Gå til innhold

burde være glad, men det gjør bare så vondt...


Anbefalte innlegg

Skrevet

En av mine (blir bare flere og flere) gravide venninner har nå født.. Og fått en nydelig liten sønn..

 

Så da måtte jeg jo dra på barselbesøk da :) Å det er jo så koselig..

 

Å det å holde denne lille bylten som er så liten og sårbar, det er en så utrolig følelse.. Samtidig så er det veldig vondt :(

 

Jeg skulle så gjerne ønske at det var jeg som hadde en liten bylt i mine armer, som jeg ikke måtte levere tilbake etter 10min...

 

Så er det å prøve å ikke overøse sambo med mine barneønsker da... Å det er absolutt ikke lett, men jeg klarer liksom ikke å la være heller da!! Jeg vet jo hvor han står hen, han vil ikke ha barn på 3-4år hvertfall, å det er jo ikke lenge egentlig, men alikevel så er det UTROLIG lenge å gå å vente!! *smådeppa*

 

Noen som har noen forslag til å prøve å gjøre ventetiden litt lettere i det minste?

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei..

Skjønner godt hva du mener, har det sånn jeg å..

Sambo har IKKE lyst på barn overalt i verden..

Og flere rundt oss får barn like ofte som andre skifter sokker...:S

Og det er ganske slitsomt..

Jeg prøver å prate med han, men det er ikke mye hjelp i.. Han sier han hører på hva jeg sier, men han bare lokker øra :/

 

Så hvis jeg skulle bli gravid nå så er jeg klar for å bli alenemor..

Han vil ikke og jeg vil ikke ta abort..

Men vi får se..

 

Håper det ordner seg for deg :)

Skrevet

Det er trist... Håper det ordner seg for deg også, kjedelig med dissa gubbene som aldri ser ut til å bli ferdig med "ungdomslivet"!

  • 2 uker senere...
Skrevet

Hei der! Jeg har ikke noen gode svar dessverre... Men du skrev at de gubbene ikke ble ferdig med "ungdomslivet" og da tenkte jeg, neeiii... det er nok ikke bare der det ligger. Iallefall ikke for oss. Jeg har en gutt fra før, så vi har levd et familieliv i 7 år vi, og det har aldri vært et problem. Men min sambo vil heller ikke at vi skal ha nå, enda... Jeg tror det handler mer om en usikkerhet for det å selv bli far. Redd for å ikke bli god nok, redd for NOE iallefall. Jeg tror illefall ikke det er ungdomslivet som stopper oss. For det har vi lagt på hylla for lengst..

Skrevet

Det er forsåvidt sant, jeg tror nok kanskje det er usikkerheten jeg å forsåvidt, å derfor føler jeg at sambo klamrer seg fast til det livet han har med hud og hår for å slippe å hoppe ut i noe som er totalt nytt og ukjent... Men, det vet jeg jo forsåvidt ikke da..

 

 

Prøver å prate med sambo litt om barn, men jeg må ta meg i nakkeskinnet for å ikke bli for ivrig, også blir jeg bare lei meg når jeg ikke får de svarene jeg håper på (men som jeg vet kommer)..

 

 

  • 3 uker senere...
Skrevet

Hei....been there done that!!!

Vi har vært sammen i 14 år til sommeren,vi giftet oss for 3år siden til sommeren og kanskje i 8 av de årene har jeg hatt lyst på barn.Han har alltid sagt vet ikke og jeg vil ikke ha barn,i alle år....han var rett og slett usikker og litt redd tror jeg..blandt annet.

Men jeg vet ikke hva som plutselig gjorde det om det var snakkinga,masinga,fortvilelsen eller hva.Jeg har hele tiden vært veldig klar på at jeg ikke vil ha med hvem som helst og at det er han som er mannen i mitt liv,at det var han jeg ville ha barn med ellers hadde jeg ikke vært her.Vet ikke om han plutselig forstod at for meg var det viktig og neste steg iforhold til forholdet og giftemålet,Men tilslutt kom han å sa...hvorfor ikke...vi prøver så får vi se hva som skjer.Skjer det så skjer det.

Jeg blir 35 i år vi er i 14 uke,på fredag var vi på UL og han var overbegeistret for det lille livet som snurret og spratt rundt inni der..han har sett mer på bildene enn meg og stryker meg på magen stadig vekk.Vær tålmodige jenter...gutta trenger mer tid enn oss...de bare er sånn,jeg tror ikke de er redd for å miste guttetida si....men de er generellt mer usikre for nye ting,ansvaret og alt det som hører med,det er skumle saker...Å jeg tror at hadde de ikke villet ha innerst inne eller ikke sammen med dere,så hadde de gått.Det har jeg også hørt.Men når de først bestemmer seg for ja,så er det de som blir verdens beste fedre,det er jeg 100 % sikker på...en venninne av meg sa en gang,smarte jenter får det som de vil.....og er man tålmodig å venter....så går det fint.Vi jenter er litt sånn at vil vi ha så vil vi ha det NÅ og ferdig med det.Tålmodighet jenter,det lønner seg.Lykke til...:-) håper det ordner seg for dere også..:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...