Sukk.....

[Anonym bruker]

Sukk, å leve i en slik familie er ikke enkelt! Nå har jeg og min mann vært gift i 14 år, det er fremdeles konflikter. Jeg er oppriktig glad i mine to stebarn, men de vil aldri bli helt mine. Vi har tre barn sammens, de er selvfølgelig mine på en helt annen måte. De eldste er jo nå blitt store, 19 og 17 år. Våre er alle under 5 år. Det er så vanskelig å skulle leve som en familie (de bor mest hos oss) når jeg ikke kan be dem om noenting. Det er nesten som barnemishandling å regne. Vi er en stor familie, med selvfølgelig mye å gjøre hjemme p.g.a dette. Pappaen vil ikke at de skal ha noen plikter, vår eldste har faktisk mere plikter enn den eldste på 19 år. Jeg klarer snart ikke mere. Er fullstendig klar over at dette er pappaens oppgave, men han svikter. Uansett hva jeg sier og hvordan jeg sier det blir det tatt som kritikk. Men jeg sliter meg jo totalt ut, vil jo bare ha litt hjelp med oppvask, litt støvsuging og lett rydding. Jeg ser på det som helt naturlig? Eller?? Han er forsåvidt flink til å hjelpe, men er jo så enormt mye borte. (p.g.a jobb). Jeg er mest alene på kveldene. hvis jeg prøver å be dem om noe og det ikke passer (gjelder den på 19), da kan den finne på å sverte meg til pappaen, rett og slett lyge til han. Kjenner meg helt matt! Hvordan ta tak i ting? Noen råd? Heldigvis er den andre ikke helt slik. Jeg føler meg dømt til å tape......

 

[*-*]

Det er ikke så godt å si hvordan dere skal ta tak i ting hvis mannen din er så fast bestemt på at de eldste ikke skal hjelpe itl hjemme. Men hvorfor mener han det? Er det ikke vanlig at barn hjelper til hjemme? Og at pliktene øker når de blir eldre? Vi hjalp alltid til hjemme da jeg var liten, og mine to stebarn som er mye yngre enn dine har faste plikter som inkluderer støvsuging og støvtørk i hele huset annenhver fredag. Dette er mannen min og jeg enige om. I tillegg må de jo gå ut med søpla når vi ber om det, ta ut av oppvaskmaskinen osv. Men i praksis fungerer det best med de faste avtalte pliktene, som fredagsvasken før vi kommer hjem fra jobb. De har også ansvar for å legge egne klær til vask så klart, og for å brette og legge rydde inn egne rene klær. Jeg ser for meg at når de blir et stykke opp i tenårene så må de også lære å sette på klesvask og sånne ting selv.

 

Det som er litt vanskelig med store barn på alder med dine stebarn er at de ofte har tett program, er lite hjemme og dermed ikke klarer å overholde faste plikter uten at det fører til krangler og mas. Men likevel er det jo helt naturlig at alle hjelper til hjemme. De er nesten voksne og dere har små barn også. Jeg mener at det ville være helt naturlig at de noen ganger i måneden tok sin del av husvasken, at de rydder ut av oppvaskmaskinen når de kommer hjem først og ser det er fullt, og at de helt og holdent vasker og rydder egen klær hvis det er forenlig med familiens vaskelogistikk ( de kan jo evt få enge vaskedager). Dette tror jeg alle familier med så mange barn i alle aldre er nødt til å ta tak i, ikke bare de med stebarn.

 

Hvis mannen din virkelig er så i mot dette, så ville jeg rett og slett bestilt en time på familievernkontor eller hos en terapeut for at dere to skal diskutere forholdene i familien. Det kommer jo ikke til å bli noe bedre, og hvis du sliter deg helt ut så vil det gå utover hele familien. I verste fall så ender dere med å gå fra hverandre, og det er krise for alle. Det er helt åpenbart at dere må endre noe her, og dere er nødt til å bli enige om noe slik at dere tar et felles standpunkt overfor barna. Dere får bare fortelle dem at dere sliter dere ut, og at alle er nødt til å hjelpe til som i alle andre familier.

Det eneste alternativet må være at dere skaffer dere full vaskehjelp, og at de store barna får egen skittentøyskurv som du boikotter konsekvent.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er den dårlige samvittigheten som enda sitter sterkt i han. Han valgte jo å gå fra mammaen deres, slik at det "lykkelige" familielivet ble ødelagt. Derfor er det om å gjøre å la dem få bestemme det meste helt selv. Ja, jeg har sterkt vurdert familierådgivning!

Hi