å prøve å få til dette? Har kommet innom temaet med feks familie og de synes det er veldig rart at vi skal ha så god kontakt og skjønner det ikke. Jeg og bf er enige om dette, men alle andre synes det er unormalt og sier det ikke kommer til å skje når vi får nye kjærester. Det er ikke snakk om hele tiden, men si 2-3 ganger i mnd? Er det ikke bare bra at vi er venner og ikke bare henter og leverer? Eller er jeg helt urealistisk?

 

[camosilla]

Det høres jo kjempeflott ut! Det er jo bare bra at dere har så god kontakt overfor barnet, da. Er ikke sikkert det blir slutt på det selvom dere får nye kjærester, Jeg kjenner to som er eks'er, og de er kjempegode venner flere år etterpå, selvom de ikke har barn. De nye kjærestene er like gode venner med de, så det går an:)

[Gjest]

Jeg synes det er flott at dere kan være så voksen at dere klarer å se forbi grunnene til samlivsbruddet og kan bevare vennskapet for barnets skyld! :-) Har en bekjent som er så gode venner med barnefaren at hun og mannen ofte er på besøk til ham og konen hans, de er faktisk gode venner alle sammen, så det går fint an :-)

[Mockanin]

Det er jo kjempe fint at dere er venner.

MEN når det kommer andre partnere inn i bildet så må dere faktisk ta hensyn til dem også.

 

Hos oss fungerer tingene på den måten at vi gjør ting sammen inn i mellom. Det er ikke noe problem å besøke hverandre, feire sønnens bursdag sammen. MEN parnerene våre er med. Det er det som er naturlig for oss. Mannen min og xn´ns samboer hadde nok synet det hadde vært veldig rart om xn og jeg skulle gjøre ting alene uten dem sammen med sønnen vår.

[annethe]

Godt å høre! Jeg forstår hva de mener når det er snakk om å begrense det, han ringer feks hver dag nå og det forstår jeg at ikke vil skje når det kommer nye inn i bildet.(synes egentlig det er litt slitsomt enda det er jeg som har følelser for han og ikke omvendt) Blir bare så skuffa når andre sier at alt blir mer komplisert når man får seg kjæreste, jeg eller han. Og det vet jeg jo, men det betyr jo ikke at vi må bryte kontakten og kun snakke sammen hvis det er om samvær eller andre "praktiske" ting.

[erteposen + 4]

Vi har et vennepar som gikk fra hverandre for et par år siden. Det var enkelt i starten, og de bestemte seg for å ha to familiedager i mnd. Hele bunten. Når nye kjærester og samboere kom inn i bildet ble det vanskelig. De kranglet en del om oppdragelse, grensesetting, penger osv. Det har nå roet seg, og de er gode venner igjen. De har innført familiedag igjen, uten nye partnere og stebarn. De setter barna stor pris på. I sommer skal de komme på besøk hos oss på hytten en uke sammen, og det er uproblemstisk. Godt å se at de er gode venner, og ikke minst at de har funnet flotte nye partnere som ikke skaper konflikt.

[EinFrosk]

Om det er ureaistisk eller ikke synes jeg er irrelevant. Alt for mange mister fokuset på barnet i et samlivsbrudd, så om dere er villige til å prøve dette, synes jeg dere skal gjøre det. Når dere får nye partnere må dere kanskje ta noen hensyn, men det må partnerne også. En velger sin partner, og om den har barn og et godt forhold til eksen, så har en valgt det også. Om meg og mannen en gang skulle gå fra hverandre, så håper jeg at vi klarer noe slikt. Vi er begge skillsmissebarn, og selv om foreldrene våre har prøvd å ikke belaste oss med sine dårlige forhold, så ble det noe vi måtte ta hensyn til. Jeg husker selv hvor mye tankevirksomhet jeg la i måten jeg fortalte foreldrene mine om den andre. Desverre var jeg ikke spesielt flink til akkurat det, så det ble ofte slik jeg fryktet.

[Tøysetipp]

Det skal du ikke ta deg nær av, eller tenke noe på. Noen har altfor god tid til å legge seg opp i andres buisness, og dette er utelukkende en bra ting.

 

Hva dere gjør er heldigvis ikke opp til alle andre, sånn tenker jeg.

 

Har selv et godt forhold til min eksmann, vi spiser middag sammen 2-3 dager i uken, er på gåturer alene om vi begge har fri og arvingen er i barnehagen. Mine eks-svigerforeldre har jeg også et nært forhold til enda, og i dag passer de barnebarnet når det er min helg- og i morgen er jeg buden på middag.

 

Du får heve deg over negative tilbakemeldinger, og ikke bruke energi på å tenke på hva andre måtte mene om deres samvær.

[Tøysetipp]

Og apropos dette med nye kjærester. Siden jeg er skeiv skulle en tro at det ikke ville by på så store problemer, men det ble det altså. Derfor er hun nå hans forhenværende. Vi setter utrolig stor pris på vennskapet vi har og ikke minst det og kunne tilbringe tid sammen med vårt felles barn. Jeg synes respekten bør gå begge veier, altså respekt for partners følelser og respekt for vennskapet. Med mine kvinnelige kjærest(er) har det aldri vært noe problem, de har vært såpass oppgeånde og forstått at det kun er et vennskap mellom oss.

[Gjest]

Vi har det sånn mellom meg og bf, og våre nye partnere )

Det er ikke like bra nå som det var før, da han var sammen med en dame som nå har blitt en av mine bestevenniner da men.

Vi fant ofte på forskjellige ting sammen med barnet, hele gjengen.

Når jeg og min mann hadde dåp for vår første felles sønn så var bf til eldste og stemor til barnet med i dåpen.

 

Vi har fremdeles ett godt forhold, men ikke like mye sammen som før da han har blitt sammen med en dame jeg ret & slett ikke kommer "innpå". Men dem komme i bursdager til meg og min mann sine barn, vi feirer 17 Mai sammen osv.

 

Fullt mulig!

Mange som reagerte på dette i min mann sin familie da dem så at min x og hans nye dame var i dåpen til mellomste. Men etter å ha blitt bedre kjent med dem og oss, hvordan vi er mot hveandre og samarbeidet syns dem det er helt supert og skjønner forholdet vi har oss imellom.

[Gjest]

Vi hadde det slik inntil vi fikk nye partnere. Da ble det naturlig nok redusert, men ikke kuttet ut. Våre nye partnere ble med og også deres særkullsbarn. Vi har til og med vært barnevakt for min datters stebror, og vært i hennes fars og stemors bryllup. Så man kan fint fortsette vennskap og samvær, men det begrenser seg naturlig.

[Gjest]

PS da min mann og jeg ventet felles barn dro han og min datter til hennes farmor og farfar og fortalte nyheten. De ble da invitert på middag, så nå har han til og med spist middag hos min eksmanns foreldre.

[annethe]

Så bra at det er fler som får det til! Og vi tenker jo på hva en ny vil godta og ikke, så vi kommer ikke til å overdrive det heller. Vi feiret jul sammen i år for å ikke krangle om første jul, og neste skal vi også ha sammen fordi vi var hos han nå, så hos meg neste. Men så deler vi. Om han velger å ikke komme hvis han møter ei i mellomtiden er det hans valg. Jeg kan nesten garantere at det ikke vil skje meg for jeg er ikke klar enda. Uansett.. Bursdager vil vi alltid feire sammen og da er de nye inviterte, de blir jo en del av livet til sønnen vår de også. Og ellers er det bare snakk om å gjøre noe av og til. Synes bare gutten vår fortjener å ha foreldre som kan ta en kaffe sammen istedet for å sette han på trappa, ringe på og gå (med endel overdrivelse)