cherry coke Skrevet 13. februar 2009 #1 Skrevet 13. februar 2009 Grrr....saken er kort fortalt.: Jenta mi er 3 år og har bare møtt faren sin 1 gang pga hans rusproblemer. Jeg ønsker at de skal bli kjent og har satt et krav om at han skal være rusfri når vi møtes. Men nå er det slik at jenta mi vil ikke treffe han, og han vil ikke treffes der jeg foreslår å treffes (kafe, lekeplasser osv). Han vil kun treffe oss når vi er hjemme, men jenta mi blånekter, hun kan (med sterk motvilje) gå med på å treffe han ute. Argh...OG de gangene jeg har foreslått til han at vi kan møtes, kan han plutselig ikke av ymse årsaker For et himla styyyyr!!...
Gjest -<<- Skrevet 13. februar 2009 #2 Skrevet 13. februar 2009 Tre år? Hvorfor i alle dager skal hun bestemme dette selv? "I dag kommer pappa/din far/whatever på besøk. Han skal spise lunsj sammen med oss og så tar vi kanskje en tur på lekeplassen etterpå." Deal done. Det er selvsagt synd om han er så uforutsigbar at du ikke kan forberede henne annet enn på kort varsel, men det tåler hun sikkert.
cherry coke Skrevet 13. februar 2009 Forfatter #3 Skrevet 13. februar 2009 Jeg mener ikke at hun skal få bestemme dette selv. Men jeg mener at når han er så uforutsigbar som han er, bør han kanskje jenke seg litt å ta til takke med det han faktisk kan få. Jeg er også redd for at om jeg tvinger henne, vil det slå negativt ut på han. Jeg synes ikke det er så lett....
Gjest -<<- Skrevet 13. februar 2009 #4 Skrevet 13. februar 2009 Det bør han selvsagt, men du beskriver vel ikke akkurat en samarbeidsvillig person her. Han kan du ikke styre, treåringen bestemmer du over. Så om det er viktig å la dem ha kontakt (og det er det jo, med mindre mannen er aldeles rabiat), tilpasser du situasjonen til realiteten. Men hvorfor protesterer hun slik? Hvordan presenterer du ham?
cherry coke Skrevet 13. februar 2009 Forfatter #5 Skrevet 13. februar 2009 Og jeg prøver å gjøre det rette for alle, ikke bare for han. Synes ikke det blir rett at han skal få bestemme når og hvor når han ikke har vært interessert før. 3 år er lang tid.
Gjest Skrevet 13. februar 2009 #6 Skrevet 13. februar 2009 Jeg er litt enig med pila her. Hun er 3, dette bestemmer ikke hun. Du får bare fortelle henne at nå kommer slik og sånn på besøk, da skal vi det og det blir hyggelig. En 3-åring vil lett følge dine føringer Jeg forstår at dette er en veldig vanskelig sak for deg, og synes det er fint at du faktisk er villig til å tilrettelegge for samvær. Det er dessverre mange som hadde nektet blankt i din situasjon. Jeg synes det er helt riktig at du har grenser, og de må overholdes. Håper for jenta sin skyld at faren kommer seg ut av rusmisbruket og kan være en god far. I mellomtiden er det jo flott at hun har en bevisst og oppegående mamma
cherry coke Skrevet 13. februar 2009 Forfatter #7 Skrevet 13. februar 2009 Han er ikke rabiat i den forstand. Men han er tung rusmisbruker og meget uforutsigbar. Jeg hadde ikke lat han møte henne og jeg ikke følte meg trygg på at det var riktig. Første og eneste gangen de møttes inviterte jeg han opp. Til jenta mi sa jeg bare at vi får besøk- Han kom og det gikk stilt og fredelig for seg. Helt til han sa til henne at han var pappaen og at nå skulle de bli bedre kjent...Hadde sagt til han på forhånd at vi måtte ta det helt rolig og heller bruke god tid for at de skal få bygge opp et forhold. Hvorfor hun ikke vil trffe han vet jeg ikke...hun bruker å være en veldig imøtekommende og sosial jente, men akkurat der har hun bestemt seg. Hun sier at han ikke er snill...
cherry coke Skrevet 13. februar 2009 Forfatter #8 Skrevet 13. februar 2009 Ja, for å si det sånn...det er ikke for min skyld jeg gjør dette.
Gjest -<<- Skrevet 13. februar 2009 #9 Skrevet 13. februar 2009 Jeg forstår godt at du ikke har lyst å gjøre det på utelukkende hans premisser, men om han er som du beskriver er det vel gjerne bare det som går an. Du kan som sagt ikke bestemme over han, og med så laber interesse er det neppe noen vits i å påpeke at konsekvensene blir at han ikke får ha kontakt med datteren heller. Ergo må det gå på hans premisser om det skal være en kontakt. Klart det suger, men jeg tror likevel det er en god ide å la ungen ha et forhold til ham. Om enn sporadisk. Så kan hun selv velge/velge bort dette når hun blir eldre. Men som treåring synes jeg ikke hun har noe hun skal ha sagt, da er dette faktisk noe de voksne bestemmer.
cherry coke Skrevet 13. februar 2009 Forfatter #10 Skrevet 13. februar 2009 Uff, ja. Jeg vet at du har rett. Dette suger big time....
lÅktiHaUDe Skrevet 13. februar 2009 #13 Skrevet 13. februar 2009 Klarer ikke sende den jo skjønner ingenting.. når jeg trykker send så kommer jeg til at webområdet ikke er tilgjengelig eller noe sånt..
lÅktiHaUDe Skrevet 13. februar 2009 #15 Skrevet 13. februar 2009 OK det går ikke.. men kan fortelle litt kort her.. det jeg vil frem til er at jada barnet er 3 år og du bestemmer. MEN det som er saken er at det spiller ingen rolle hvor gammel barnet er, det som spiller noen rolle er hva som er til barnets beste. Er det at barnet er sammen med sin far? Eller er det at du får en liten pause til å tenke over ting? Jeg har erfaring på dette og vet litt hva jeg snakker om. Det er en fryktelig tung ting og skal ta avgjørelse på og derfor anbefaler jeg deg og ta kontakt med HS og lignende. Der kan HS snakke med både deg og barnet og dere begge to separat. Slik kan dere best komme frem til den beste løsningen. Det er dessverre slik at den beste løsningen for barnet ikke alltid er å ha kontakt med sin far om han har diverse problem ol. Men ingen sier det må være slik for alltid. Jeg vil på ingen måte si at det er riktig for dere, men poenget mitt er at jeg råder deg til å ta kontakt med fagpersonell som kan se saken mer objektivt fra både ditt og din datters ståsted. Ønsker deg lykke til og håper deg ordner seg til det beste for dere alle 3.
cherry coke Skrevet 13. februar 2009 Forfatter #16 Skrevet 13. februar 2009 Takk for svar alle sammen=) Det skal nok ordne seg. Men for ordens skyld; jeg gjør ikke dette for min skyld. Vi har klart oss alene så langt, og det vet jeg vi hadde gjort i fremtiden også. Men takk for råd!
Gjest Skrevet 13. februar 2009 #17 Skrevet 13. februar 2009 Jeg er sikker på at du klarer å finne ut av hva som er best for deg og din datter. Jeg må bare få skyte inn at jeg ikke hadde kontaktet HS, men heller satset på familievernkontoret som er vesentlig mer spesialisert på denne type problematikk
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå