Er det bare jeg som syntes vi gravide er veeeeldig bekymret?

[Lille jente]

Jeg satt akkurat og leste gjennom en del innlegg her på BiM, og tenkte for meg selv; Kanskje jeg rett og slett må ha en pause fra denne siden. Det er så mye frykt ute og går, og ganske mye feilinformasjon.

 

Syntes vi er veldig bekymret for alt, er det selv også. Og syntes ikke det er noe, har jo så lyst å bare nyte svangerskapet.

 

Andre som har det som meg?

[mai^prinsessa]

Jeg er helt enig..

Jeg er ikke så overbekymret selv, men får helt noia av alle de nervevrakene av noen gravide som sitter rundt i landet..

Tror ikke det kan være dumt å ta en pause fra denne siden..

Man må jo inn og lese alt alle skriver, og man blir jo litt påvirket..

Vi må nyte tiden og ikke stresse over alt som kan gå galt!

[Lykke X 4]

Helt enig. Veldig mange bekymrede gravide, meg selv også en gang i blant Men i dette svangerskapet har jeg hittil vært forbløffende lite bekymret.....rart

 

VELDIG mye feilinfo ute og går på BIM, håper ikke folk velger å ta alt som står her som fakta i alle tilfeller

[Turbotrollet & Lille Sprell♂]

Hadde ikke folk oppdaget denne siden, hadde de heller ikke vært så bekymret Tror mange har lett for å "bli med i dragsuget" her inne og bekymre seg over alt!

 

Jeg tar det meste her inne med en klype salt. Har lært meg det etterhvert at man ikke kan stole på alt som står her inne. Alle har jo forskjellige opplevelser av graviditet, men det er ikke dermed sagt at f.eks alle kommer til å oppleve f.eks en SA eller en MA for det

[Silene_Silanum]

Jeg har noen ganger lurt på en ting- er det direkte farlig å gå rundt å bekymre seg? Jeg mener- noen leger oppfordrer for eksempel til nedkutt i steden for totalslutt av røyk om dette er veldig vanskelig- nettopp på grunn av stresset det medfører å slutte (ikke gjør dette om til en røykedebatt nå..)

 

Så- alt stresset det medfører å gå å bekymre seg for alt mulig- kan dette kanskje medføre flere SA og MA??

 

Selv tar jeg det meste med knusende ro...

[mai^prinsessa]

Det sies jo det at det psykiske har mest innvirkning av alt.. Som jordmor sa til meg; stresser du fordi du ikke får tatt deg en røyk, så ta deg heller en røyk om dagen og slapp av.. det gjør faktisk bedre for den lille.. Så det psykiske skal visstnok ha en stoooor innvirkning..

[Fint_Lite]

hehe...ja, endel syntes jeg kanskje bekymrer seg litt for mye her inne...men for de så er det sikkert å viktig å få svar igjenn.

 

Selv har jeg en veldig avslapende holdning og søker heller svar hos legen min i stedet for å spørre her om det er noe. Endel av spørsmålene her syntes jeg en lege burde fått å tatt avgjørelsen som sitter med opplysningene om mor og barn.

 

 

[mai^prinsessa]

det er helt sant.. alle spørsmål burde gå direkte til lege/jordmor..

jeg for min del spør kanskje her, men ringer til jordmor uansett hvilke svar jeg får..

de har all kunnskap, og den RETTE kunnskap

[Pysekatten med 2 i magen:)]

Jeg er helt enig med deg. Selv bekymrer jeg meg lite og bare koser meg med babyen i magen.

 

Må noen ganger le litt av det folk er bekymret for, men det er sikkert ikke godt å være sånn heller. Jeg stoler på kroppen og intuisjonen min. Det har jeg alltid gjort. Tror kanskje flere burde bli flinkere til det enn å høre på alle synsere her inne. Jeg har jo ligget med vondt i magen noen netter og kjent rare ting, men det kommer jo ikke fra der babyen er. Det er jo tarmene og luft og alle forandringer som skjer i hele kroppen. Det er ikke så rent lite vi går gjennom. Jeg har også vært gjennom ass.befr. og hele tiden tenkt at det går som det går. Var ikke plankekjøring men etter positiv test har jeg vært veldig heldig og hatt ett normalt svangerskap.

 

Tror også det ville vært annerledes hvis jeg tidligere hadde opplevd å miste.

 

Det kan virke som mange er usikre og redde for å stole på seg selv. Vi skal jo leve og kose oss, spesielt når vi er gravide.

[♣ Christiane ♣]

Enig,

syns til tider det er fryktelig mye rare og helt unødvendige innlegg her på siden/e.

Har selv vært på forum for assistert befruktning i nesten 2 år( bra side), og var selvfølgelig redd for at ting skulle gå galt de første 12 ukene, når man plutselig får en positiv test etter 6 års prøving, men jeg ble jo nesten nervevrak av å lese på siden for 1 trimester så tok meg en pause.

 

Det blir mye sånt alla:

-hjelp det stikker i lysken, aborterer jeg.

-luft i magen, er det farlig ?

-hvor mange Sa/MA har dere hatt ?

 

Er det rart folk blir nervøse sier jeg bare .

[septemberpiken]

Helt enig! Ofte blir man mer bekymret av å være her inne, så jeg prøver å ikke være her for mye, jeg. Det er klart alle blir bekymret innimellom, men her inne er det mye "skremselspropaganda" ute og går...

[Nøtt]

Er ikke så rart at man er bekymret. For mange er det første svangerskapet, og man lurer på det meste. Noen spørsmål er for pinlige å spørre lege/jordmor om, og da synes jeg det er greit å spørre her. Trist om noen blir mer bekymra av å være på BIM. Jeg er enig i at folk spør om mye rart, men som regel trekker jeg litt på smilebåndet og hopper over de mest ekstreme trådene.

[Kurt]

Jeg er også helt enig. Savner mer offentlig informasjonssider på nett. I slike forum blir det veldig mye overhysteri som smitter over på andre. Når man først har oppdaget siden så er det derimot litt vanskelig å la være lese diskusjonene:) Forumet er vel heller ikke overfylt av sylskarpe individer, ser i hvertfall ikke sånn ut av språkføringen til enkelte...

[missmulatto]

Er veldig enig i det dere sier.

 

Jeg jobber selv som jordmor, og venter nå på nr. 2. Er innom her noen ganger, mest av nysgjerrighet, men kjenner fort at frustrasjonen tar meg.

 

Føler også at det er mange som er veldig bekymret, kanskje i en slik grad at det hverken fysisk eller psykisk er bra for graviditet, helse og trivsel. Men vi er jo så forskjellige, og tenker også at et slikt forum mest tiltrekker seg mennesker som har endel å bære med seg livet, og som kanskje søker likesinnede.

 

Og for ikke å glemme -vi lever i et samfunn hvor mange er veldig opptatt av dette å ha kontroll. Og det som skjer ved graviditet og fødsel er jo akkurat det motsatte. Umulig å ha kontroll på. Føles for mange som at kroppen lever sitt eget liv, og at det er vanskelig å bare bli med på og nyte denne reisen i kroppen, om man blir besatt av å forstå hva som skjer og tolke de tegn og ting man føler.

 

Ønsker alle en et godt og fredfullt svangerskap fyllt av beundring for dette mysteriet det er.

 

 

[Ooops I did it AGAIN]

Er enig i at mange bekymrer seg for mye.. Jeg gjorde det i første svangerskap, og da fantes ikke denne siden;) Hadde masse småblødninger da, og fikk alltid til svar at "om det er en abort så er det ikke noe vi kan gjøre...se det an"..

Ikke hatt noen slike plager denne gangen, og er også mye roligere ifht andre ting. Nurket sparker og gir meg svar på at alt er ok, så da går jeg ut fra at ting er bra:)

 

Jeg tror imidlertid det kan være godt å få lufte tanker og høre andres erfaringer ang svangerskap, det være seg blødninger, bekkenløsning, kynnere osv.. Når en hører at flere sliter med samme problem kan det være at en slutter å bekymre seg så masse om akkurat det.

Men en bør kanskje passe seg for å fortelle om skrekkeksemplene om alt mulig. Tenke seg litt om før en forteller al på nettet. Kan jo skremme vettet av en stakkar som har samme problem;)

[Anita*født*]

Folk bekymrer seg for mye her inne og fokuserer på alle vondter osv,men jeg er da selektiv klarer fint dele inn,selv har jeg nesten ikke plager,bryr meg ikke så mye om alles bekymringer,men synes det er morro lese hva folk venter hvor lenge igjen,og annet....

 

så summa sumarum er det ok være her,

 

 

lykke til jenter

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Jeg blir litt matt når folk påstår det er farlig å bade i badekar, spise egg, gå på fjellet, ta solarium, bruke sminke og gudene vet når man er gravid.

Jordmor sa til meg: lev som vanlig, hør på kroppen når ting gjør vondt og følg matportalens råd om hva du kan spise. Og les på pillepakka før du bruker medisiner. Vanskeligere er det faktisk ikke. Hadde man abortert av å bade i badekar hadde man garantert fått beskjed om det av lege/jordmor.

[Staark]

Dette er mitt andre svangerskap jeg henger her på sidene. Som en over, så tar jeg det meste med "en klype salt", - noe er også god underholdning.

For min del så blir jeg ikke påvirket av skremselspropagandaen her inne, og ingen i RL ville finne på å betegne meg som hysterisk (-til tross for at jeg har blitt kalt det her inne pga salami-avholdenhet). Jeg nyter svangerskapet, og er helt avslappet i hverdagen. Er det noe alvorlig jeg lurer på, så kan jeg godt finne på å slenge ut spørsmålet her, men det betyr ikke at jeg tar svarene like seriøst som fra en lege. Men ofte er det godt med innspill og erfaringer.

 

Jeg ser flere innlegg her inne, som bekrefter at noen kanskje burde lære seg å ikke ta alt for "for god fisk", og at noen ikke har godt av sidene. "SA/MA"-trådene styrer jeg unna, selv om det er realiteten for mange så tror jeg de trådene skremmer mange (spesielt på 1.tri)

 

Synes all feilinformasjonen her inne er skremmende, spesielt når man vet at mange nygravide henger her inne, og sluker all informasjon. En lege/jordmor-moderator hadde vært greit å hatt innimellom, for å rette opp den groveste feilinformasjonen...

[☠Diamanda Galas☠]

enig i at det er mye overhysteri, men mulig noen trenger å skrive det ned her for å føle seg hørt...

 

i mitt første svangerskap var jeg aldri her inne, og bekymret meg ikke noe heller...hørte først om denne siden i permisjonen, 3 uker før fødsel...og da var det også mye hysteri..føder jeg nå???er dette slimproppen??? osv...

 

i mitt andre svangerskap, hadde jeg selv en dårlig følelse pga blødninger...da satte jeg stor pris på å snakke med likesinnede på dette forumet.det endte med ma/sa, og det var litt godt å snakke med noen om det her inne...

 

når jeg da ble gravid igjen, trodde jeg at jeg skulle være skikkelig bekymret...men det ble jeg ikke.fikk sterke symptomer, og følte at alt var iorden hele veien...

 

 

så i endel tilfeller har man grunn til å være bekymret.men det er forskjell på å være bekymret over blødninger, og om man kan spise brødskive m/ gulost;-)

 

[meg & to små vampyrer]

Jeg syns det er veldig kjekt å ha noen å spørre om alle mulige småting jeg evt måtte lure på jeg da.

 

Jeg har en lege (ingen jordmor her) som ikke er noen ekspert på svangerskap og ofte vet jeg mer enn ham. Da er jo ikke han den rette å spørre heller.

 

Og erfaringer fra forrige svangerskap med jordmødre som gir til tider veldig subjektivt formede meninger til svar (både under graviditet og etter fødsel) innbyr ikke akkurat til tillt.

 

Greit at noen leger/jordmødre vet masse, men er ikke slik at alle vet alt man trenger.

[Lille jente]

Godt å høre at det ikke bare er jeg som syntes enkelte er litt hysteriske.

Jeg bor selv i Asia, og har ingen jordmor å foholde meg til. Går bare til lege, og da har vi også litt vanskelig med å forstå hverandre.

Jeg spør litt her inne om ting og tang, for å sammenligne.

MEN jeg leser også en del seriøse bøker om svangerskap, og der får man svar på maaaaaaange av spørsmålene som blir spurt om her inne.

 

Jeg skulle også gjerne sett at en jordmor hadde svart oss av og til her inne. Tror det hadde vært til god hjelp for mange.

 

Ellers nyter jeg svangerskapet, og merker at magen vokser uke for uke. Deilig!