Gå til innhold

Utrolig mye sutring her inne..?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kjære medgravide damer.

 

Hyggelig med et forum der man kan dele sine erfaringer, men jeg synes det er utrolig myyyye klaging her inne!!!

 

Jeg kan skjønne at det er kjipt med falske rier og kynnere - jeg vet hva dere snakker om. Men samtidig så er det jo så fint å få ha et barn i magen under hjertet sitt. Hvor mange ganger i livet får man dette privilegiumet?

 

Det er mange plager rundt det å gå gravid - men det er jo også så mye fint ved det. Og ja; man blir utålmodig mot slutten, men babyen bestemmer som oftest selv når han/hun vil ut.

 

Jeg blir litt oppgitt av at det er så mye klaging og sutring her - prøv å nyte istedet for! Det er viktig å ha en positiv holdning for at det ikke skal bli så uutholdelig som mange av dere tydeligvis synes det er å gå gravid.

 

Lykke til alle utålmodige damer - keep smiling!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg for min del syns det er et herk å gå gravid. hehe. men jeg prøver alt jeg kan å være positiv og konsentrere meg om alle de koselige tingene også.

 

For meg er BIM et type "fristed" et sted jeg kan ha en utblåsning når ting blir litt i overkant slitsomt. eller hvis det dukker opp nye ting som fører til bekymring!

 

Tror det kommer veldig an på hvordan du ser på ting. ja hovedinnleggene er ofte skrevet av en som har en plage eller en bekymring som man da ønsker råd eller tips for. men husk på at de som svarer som regel svarer positivt =D

 

Det går som regel bra og det er vanaligvis ingenting å bekymre seg for. men guri så godt det er å ha noen i samme situasjon man kan rådføre seg med! =)

 

Lykke til videre i svangerskapet alle sammen! Jeg har 3 uker igjen og gleder meg enormt til å få lille Sean Lucas i armene mine <3

Skrevet

Jeg klager og vrenger meg her inne sånn at jeg kan være positiv og blid for de jeg "bryr meg om" (irl altså), hehe. Et eller annet sted må jeg hyle av meg en 36 ukers sykemelding for omtrent alle svangerskapsplager som finnes og den utrolig kjipe følelsen av å være avhengig av andre for absolutt alt fra å holde datteren min med selskap til å ta på meg vinterskoa...

Skrevet

Synes faktisk det er naturlig at det blir litt syting her inne... er som sagt godt å ha en plass der man kan klage litt, for det er ikke alle som har et problemfritt svangerskap. Og på den måten klarer man å være positiv i virkeligheten. Det er forresten ingenting i veien for å lage flere positive innlegg her inne for de som ønsker det, det er bare å skrive i vei! :)

Skrevet

Hei du :-)

 

Jeg tror ikke jeg personlig har klaget så mye her inne (ennå), men jeg skjønner de som gjør det. Som disse to damene over meg her sier - dette blir et slags "fristed" hvor man kan spørre om alt man ikke tør spørre andre om, og blåse ut frustrasjoner som kanskje ellers ville gått ut over den/de man har hjemme. Og jeg må jo si, at hvis utblåsninger her på forumet sparer kommende fedre og søsken for masse "trøbbel", så kan folk bare klage i vei alt de orker, hehe ;-)

 

Jeg håper og tror at de fleste av disse damene prøver å holde en positiv innstilling i hverdagen forøvrig, men at det gjør godt å lufte frustrasjonene. Jeg er en av de som stenger alt inni meg, men så blir jeg jo også en tikkende bombe... :-| Inntil videre har den bomben smelt av mot ukjente (folk som har det så travelt at de nesten dytter meg ned trapper, eller på død og liv skal trenge seg foran meg på bussen etc). Når jeg evt kommer dithen at jeg merker det kan gå utover de hjemme, så vil nok også jeg bruke forumene her til å få ut frustrasjoner. Det er SÅ mye bedre, enn å forsure heimen... Syns nå jeg :-)

 

Hvis du er så heldig at du ikke noengang i løpet av hele svangerskapet ditt føler deg LITT frustrert over et eller annet, så skal du bare prise deg lykkelig over det. Da tror jeg du er ganske unik ;-)

 

Lykke til videre til deg og alle de andre !

Skrevet

Jeg blir faktisk litt provosert over denne uttalelsen. Nå skal det sies at jeg er søsteren til Hengebuksvinet, og tro meg, mine bekkenplager som også holder meg våken om nettene fordi det verker så jævelig, som hindrer meg i å bevege meg noe særlig og rett og slett har tvunget meg til å bli stillesittende og passiv når jeg vanligvis er aktiv og initiativrik, er rett og slett peanøtter i forhold til hennes plager med bekkenet, prolaps og 3 barn hvorav ett som ikke går ennå og krever en del bæring.

Når man går slik i flere måneder, og da i tillegg får smerter som man føler ikke fører til noe der og da, så synes jeg for pokker det må være lov å ventilere!

 

Jeg er førstegangsfødende, og det går på min mentale helse at jeg ikke kan bevege meg slik jeg pleier. At bare det å vaske babyklær, som jeg gjorde i går, fører til at jeg får en dårlig natt og at dagen i dag blir tilbragt på sofaen pga isjaslignende smerter som iler i beinet. Selvfølgelig er det fantastisk å få barn, og dette har ikke noe med "barnet i magen under hjertet sitt" å gjøre. Det har noe med at enkelte kvinner faktisk ikke er så selvoppofrende lenger at de er villig til å miste seg selv fullstendig for barn og hjem. Jeg vil være frisk! Jeg har vondt! Det går ut over humøret. Hvorfor skal jeg ikke, anonym som jeg er, få lov til å skrive det på et forum der det garantert er folk som vet NØYAKTIG hva jeg snakker om?

Skrevet

Godt skrevet, underveis.dk. Jeg har hatt svangerskap der jeg har vært i utrolig god form, helt frisk og uten plager, og da er det klart at man ikke trenger klage. Svangerskap er forskjellige, og når det virkelig butter mot og man får alle mulige plager, og i tillegg har barn, mann, hus og jobb, da har man faktisk ganske mye å stri med. Godt å få luftet ut det negative her, og dele det positive med familien. Jeg tenker at det forebygger depresjoner å få syte, klage og blåse ut her. Dersom man går å bærer på alt alene vokser det gjerne, og vi vil jo ha energi og humør og ikke minst omsorgsevne igjen til babyen når den kommer.

Lykke til alle sammen!

Skrevet

jeg syter å klager så mye jeg føler for. jeg har hatt en tøff graviditet, og hadde du opplevd det jeg har gjort så hadde du mest sannsynlig syti like mye sjøl!!! heldigvis har ting snudd for meg og jeg har det mye bedre, men jeg har full forståelse for andre som sliter. er det noengang i livet vi jenter har mulighet til og få omtaanke og syte litt til hverandre så må det vel være nå? jeg begynner og være dritt lei a å være gravid, og det er normalt ¨år det er 3uker igjen, det er fint og et sunnhetstegn at jeg vil ha ut ungen vel??? hadde det vært motsatt hadde det vært noe galt,,, mitt råd er syt i vei så mye dere vil jenter,,, det og møte andre som har det på sammme måte gir styrke, og det trenger vi når vi snart skal være spedbarnsmødre!!! jeg hadde en litt rosenrød tanke om å være gravid før jeg ble det, og mye pga at andre ikke fortalte om det som kunne være vanskelig,,for vi skal jo være super kvinner nå i år 2009,,men jeg fikk et sjokk da jeg ble deprimert isteden for superlykkelig som det bilde jeg hadde av de gravide,,, i tilegg flytta jeg og sambo fra hverandre,,, det var jo stikk motsatt av alt jeg trodde,, vi prøver og ordne opp nå, men jeg skal være den første til å innrømme og fortelle at det og være gravid er ikke bare supert nei!!!!!

Skrevet

Du klager jo over all klaginga? Haha, ironisk :P

Skrevet

Helt enig med deg gr8shag!!

 

Men så er alle seg selv nærmest hele tiden, særlig når man er gravid tror jeg. en graviditet er heldigvis bare 9 mnd, og å forvente at de skal være rosenrøde er ikke så smart. Da blir man vel bare dobbelt så oppgitt. Selv om vi er kvinner av 2009 som ikke vil være syke ogsåvidere (som noen skrev over her). En graviditet påvirker!!!

 

 

Skrevet

Enig med at det er så mye sutring her inne!!!! Skulle hatt en egen "sutre-tråd", slik at vi andre som også sliter i svangerskapet eller ikke har plager slipper å forholde oss til alt det negative. Hva med å chatte med hverandre, dere som sliter så veldig???? Eller, er det mest et behov for å meddele flest mulig hvor fælt dere har det?

Skrevet

nå er jo alle forskjellige og som sagt tidligere i tråden er vel dette et sted man har mulighet til å lufte frustrasjon og vanskelige spm nå helt på slutten.

 

Jeg syns ikke det er så mye sutring jeg, mange er jo helt på slutten siden dette er 3.tri og når man går med falkse alarmer o.l. er det faktisk utrolig tøft for de det gjelder. Mange som slipper dette og andre plager men det er nok heller unntaket at man går helt smertefritt igjen siste ukene?!

 

Jeg har det generelt fint med å gå gravid, men er uansett uendelig drittlei nå på slutten og de fysiske plagene gjør at alt blir helt svart til tider, legen min sa at det var meget forståelig og at mange hadde det direkte tungt med å gå gravide på slutten. Det er noe man ikke bør fleipe med og det er ikke riktig at alle skal ha en fasade som ser ut til at man er superfrisk og lykkelig gravid hele tiden. Så la nå de som sutrer og klager få lov til det da!! det er nok av andre innlegg om helt alminnelige ting også så hopp over trådene om de som har det tøft da vel :)

Skrevet

Er det ikke bare til å la være å lese " klageinnleggene" da?? Det er jo opp til en hver hva man ønsker å lese! Jeg selv sluker alt og synes det er helt topp å lese om at jeg ikke er helt alene med problemene mine!

Skrevet

jeg har sutret meg og klaget masse her inne di siste ukene. og det dere ikke gidder å høre det kan dere bare la være å lese. jeg har ikke behov for å tynge min mann med enda flere gravid ting fordi jeg gjør det her.

flott at du trådstarter har et fint svangerskap hvor det meste er bra, men som det blir sagt her er det mange med store plager som ikke fører noen vei. jeg gråter snart av smerter på nettene pga carpal t.syndrom. det er så vondt nå at bare å røre en finger får meg til å vrenge meg av smerte. og det tømmer meg fullstendig for krefter og humør. og om du har så lite forståelse for at andre trenger å få ut frustrasjonen sin her...ja så finn noe annet å gjøre enn å lese mine innlegg da iallefall for jeg klager uavhengig om hva du eller andre syns.

 

 

Skrevet

Ingenting er vel bedre enn at trådstarter er en av de heldige som har et godt og lykkelig svangerskap og virkelig NYYYTER det å være gravid. Det er en ønskesituasjon.

 

Men, for oss andre som ikke er i samme bås så har vi forum som dette. Her er det meningen at vi skal få spørre om hvorfor slik og sånn skjer, få lette våre hjerter så ofte det behøves for alt som vi føler for å lette oss for, enten det er overstadig lykkefølelse eller bunnløs fortvilelse over det som foregår. Jeg tror at for mange, om ikke alle, så de fleste, kan det å rase fra seg, klage sin nød, skrike ut med tastaturet, forbanne verden og alle i den her inne... det kan faktisk være med på å redde mangt et ekteskap og mange familier. Man blir så inn i hampen irrasjonell, hormonell og ubalansert når man er gravid. Og hvordan takler familien det? Dårlig. De som ikke er gravide skjønner ikke hvordan det er- selv om de har vært der selv.

 

Jeg har prøvd å forklare for min søster når jeg har hatt det slik eller sånn. Får bare kjeft tilbake, så der kan jeg ikke gå. Har ikke noen venninner jeg føler jeg kan lette alt til... annet enn her inne. Min mann synes det er tøft å takle at jeg har det vondt enten fysisk eller psykisk, så da blir det automatisk til at jeg prøver å skåne ham og. Hvor skal jeg da gå? Skal jeg stå midt på gaten og skrike? Vil det hjelpe for å 'skåne' dem som måtte komme til BIM og lese? Ikke søren! Jeg er her inne, har jeg godt eller vondt å komme med så skriver jeg det.

 

For alt jeg vet, kan det være den største trøsten for mine medsøstre å vite at de ikke er de eneste som har samme plagene, sorgene, bekymringene, frustrasjonene og irrasjonelle tanker som jeg har. At det er flere i samme båt kan lette mye mer enn man aner. Å vite at man er normal til tross for sin galskap.

 

Så... hvis du ikke liker klaging, styr unna syteinnleggene. Sil bort det du ikke ønsker å lese om. Det gjør jeg. La oss andre få syte til vi er ferdig med sytingen. Så kan vi beholde freden og roen i hjemmene og skåne samfunnet!

Skrevet

Slutt å åpne sutreinnleggene da vel, det er da masse innlegg her inne som er helt uten klager også!!!

Skrevet

Ganske fantastisk at en som ikke har noe å klage over klarer å starte en tråd for å klage på de som klager... snakk om å kaste stein i glasshus!!!

 

Ser du på førstesiden på 3.trimester så er det som jeg kan se akkurat nå kanskje 3-4 av 50 innlegg som er klage-/sytetråder... Så hva du egentlig mener med myyyye klaging skjønner jeg egentlig ikke...

 

Jeg har hatt ett flott svangerskap og heldigvis sluppet unna de største plagene... men så er det nå en gang slik at man som gravid blir angrepet av noe som heter HORMONER og gjør deg ganske så frustrert og irrasjonell til tider... i tillegg er det faktisk ganske så tungt og slitsomt innimellom nå på slutten. Så la nå de som er hardt angrepet av denne hormonella'en eller de verste svangerskapsplagene få seg en utblåsning innimellom... Så kan jo heller du som er så heldig å ha sluppet unna bare tenke at "så gla jeg er for at det ikke er meg"!

 

Og ja, det er et privilegium å få være gravid og bære frem et barn, det er mye fint ved det og jeg tror de aller fleste nyter enkelte deler av svangerskapet på hver sin måte... Og selvfølgelig er det verdt det! Men få ting her i verden en svart/hvitt, ei heller en graviditet!

 

Jeg har i alle fall i løpet av svangerskapet fått en utrolig respekt for alle verdens mødre... det å "gro en baby" er mye tyngre og mer slitsomt enn jeg noen gang hadde sett for meg... Så alle vordende mødre: en klapp på skuldra til oss! Heldigvis er det snart en fantastisk "premie" i vente :)

Skrevet

Lag dere en tråd over hvor herlig det er å være gravid da :)

 

Jeg er nok heller ikke den som ELSKER å være gravid. Og gleder meg veldig mye til å bli ferdig. Hadde et bra svangerskap forrige gang, men denne gangen har det vært mye plager og jeg føler at det er fint å kunne få støtte fra andre i samme situasjon. Det er vel ikke verre enn at dere kan la være å lese de "syteinnleggene" da.

 

Enig med Smock, vi har en fantastisk premie i vente:) At vi har hatt våre plager før målpassering er det vel ikke noe å lage en stor sak ut av. Men for all del. Flott at det er gravide som ikke føler at graviditeten tar på. Men føler at når en har gått gravid i snart 40 uker så er det lov å blåse ut litt om en vil det.

 

Lykke til alle sammen med fødsel og barseltid:)

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...