Skuffet over mannen min :-(

[Anonym bruker]

Først, la meg bare si at jeg ikke har skrevet klageinnlegg over min bedre halvdel før.

Og at han stort sett er snill og grei, men av og til får han noen sinnsyke egotripper.

Han er ikke den typen mann som drikker seg full hver helg og ikke tar ansvar for barna sine, han er i stand til både å skifte bleier og vaske hus.

Men jobben hans, den er hellig den!

 

I går ble barnet vårt syk. H*n kastet opp noen ganger i går og i natt, men var veldig frisk og pigg i morgest.

Jeg tok derfor med meg barnet ut for å handle, vi bor ca en halvtime unna butikken.

 

I det vi var på vei inn, ble vesle dårlig igjen og kastet opp, så jeg tok barnet med inn i bilen igjen for å dra hjem.

I det jeg er på vei til å kjøre, kaster barnet opp over hele bilen og jeg tørker opp, og setter meg inn igjen for å starte motoren.

Men nei, bilen var død! Den ville ikke starte igjen!

I baksetet satt mini dekket av spy, ute snødde det og bilen startet ikke.

Neivel, tenkte jeg, fant frem startkablene og spurte mannen i bilen ved siden av meg om han kunne låne meg litt strøm.

Han var bilmekaniker viste det seg og hadde en hurtigstarter i bilen sin, så dette skulle ikke være noe problem.

Men bilen ville ikke starte. Mekanikeren konstanterte kortslutning i batteriet, og da var det ikke noe å gjøre der og da.

 

Det var da pokker til uflaks, spysyk unge i bilen, bil som ikke vil starte, bikkjekaldt og eldste måtte hentes i barnehagen.

Ringte rundt til alle jeg kjenner i området, men siden dette var på dagtid så var alle på jobb.

Fortvilelsen bygget seg opp.

Så ringte jeg mannen min mens jeg gråt, om han kunne komme fra jobben og kjøre oss hjem? Nei. Jammen, det er krise her, du må hjelpe meg, ingen andre kan! Nei, det er helt Texas på jobben, jeg kan ikke gå. Jammen, hva skal jeg gjøre da? Ta bussen vel.

Jeg satte meg ned i snøen og gråt. Irrasjonelt og teit, javel, men frustrasjonen bygget seg opp fordi han ikke kom. Ikke ville komme engang!

Enden på visa (bokstavelig talt) ble taxi hjem til en ublu sum.

Men det får bare være. Det som plager meg er at mannen ikke så alvoret i situasjonen, ikke brydde seg engang!

 

Nå er han sur og mener jeg ikke elsker ham fordi jeg kalte han en egoist da han satte jobben over familien.

 

Jeg gruer meg til han kommer hjem, stemningen vil ikke være god i dag :-(

 

[lillebøllaspringmadrass]

Off da:( skjønner godt du er skuffa!! Mannen min driver eget firma og har mange og ofte viktige møter. Men hadde jeg ringt han ang en sånn situasjon hadde han alltid kommet hjem så fort han klarte! Han hadde dratt rett fra hvilket som helst møte.

[Anonym bruker]

Men herregud, mange har en så viktig jobb at dem heller ikke bare kan gå i arbeidstiden. Kan være din mann hadde det slik i dag. Det er jo ikke hans problem eller feil. At en må ta buss, taxi i nødtilfeller er jo ingen problem i det hele tatt.

 

Syns dette er et helt unødvendig syte innlegg, er jo ingenting å syte om. Må spare oss slik dritt som dette altså og heller gå i deg selv.

[Anonym bruker]

Takk for støtte :-)

Jeg forventer meg masse pepper her av damer som mener jeg aldri skulle dratt på butikken (lille var jo fin i morgest og vi trenger påfyll av mat i huset) og at jeg skulle skaffet taxi med engang i stedet for å ringe mannen min og be han dra fra jobben.

Men hele turen av jo unødvendig, det ble ikke handlet noe mat i dag. Jeg har såpass vett i kroppen at jeg ikke tar med meg en nyspydd og utspydd unge inn i en butikk! :-)

 

Men det er en kjip middag for oss friske her i huset, alt vi har er tørre brødskiver og leverpostei.

 

HI

[Anonym bruker]

For det første; han har ikke en viktig jobb. Han liker jobben sin, men er ikke uunnværlig.

For det andre; ville du hatt en utspydd unge på bussen? Og tror du at taxisjåføren som kjørte oss hjem var så veldig glad for at passasjerene var full av spy (kom spy på meg også)?

For det tredje; her kan man skrive om hva man vil. Les teksten helt øverst under forumet.

For det fjerde; karmaen kommer og biter deg i rompa.

 

HI

[Anonym bruker]

Hadde nok reagert som deg.

I slike tillfeller forventer man at mannen skal stille opp. Hadde vært noe annet om han hadde en jobb der han absolutt IKKE kunne stikke av i fra, men det var det jo ikke snakk om i dette tillfellet..

Klart man prioriterer familien fremfor jobb? Spesielt når barna er syke.

Dette var jo et "krisetillfelle". ..

Synes dette vart dårlig gjort av mannn din ja.

Mannen min hadde kommet med en gang, uten noe om og men...

[Anonym bruker]

Ja, jeg håpet jo på det... og jeg ringte rundt til alle andre før jeg ringte ham.

 

Og jeg blir skikkelig irritert, jeg måtte engang dra fra jobben min for å gi ham mine bilnøkler siden han hadde rota bort sine egne og det var heeelt greit for ham at jeg måtte dra selv om det var ganske Texas på jobben min.

Men å returnere tjenesten den dagen jeg står der med en syk unge og død bil midt på vinteren, det går ikke an!

 

Grrrrr.

 

HI