Synes dere synd i de som mister barn til barnevernet?

[Anonym bruker]

Dersom de selv mener at de er egnet til å ha barna? også må barnet i fosterhjem...?

[Miss Misantrop]

Jeg syntes synd på alle som har det vondt inni seg. Det uavhengig av hva som gjorde at de fikk vondt. Jeg håper foreldrene får hjelp til å få i stand livene sine igjen, slik at de kan få igjen barna om det er det de vil. Ikke alle vil det. For noen er fosterhjem et godt og kjærkomment alternativ.

[Anonym bruker]

Det er faktisk helt umulig å mene noe om dette på generell basis. Syns mer synd på barna. Syns synd på mødrene også, og håper de får hjelp til å bli bedre, men ikke at de får barna tilbake før de er skikkete mødre. Eller fedrene, selvfølgelig. Det er vel utrolig vanskelig å dømme i en slik sak.

 

Hilsen ei som venter på barnevernets avgjørelse.

[Anonym bruker]

Det er alltid synd på foreldre som ikke klarer oppgaven og har det vondt. Men det er ikke dermed sagt at de skal få barna tilbake. Stoler stort sett på at barnevernet gjør en god jobb. I media kommer ofte sakene fram feil og barnevernet kan ikke si noe på grunn av taushetsplikten. Tror det er oftere at de for sjeldent tar barna fra foreldrene enn omvendt.

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal svare på dette spm.

 

For det er mange som mener de er egnet til å ha barn, men som ikke er det. Å da er det jo bedre for barnet at BV tar dem ut av hjemmet.

 

Har medfølelse for hvor vondt det må gjøre for de foreldrene å miste barnet sitt. Men syns man må gjøre hva som er best for barnet, ikke foreldrene. Så vet ikke helt om man kan si at jeg syns synd på dem, men syns ikke de fortjener smerten av å bli tatt fra et barn som man elsker. (om noen skjønner hva jeg mener med det)

 

I de sakene hvor BV tar barnet, hvor foreldrene faktisk er egnet til å være foreldrene, er det jo selvfølgelig synd på både foreldrene og barn. Men tror de tilfellene tilhører unntaket, å ikke regelen.

 

 

[Miss Misantrop]

Jeg må komme med en liten korreksjon. Jeg syntes det er fint at kvinner og menn som har utsatt barnet sitt for seksuelle overgrep får det litt vondt. Jeg skjønner at også disse elsker barna sine, men jeg syntes ikke det gjør noe at de har det litt fælt. Derimot syntes jeg synd på besteforeldre, tanter og onkler og den kanskje uskyldige foreldren som ikke gjorde annet galt enn å ikke klare å stoppe overgrepet.

[Anonym bruker]

Barnevernet er jo for barna.

 

Jeg tenker at det er synd på dem som sliter med å være forelder, og som ikke forstår at det går an å få hjelp, Ikke forstår hjelpen eller ikke klarer å ta imot den hjelpen de trenger. Tror det er dette som er grunnen til de fleste omsorgsovertagelsene.

 

Og det er synd på barna, som ikke får en god kjernefamilie å vokse opp i, som er deres egen, men noen som har tatt på seg oppgaven. Fosterfamilie kan nok være redningen for mange, men om deres eget kjøtt og blod hadde fungert, så hadde det vært det beste.

 

Hilsen ei som får den hjelpen hun vil ha og trenger av barnevernet;)

[Anonym bruker]

BarneVERNET er vel der for barna og ikke for de voksne??? Har selv en jobb hvor regelmessig omgang med barnevern er nødvendig,- og de strekker seg laaaangt i forhold til det å prøve å få til dialog og samarbeid med biologiske foreldre...De gangene det fungerer så ser vi ofte at det går kjempebra o glslike samarbeid kan vare i korte perioder eller over lengre perioder..

 

VI på jobben har snakket flere gang at mulig FOR mye tid og ressurser blir brukt på slike tiltak i stedet for å fokusere litt mer på barnas uutholdelige situasjon og gi DE ensjanse til, istedet for at foreldrene på død og liv ikke bare får EN sjanse til, men i mange tilfeller får de prøve seg gang på gang på gang...Det holder med et påklistret ærlig ansikt, noen tårer og massse lovnader om at de skal forbedre seg...Imens må barna leve enda noen måneder hos foreldre som gjentatte ganger hr vist at de ikke takler foreldrerollen særlig bra.......

 

Far enda til gode å se en sak hvor FORELDRENE faktisk har blitt fratatt barna uten grunnlag..SIer ikke at det skjer, men JEG har ikke opplevd det...Det jeg HAR opplevd derimot, er at barn har blitt tatt vekk fra sine foreldre for sent...Faktsik så sent at de er blitt handicapet av det..(faktisk snakk om tilfelle med hjerneskader pga feiernæring fra småbarnsstadiet, eller fysiske handicap pga fysisk mishandling....) Vi har jo igså saker i media hvor barn har dødd.....Så jeg synes IKKE synd på de som blir fratatt barna sine og nekter på at det er riktig..Jeg ser på slike foreldre som folk osm totalt mangler selvinnsikt....

 

Dette har nok med mine personlige erfaringer å gjøre, engasjerer meg sterkt,- så mange blir nok "skremt" over min evnt til å fordømme folk,- men jeg klarer bare ikke i min villeste fantasi forestille meg at det ofte skjer at foreldrene har mistet barna uten at det ligger noe til grunn..Alle osm vet hva som skal til før barnevernet går til et slik "grep" VET at det er noe der,- for å si det sånn..Feil har muligens blitt gjort,- men FLERE feil er BEKREFTET gjort den andre veien..AAltså at barn har blitt tatt fra foreldrene sine for sent....

[Anonym bruker]

jeg syntes ikke bare barneverne gjør det som er riktig når mammaen til samboeren min døde fikk han flytte til faren som var alkoholiker.. hadde bodde der i 1år til han turde si han ville flytte.. da kom han på barnehjem de sa de var der maks 3uker men han bodde der kjeeeempe lenge, barn flyttet å kom men han flyttet aldri.. tilslutt var han den eneste der.. han fikk så en fostermor, som var veldig stygg med han, han fikk ikke gjøre noe.. han kom hjem fra skolen måtte gjøre lekser minst 3timer selm om han ikke hadde så mye da måtte han gjøre det om igjen.. å vist noe var feil fikk han kjeft så ørene flagret.. så måtte han rydde, spise å alt son å etter det var det forseint å gå ut.. han var så å si aldri ute utenom når han måtte lufte hundene det var hannes jobb i følge henne.. det var svensklapp hund å de trenger veldig lang tur... tilslutt etter noen år klarte han å få flyttet å denne damen fikk ikke lenger være fosterhjem etter dette.. syntes de burde ha bedre rutiner når det kommer til slikt.. han endte opp hos en veldig snill ungdomsfamilie da:D

[Anonym bruker]

gjorde det som var riktig mente jeg.. riktig at han flyttet fra faren, men de burde ha bedre rutiner på fosterhjem

[___]

Ja, det gjør jeg. Jeg synes synd på dem uansett om de selv mener de er egnet til å ta seg av barna eller ikke. Det betyr ikke at jeg mener det er galt av barnevernet å finne et annet hjem til barna.

[lillebøllaspringmadrass]

Jeg synes synd på alle som har det vondt. Og et menneske som mister omsorgen for barna sine kan ikke ha det godt.

[Anonym bruker]

hvis man vet om overgrepet og ikke fjerner barnet fra sitvasjonen er man jo like skyldig da.

 

Og visste man ikke noe så mister man da ikke barnet.

Kjenner selv til en familie hvor det ble oppdaget at faren hadde seksuelt misbrukt barna, Fsaren påsto at det ikke var sant men politiet fant bilde/videobevis.

Moren derimot visste ikke om hva som hadde foregått og barnevernet ga henne valget om å flytte fra mannen med barna eller bli hos han men da selvfølgelig uten barna.

Hun flyttet med barna og hadde masse støtte i venner,familie og naboer.

Så kom mannen ut av fengsel og ho lot han flytte inn hos seg.

Så fort det ble oppdaget av naboen at han flyttet inn der, ble barnevernet ringt og barna hentet på dagen.

 

Denne moren mente jo at barneværnet var urettferdig og at de var gode foreldre som burde få beholde barna.

 

Uff det er utrolig mange triste skjebner der ute.

[Gjest -<<-]

Absolutt. De fleste foreldre elsker barna sine og vil helst bo sammen med dem, også de foreldrene som er uegnede omsorgspersoner.

 

Men at jeg har medfølelse med foreldrene, betyr på ingen måte at jeg synes det er galt å plassere barn i fosterhjem når omsorgssituasjonen tilsier det.

 

Hva foreldrene selv mener om egen egnethet er ikke nødvendigvis særlig relevant.