Hvor ble det av logikken?

[Anonym bruker]

Det lurer jeg på.

Og nå tenker jeg ikke bare på dette forumet,

men generellt sett.

 

Har folk mistet evnen til å tenke logisk og dra fornuftige

konklusjoner utifra det?

Man har da lært forholdsvis mye i løpet av livet, både på skolebenken

og ved egne erfaringer.

Går alt dette helt i glemmeboka bare sånn helt plutselig?

Det virker som om folk konstant undergraver seg selv, og at man trekker sine egne meninger i tvil med en gang noen sier noe annet.

 

Eks :

Noen har en baby som gråter mye før h*n sovner.. er det farlig?

Så tenker jeg :

Farlig? Vel jeg ville jo ikke ha påstått at det er direkte farlig i de

fleste tilfeller. ( Det finnes selvfølgelig unntak sikkert, men....)

Så :

Har du selv noen gang grått hysterisk?

Får du vondt i hodet?

Vondt i halsen?

Sår i øynene?

Tørst?

Blir du utmattet?

Klarer du å slutte automatisk, eller sovner du til slutt av utmattelse?

 

Nå er det ikke noe speiellt innlegg jeg tenker på,

og jeg er ikke ute etter å "ta" noen, men jeg synes dette er noe som

går igjen hele tiden. Det samme når folk lurer på om det er sunt

å sende barna i barnehagen..

Altså :

Hva liker du best selv?

Å sitte hele dagen sammen med et lite barn,

eller liker du å ha noen venninner å leke med?

Lærer du nye ting av dine venninner?

Er dere på samme nivå mentalt og sosialt sett?

Føler du deg bedre etter en dag med sosialt samvær og hyggelig prat?

 

Er det bare jeg som tenker på denne måten?

Kan liksom ikke forstå at det skal være så vanskelig å tenke logikk

og konsekvenser.

Noen som har synspunkter?

 

[Anonym bruker]

Det har nok med usikkerhet og det å kunne bli vurdert mindre enn perfekt av andre. Ikke at en egentlig ikke vet, men andres mening teller mer, for det er de som vurderer utenfra.

 

Jeg har alltid gjort det som kjennes rett for oss, for det er VI somlever vårt liv og har vår hverdag. Ikke alle klarer det, tror jeg.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Du har nok rett i det.

Folk må på død og liv være perfekte i andres øyne.

Men hvis man tydeligvis er så himla usikker på alt mulig -

og man alltid tviler på seg selv - er det da et sjakktrekk å få ansvaret

for et annet lite menneske?

 

[blond]

Kan vel tenkes at folk blir usikre når de får barn og at det ikke er et grunnleggende trekk ved dem. Det er mer sunt å vise sin usikkerhet og kjenne på den enn å tro at man har alle svarene selv.

[Loglady]

Jeg synes ikke innlegget ditt viser noen større forståelse av logisk tenkning enn de fleste andre innlegg her inne, HI.

Det viser jo kun hvordan du subjektivt resonnerer i forhold til ett og annet.

Når det er sagt, er jeg enig i at mange har lite kondis på å analysere og fullføre tankerekker. Noe osm ofte viser seg i diverse mediadebatter her på berget.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig vil man bli usikker til tider.

Jeg er selv førstegangs-mamma, og lærekurven en bratt!!

 

Men når jeg blir usikker, prøver jeg å tenke logisk, og resonere meg frem til en løsning. Føler meg til tider nesten arrogant fordi jeg ikke hele tiden løper rundt og bekymrer for å ikke skal strekke til.

 

[Anonym bruker]

Å la barnet lille å skrike, er kanskje ikke direkte farlig, men heller ikke gunstig eller bra for den lille

 

Hva skjer når et barn forlates gråtende?

 

* Hjernen flommes over av store mengder stresshormoner. Disse er giftige for nervebanene.

* Nivået av de naturlige opioidene reduseres. Opioider gir følelse av velvære.

* Smertebanene i hjernen aktiveres, akkurat slik som de blir når babyen skades fysisk.

* Babyen risikerer å senere i livet ha økt sårbarhet for depresjon, angstlidelser og andre psykiske og mentale lidelser.

* Energien babyen bruker på å gråte kunne i stedet blitt brukt til vekst og utvikling.

* Du risikerer en tap-tap situasjon: Babyen slutter å tro på verdien av å gi signaler til omverdenen, og du som forelder kan miste troen på dine evner til å lese og respondere på signalene.

 

En baby gråter alltid av en grunn. Babyens språk er gråt, og de gråter for å varsle foreldrene sine om at de trenger dem. Og i motsetning til hva mange tror, har hun ikke evne til å være manipulerende. Denne evnen oppstår tidligst i 5-årsalderen.

 

Årsaker til gråt, kan være tannvondt, sykdom (for eksempel øreverk), sult, avføring i bleia, bleielekkasje, magevondt, separasjonsangst, overstimuli (etter litt for travle dager), mareritt. Ofte ser vi ikke årsaken til gråten der og da, men oppdager den først dagen etterpå.

 

Ikke minst gråter spedbarnet dersom hun ønsket å være sammen med omsorgspersonene sine. En baby er ikke skapt for å være alene. Løsningen er opplagt: Ta babyen din med deg der du er, og la henne alltid føle seg trygg på at du er tilgjengelig.

 

 

 

KILDER:

 

Eisenberger et al (2003): Does rejection hurt? An fMRI study on social exclusion

 

Heim C et al (1997): Persistent changes in corticotropin-releasing factor systems due to early life stress: relationship to the pathophysiology of major depression and post-traumatic stress disorder.

 

Graham YP, et al (1999): The effects of neonatal stress on brain development: Implications for psychopathology

 

Ludington-Hoe SM et al (2002): Infant crying: nature, physiologic consequences, and select interventions.

Dawson, G, et al (2000): The role of early experience in shaping behavioural and brain evelopement and its implication for social policy.

Panksepp J (2005): Why does separation distress hurt?

Margot Sunderland: "The science of parenting."

William og Martha Sears: "The attachment parenting book"

James J McKenna: "Sleeping with your baby"

W. Sears: "The Fussy Baby"

 

http://www.sovlillebaby.com/forlatt.htm